tag:blogger.com,1999:blog-66538359939866463802023-12-25T22:48:40.309+01:00once upon a timeEi bok er ein trufast ven, sjølv om den vender deg ryggen
- velkommen til min bokblogg -Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.comBlogger527125tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-90163957716290055612013-11-18T19:00:00.000+01:002013-11-18T19:00:21.937+01:00Farvel blogg<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Farvel kjære blogg, som eg har haldt på med i over to år. Ja, det er trist. Eg skal ta farvel med bloggen og designet. Kjem til å sakne mønstereti bakgrunnen veldig, og blogger er veldig oversiktigleg. Likevle må eg slutte. Slik er det. Eller eg må ikkje, men eg skal Eg skal slutte å blogge her. På denne bloggen er det no 528 innlegg, som eg har skrive sidan 2. februar 2011. Det er ein del. Flesteparten er bokmeldingar av ulike bøker, alt frå Kate Morton til J. K. Rowling, alt frå Val McDermid til Rachel Coker som folk nesten ikkje har høyrt om. No seier eg farvel til denne bloggen<br />
<br />
OG seier hei til ein ny.<br />
<br />
Eg skifter bloggplattform. Yes, <i>Once Upon A Time </i>held farm på Wordpress med nytt design go ny platform. Eg har importer innlegg frå denne bloggen til den nye. Men ein ting er det lurt å vere obs på. Nettadressa er endra. Det heiter ikkje lenger bokverdami, men maileneles. Og det er på Wordpress.<br />
<br />
De nye bloggen blir publisert i denne augeblink, og ved å trykke på lenka under kjem de til sida:<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<b><a href="http://maileneles.wordpress.com/"><span style="font-size: x-large;">http://maileneles.wordpress.com/</span></a></b></div>
</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-64760509300665285842013-11-13T20:37:00.002+01:002013-11-13T20:37:45.809+01:00Bok: Ekornene i Central Park er triste på Mandager<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<a href="http://www.bazarforlag.no/Document/Article/6460_PressMaterial1.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJmrvAWWrsx5VAws7cQvqDnpXw7489ykcrPkqOE5PIqEwtW5ummDaFQ7xNPd6bYbwlzHvPNTDB5auHFgEDjJoprKzJUs6hzSaqR3Gzu3WL3VtrbS8rh8UkL3VpVUdFZSqIFdvEVifRoPE/s400/6460_PressMaterial1.jpg" width="318" /></a><span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN">No har eg lese
ferdig den foreløpig siste boka i Katherine Pancols serie om den franske</span></b><span lang="NO-NYN">
<b>kvinna</b> Joséphine. No har det kome så langt at det er vanskeleg å lage ein
omtale utan å røpe for mykje, men eg har i alle fall skrive ned baksideteksten,
som òg er ein del av boka. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div style="border: solid windowtext 1.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-element: para-border-div; padding: 1.0pt 4.0pt 1.0pt 4.0pt;">
<div class="MsoNormal" style="border: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 1.0pt 4.0pt 1.0pt 4.0pt; padding: 0cm;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">Noen ganger leker livet gjemsel.<o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="border: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 1.0pt 4.0pt 1.0pt 4.0pt; padding: 0cm;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">Det gjemmer edelstener og diamanter og kostbare gaver i gamle skur,
under en brukt bussbillett, bak ukjente blikk på trikken.<o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="border: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 1.0pt 4.0pt 1.0pt 4.0pt; padding: 0cm;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">Det som er viktig er detaljene. Detaljer er akkurat som de småsteinene
som viser veien hjem. brutale og travle mennesker, de som møter livet med
boksehansker og knuser småstein under aggressive skohæler, mister sansen for
detaljer. de tror de kaster bort tiden når de bøyer seg ned og betrakter en
mynt, et gresstrå, en manns skjelvende hånd.<o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="border: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 1.0pt 4.0pt 1.0pt 4.0pt; padding: 0cm;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">Men den som bøyer seg, kan stoppe tiden og bli var de vakre diamantene
i en fremmeds skjelvende hånd.<o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="border: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 1.0pt 4.0pt 1.0pt 4.0pt; padding: 0cm;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN"><span style="font-family: inherit;">Og livet blir aldri mer trist. Verken på lørdag eller søndag eller
mandag.<o:p></o:p></span></span></i></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Det beste med bok tre i serien er dei korte
avsnitta</span></b><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">. I
tillegg synes eg at den autorale synsvinkelen er fordelt på ein veldig bra
måte. Ein blir på ein måte endå betre kjent med alle karakterane, og utviklinga
skjer med stormskritt her. Det er 807 sider med kvardagsdramatikk.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hendingane i boka føregår i alt frå Paris til
London til New York. Kjærleiken er sentral, men ikkje dominerande.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Det beste med Katherine Pancols bøker er den
lite overforklarande forteljarstilen. den er</span></b><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> <b>meir</b> essayisitisk. Med det meiner eg undrande
og reflekterande. Gjennom denne måten å skrive på set ho i gong lesarane sine
tankar rundt dei ulike temaa. Det er kanskje difor bøkene er så lette å falle
for, rett og slett fordi dei ikkje er tanketomme kjærleikshistorier. I tillegg
er det ikkje berre kjærleikshistorier mellom menn og kvinner i denne boka, men
den viser òg kjærleiken mellom foreldre og barn, veninner og søsken. Boka gir
tankevekkande innblikk i ulike relasjonar. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Kva har ei veninne å seie?</span></b><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> Kva har sjølvtillit å seie? Går
det an å leggje bak seg barndommen og leve vidare, eller må ein leve med det?
Korleis skal ein leve livet? Skal ein vere ambisiøs og brøyte seg fram og gjere
det ein vil, eller skal ein føye seg etter andre? Det er så utruleg mange
spørsmål i boka, og den er så full av gode sitat at skulle eg ha notert all
ville eg ha brukt eit år på å lese boka. Eg synes nesten at berre første linje
i baksideteksten opnar for refleksjonar av tusen ulike slag. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Noen ganger leker livet gjemsel</i>. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Ein skulle kanskje tru at karakterane var lite
truverdige i slike bøker</span></b><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">. Dei er truverdige, på grunn av relasjonane og karakterane viser
sterke og svake sider ved kvarandre, gjennom måten dei samhandlar på.
Forventningar er eit godt ord for å beskrive det. I sosiologisk samanheng blir
forventningar definert som: Oppfatningar av korleis ein bør oppføre seg og
korleis samhandling bør føregå. Dette er ein viktig del av boka. Karakterane
sine forventningar til kvarandre og til seg sjølve gir sterke og svake sider
til kvarandre, og her hjelper òg den autorale synsvinkelen, ved at ein veit kva
alle forventar av seg sjølv og dei rundt. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Hortense er akkurat som i dei andre bøkene ein
viktig karakter</span></b><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">.
Eg må seie at eg ser litt opp til henne på grunn av den ambisiøse veremåten og
sjølvtilliten. Det skal utruleg mykje til for at ho mister trua på seg sjølv,
men likevel utruleg lite. Ho brøyter seg fram og vil vise igjen overalt. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">A shining star</i>. Samstundes er ho lite
klar over sine eigne kjensler, og på mange måtar er ho umenneskeleg. Ho stenger
ute alle kjensler som kan verke negativt og er redd for å overgi seg. Ho må
vere uavhengig. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Boka vart litt langtrukken</span></b><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">. Den kjente eg veldig på medan eg
las. Det gjekk lang tid frå eg las den første sida til den siste sida, og eg
blanda av og til saman handlinga med det som skjedde i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Skilpaddens langsomme vals</i> fordi det meste verka så lenge sidan.
Likevel gjekk slutten fort, og eg skulle no ønske at det var endå fleire sider,
for eg vil ikkje vere ferdig. Eg kjenner meg ikkje klar til å ta farvel med
desse fantastiske karakterane eg har hatt i livet mitt den siste månaden. Då eg
skreiv om dei norske ungdomsromanane, skreiv eg at det var akkurat som om du
berre følgde etter ein person, ikkje som om du var personen, at dei berre gav
eit inntrykk av overvaking. Desse bøkene er det motsette. Eg føler at eg er i
Paris, at eg er i London, at eg er i New York. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: inherit;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Fotnotane nedst på sidene</span></b><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> var òg veldig distraherande. Dei
skulle referere til dei andre bøkene, når det var snakk om handling frå dei.
Likevel fekk eg ikkje med meg fotnoten, men berre at det sto noko med lita
skrift nedst på sida, og då <i style="mso-bidi-font-style: normal;">måtte </i>eg
sjå etter det vesle teiknet på sida, for å ikkje irritere livet av meg.
Fotnotar er noko som eg ikkje liker i det heile, men det er meg. Det har
eigentleg ikkje mykje å seie for den litterære kvaliteten på boka. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: inherit;">Forresten, nokon som veit om det skal komme
fleire bøker i serien?</span></span></b><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: inherit;"> Det er eg veldig usikker på. Eg har veldig lyst til at det skal vere
slutt no, fordi det var ein fin og verdig avslutning, samstundes som eg gjerne
vil lese meir om Joséphine, Hortense, Zoe og dei andre folka frå bøkene til
Pancol. </span><o:p></o:p></span></div>
<!--EndFragment-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--></div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-6470412668836318802013-11-12T19:15:00.002+01:002013-11-12T21:24:15.437+01:00Synet til ei ungdomsjente på ungdomsromanar<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Sidan eg reknar med at eg no ikkje kjem til å lese fleire ungdomsromanar før 2013 er slutt, tenkte eg å skrive eit lite innlegg om dei eg har lese i år. Eg har til saman lese åtte ungdomsromanar i 2013, men tek ikkje med <i>Verten </i>i dette innlegget, sidan den boka òg går under sjangeren Science Fiction. Resten er veldig aktuelle i innlegget mitt. Hovudpoenget med å skrive eit innlegg om trenden i norske ungdomsromanar, er å få fram mitt syn på dei. Eg er i målgruppa, sjølv om eg er i overkant interessert i bøker og allereie har lese mykje litteratur som er rekna på vaksne.<br />
<br />
Det er noko som går igjen i mange av ungdomsromane. Ein skulle kanskje tru at dei var litt unike og at forfattarane prøvde å komme fram til det som verkeleg skiljar seg ut. Eg sit igjen med eit inntrykk av at dei tenkjer veldig likt og at det er bra ein har ungdomsromanar innanfor sjangaren fantasy, for det skapar då i alle fall litt mangfald.<br />
<br />
Ungdomsromanane eg har lese dette året, og som eg går ut frå når eg skriv dette innlegget er:<br />
<br />
<ul style="text-align: left;">
<li>Berg, Sunniva Relling: <i>Beina i gitaren</i></li>
<li>Johansen, Eldrid: <i>Charliblogg</i></li>
<li>Lier, Stein Morten: <i>Roookie</i></li>
<li>Mæhle, Lars: <i>Fuck off I love you</i></li>
<li>Munch, Charlotte Glaser: <i>Alt jeg vil er å kysse deg</i></li>
<li>Stranger, Simon: <i>Barsakh</i></li>
<li>Stranger, Simon: <i>Verdensredderne</i></li>
</ul>
<br />
Det første som kjenneteiknar alle desse er at det skjer i det verkelege i livet. Det er gjenkjennelege hendingar og situasjonar og handlar om kvardagen til norske ungdommar. Kjenslene og meiningane som er med, går òg igjen i samfunnet. Det er litt reality-preg over alt, berre av betre kvalitet. Ingen av bøkene går under gruppa fantasy, og kanskje er det difor vanskeleg å få ungdommar til å lese bøkene òg? Det skal mykje til å leve seg skikkeleg inn i nokre av desse bøkene, og det er vanskeleg å flykte frå røynda i Noreg og over til noko anna. Det kjennest mest som om ein følgjer etter ein person i den same verda som ein lever i sjølv. Høyres litt negativt ut, men det er ikkje berre negativt. Det er noko eg vil kalle eit sjangertrekk.<br />
<br />
Noko anna som går igjen er at alle bøkene utanom <i>Charliblogg</i> er på under tohundre sider. Det er korte kapittel og alt er skrive i første person. Ofte kan kapitla berre gå over ei halv side med delsetningar, utan at det skjer veldig mykje. Forfattarane pressar veldig mykje handling inn på få sider og endå færre kapittel. Dette gjer at språket til tider er veldig "tett" og handlinga går fort fram, utan at lesaren er heilt klar for det som kjem. Mange gonger er det berre små bruddstykke frå liva til hovudpersonen. Det er akkurat som om forfattaren somme gonger har for få sider i forhold til tidsspennet. Sjølv om ein ikkje skal overforklare og sjølv om ein skal gi rom for refleksjon, trur eg det nokre gonger kan vere sunt å putte inn fleire ord og setningar og litt meir utfylland, eventuelt korte ned på tidsspennet i romanen. Eg merkar nokre gonger at eg synes det blir alt for kort.<br />
<br />
Noko dei likevel skal ha stor ære for, er å setje viktige saker på dagsordenen. Simom Stranger til dømes har skrive om saker som menneskehandel, båtflyktningar, spisevegring og slavearbeid. Gjennom to romanar om Emilie, får ein meir kunnskap om forskjellige tema som ein ikkje alltid ser nyheiter om på Dagsrevyen. Personleg likte eg best <i>Barsakh</i> om Samuel som flykta i båt frå Afrika til Kanariøyene, for å få eit nytt og betre liv i Europa. Emilie er på Ferie på Gran Carnaria med familien og møter Samuel etter at han har vore fleire døgn i ein liten båt saman med mange andre flyktningar. Dette har me sett at er eit aktuelt tema, og det gir kunnskap til ungdommar om jamnaldrande i verda, som lever eit liv i stor kontrast til vårt. Noko anna eg kan rose Stranger for er kontrastane han legg inn i boka. Samuel er svolten og vil ha så mykje mat som mogleg, medan Emilie har spisevegring. Når han spør kvifor ho et så lite, forstår ein kor absurd det er at me slit med at folk et for mykje eller for lite, når me har god tilgang på mat, medan i andre delar av verda må dei ta det dei får.<br />
<br />
Sunniva Relling Berg rører òg eit viktig tema i <i>Beina i gitaren</i>. Kva er det som betyr noko? Er alt likegyldig? Dette er tankar mange ungdommar kanskje tenkjer på, at alt er det same, ingenting betyr noko. Gjennom Bo, ei opprørsk tenåringsjente, får me sjå på desse tankane. Mæhle har skrive om gruppepress og Johansen om mobbing og blogging. På denne måten når dei inn til ungdommar som kan kjennes seg igjen i det. Stein Morten Lier har med facebook og sosiale media i si bok, som kanskje er meir for ungdomstrinnet enn for dei som er litt eldre. Den er veldig enkel, men handlar likevel om ein "pedo" (som dei så fint kallar i det i boka) som gjennom Facebook går kontakt med offer, helst jenter. Munch er kanskje den personen med den mest overfladiske boka, sjølv om ho er borti temaet flytting frå heimstaden og foreldrekonflikt. Likevel er forelsking ikkje veldig djupt, men eg trur boka kan vere underhaldande for dei som vil lese litt "lett" litteratur, men refleksjonar er det lite av. Dette gjelder òg den første ungdomsboka hennar <i>Nødinngang</i>, som berre omfatta nattklubb, sex, gutar og forelsking.<br />
<br />
Men så er det desse klisjeane. Det er alltid eit mareritt å flytte! ALLTID er det mobbarar på den nye plassen. Familien er plagsom. Og det at ALLE blir forelska. Særleg i <i>Charliblogg</i> er det klisj\ear. Stå framfor den nye klassen å presentere seg og seie noko dumt som dei nye klassekameratane ler av. Mora er heilt forferdeleg og diskuterer ikkje ein gong om det er nødvendig å flytte på seg. Dei nye klassekameratane mobbar Charli. Ho har ingen venner. Dette går framleis igjen, sjølv om eg merkar at det er overraskande lite klisjèar i dei andre bøkene. Eg hadde trudd at det var endå flere karakterar som var sett på spissen og at det var endå fleire hendingar som ALLTID er med i ungdomsromanar. Der var det ikkje. Stereotypiane er ofte som blåst bort, sjølv om dei har vore veldig tilstadeverande i ungdomsromanar eg har lese tidlegare.<br />
<br />
Generelt sett vil eg tru at ungdomsromanar blir meir reflekterane, sjølv om alltid vil vere meir "light" lesestoff for ungdommar, som berre handlar om forelsking. Eg trur det er ein positiv trend, men dei her smale bøkene som absolutt ikkje må vere lengre enn 200 sider har eg ikkje mykje til overs for. Det er utruleg tett av og til, og eg skulle ønske at ikkje alle forfattarar ville føye seg inn i denne rekka av ungdomsromanar. Viss dei ikkje er slik, er dei fantasy-romanar for ungdommar, eller kriminalromanar for ungdommar. I tillegg vil eg ha endå færre klisjéar. Eg vil dei skal tåre endå meir i forhold til å vere nyskpanande!<br />
<br />
Heilt til slutt: Alle desse er norske ungdomsromanar, og det er mange gode omsette òg, men dei har eg lese få av det siste året. I tillegg har dei norske ein del like trekk, når ein ser på dei</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-25021132364914119622013-10-31T21:15:00.000+01:002013-10-31T21:15:59.926+01:00Hallo Venn!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Grøss og gru, no byrjar det verkeleg å bli haust. Halloween er her, og har forsåvidt vore her i heile dag, men no går små monster rundt og ringer på dørene og tiggar etter snop. Det freistar veldig å be dei om å synge ein fin song, for å få godteri, men enn så lenge har det ikkje vore nokon her. Me skal vere greie i år igjen og gi dei det dei vil ha, så håpar eg at alle er fornuftige og kjem tilbake i romjula og syng julesongar for oss. Kos!<br />
Halloween er jo eigentleg ein veldig amerikansk tradisjon, akkurat som Valentine's Day og Thanksgiving. Det har endå ikkje kome til Noreg for fult, men det er nokon som feirer det òg. Halloween har likevel blitt veldig stort, og no feirar ein alt frå den kyrkjelege høgtida, kor ein minnes dei døde, til den meir tøysete og skremmande høgtida. Så er det òg Hallovenn og Hallovinn, og eg har òg høyrt om hallovin-versjonen av feiringa, som heldigvis ikkje var i samanheng med barn.<br />
<br />
Det er kanskje ein klisjé å skrive om bøker som passar til Halloween, og det er få som greier å lese ti bøker på Halloween-kvelden. Eg har laga ei lita liste kor eg har teke med både noveller og bøker, for det finst trass i alt skikkeleg skumle noveller òg.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.mangschou.no/netthandel/products/heaven/?searchterm=heaven" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsRYiLH_Yfw2-yM_TRTmTg-lUtRCiCQPJ1ialRm5kJ-eBB7N0ycYovqlQz85XLx4NApZZN9rM4qUSPS4BsIcEhOdt98TcGIQJSnltM4ULuNULSQCFT76fXJtnNnhavnFxydDV5bqblCUQ/s320/heaven.jpg" width="207" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ei av dei Halloween-bøkene eg<br />
anbefaler!</td></tr>
</tbody></table>
Den første teksten er faktisk ei novelle òg, som eg har øvst på lista mi over skumle bøker/noveller/tekstar å lese på Halloween, eventuelt ein annan gong du vil lese noko skummelt. <b><i>Vertinnen </i>av Roald Dahl</b>. Eg trur kanskje dei fleste har lese den i løpet av livet. Eg skal ikkje røpe for mykje, men heile novella er til å grøsse av.<br />
<br />
<b style="font-style: italic;">Heaven </b><b>av Christoph Marzi</b> er kanskje ei bok de har lese eller høyrt om. Den er verkeleg i Halloween-bransjen, spør du meg. Eg liker eigentleg ikkje historier med spøkelse og gjenferd, men boka var nokså godt. Veldig spennande, og i tillegg heilt forferdeleg nervepirrande.<br />
<br />
<i style="font-weight: bold;">Harry Potter and the Philosophers Stone </i><b>av J. K. Rowling</b> er både småkoseleg og spennande, og kvar gong eg les boka får eg ei kjensle av at det er haust og Halloween. Galtvort er verkeleg staden å feire det. Der kallar dei det Alle Helgens Dag, og i alle fall i dei to første bøkene skjer det noko på denne dagen.<br />
<b><i></i></b><br />
<i style="font-weight: bold;">Skygge over London </i><b>av C. J. Sansom</b> er ei veldig mørk bok, som føregår på hausten 1952 i <br />
London. Den er både spennande, interessant og velskriven. Kva hadde skjedd hadde tyskarane og britane inngått fredsavtale i 1940? Korleis hadde verda sett ut då?<br />
<br />
Den neste boka er ikkje velskriven, den er ikkje bra, men for ungdommar kan det vere ei bok som vil bli lesen på Halloween. <b><i>Ever - for alltid</i> av Alyson Noël</b> er litterært sett ei drittbok, men likevel har folk over heilt verda omfavna serien om "The Immortals". Min omtale var forresten veldig positiv, rett og slett fordi eg var i målgruppa då eg las boka.<br />
<br />
<i style="font-weight: bold;">Evig din</i> <b>av Stephenie Meyer</b>, gode, "gamle" Twilight er vel ein hit framleis. Edward-Bella-Jackob-problematikken. Vampyrar og varulvar og menneskelege i ein liten småby. Bra plott, men dårleg og urealistisk litteratur for tenåringar. Like fult ei Halloween-bok.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i style="text-align: left;"><b><br /></b></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i style="text-align: left;"><b>Forførende ondskap</b> </i><b style="text-align: left;">av Rebecca James</b><span style="text-align: left;"> las eg i 2011, og det er ei bok som verkeleg har sett sine spor. Det er ein psykologisk ungdomsthriller alle bør få med seg ein eller annan gong, og eg den er til å grøsse av, i tillegg til mange tårer, mange smil og ein veldig alvorleg undertone. Ungdomsspenning på sitt beste.</span></div>
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.samlaget.no/nn-no/barn%20og%20unge/fantasy/slangens-gaave/pocket.aspx" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHWYvW_ZHttVuI3-qDZgl3QBdHbFEhpbkYu7HTaxu1RCkPcLprwK9Lgz49dlwXCiSlrlmQXqjJEY-zZNb4bZyH09FnmYZWPk-yCOwLP5pdBes_EcBuySVoUYo7UJVTTWULyv-q4w8weUI/s320/slangens+ga%25CC%258Ave.jpg" width="201" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">God fantasy-serie for barn og<br />
ungdom</td></tr>
</tbody></table>
<b><i>Brødrene løvehjerte </i>av Astrid Lindgren</b> las eg for første gong heilt ut på engelsk, etter først å ha sett det på barne-TV. Eg hugsar at det første eg spurte mor om, etter eg hadde sett det på TV, var kor Tengil og Katla hamna. Viss dei hadde gått vidare til neste liv, og Jonatan og Kavring gjekk til neste liv, ville ikkje dei møte kvarandre igjen då? Var det då nokon vits i å ville vidare til neste liv? Eg har framleis ikkje svar på det, og det er berre eit av mysteria med denne fine, men skumle boka.<br />
<br />
<b><i>Skammarens dotter </i>av Lene Kaaberbøl</b>. Eg har sagt mange gonger at eg ikkje liker fantasy, men <i>Skammarens dotter</i> er berre heilt suverent. Det er ein av dei beste fantasy-seriane eg har lese, og når eg først er inn på Kaaberbøl, bår ein òg få med seg serien om Katriona, som er skriven for same målgruppe, og den er minst like god. Fantasy på nynorsk er fantastisk, og særleg når det er bra i tillegg.<br />
<br />
<i style="font-weight: bold;">The Way Up To Heaven </i>av Roald Dahl er endå ei av mange noveller som får ein til å tenkje "Skrekk og Gru"! Meir vil eg ikkje seie<br />
<br />
Bøkene eg har skrive her er eigentleg ikkje i rangert rekkjefølgje. Eg har skrive dei opp ettersom eg kom på dei, og Gillian Flynn burde kanskje ha ein plass på lista, men samanlikna med dei andre, er ikkje hennar thrillarar så spanande. Ikkje Halloween-lesestoff. Av filmar kan eg nemne <i>The Woman in Black</i> med Daniel Radcliff i hovudrolla. Heilt forferdeleg film, men liker du filmar med ekte spøkelse, er det berre å sjå filmen, men personleg har eg sett den ein gong for mykje, og eg har ikkje sett filmen meir enn ein gong.<br />
<br />
Ha ein veldig fin kveld alle saman. Kakao med krem er å anbefale ein kald haustkveld.</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-22654726708802530932013-10-29T18:07:00.002+01:002013-10-29T18:07:57.442+01:00Bok: Utrygg havn av Tana French<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1103&isbn=9788202340834" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3uQm2PK8myi5PG2CSvFja8jh1p_A5mzEg54U0B-htj6bJDCCE3oWF8YDZgVrvlx6nsgRp2ZmVTpLUXlSNfLlZJjJabDGtxrxdBOuLDDh9WgueUiITt3bk9tFXQ-w_tP7CEWuuSliffnI/s320/9788202340834.jpg" width="203" /></a></div>
<a href="http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10100683">VG</a> gav ein femmar på terningen, og eg kan ikkje anna enn åt tru at den terningen har blitt trilla feil. <i>Utrygg havn</i> (Originaltittel: <i>Broken Harbour</i>) skulle vere ein spennande kriminalroman rost opp i skyene av alle og einkvar, og for all del, det var ein kriminalroman, men det var ein dryg kriminalroman som kunne vore langt meir spennande om French hadde kutta ned på eit par hundre sider, lagt til fleire mistenkte og ikkje hatt endelause monlogar og dialogar.<br />
<br />
Ein familie på fire blir funne knvistukne i eit nesten aude nabolag, og berre mora er endå i live, hardt skada. Mick Kennedy får oppgåva om å løyse krimgåta saman med assistenten Richie Curran. Først kan det sjå ut til at heile saka er slik som alle andre familietragedier: Familiefaren har myrda resten av familien og til slutt seg sjølv, men så kjem det prov som peiker i ein annan retning.<br />
<br />
Typisk kriminalroman, typisk plott, typisk bok som krimelskarar ville synes høyrtes interessant ut. No er det ein gong slik, at det finst dårlege kriminalforfattar der ute. Eg var inne og snakka med <a href="http://astridterese.wordpress.com/">Astrid Terese</a> på biblioteket, medan eg endå helt på med boka, og ho fortalte om eit litt kjipt møte med forfattaren gjennom ei lydbok. Eg tenkte at den gode byrjinga som boka hadde - og sjølvsagt dei par hundre sidene eg hadde lese til då - tyda på noko heilt anna enn dårleg litteratur, og eg tenkte med meg at alle forfattarar har kanskje nokre bøker som ikkje er veldig gode, og det er litt "smak og behag". Problemet var at då eg kom lenger ut i boka, var den langt frå god lenger. Den vart langdryg, heile plottet vart øydelagt og det var ikkje spennande lenger. Boka hadde verkeleg ei god byrjing. For det første vart eg veldig glad, då eg såg at boka er fortalt i første person, og i tillegg vart boka opna med tankar og refleksjonar frå ein etterforksar eg tenkte at eg kom til å like. Eg trur eg hadde tenkt akkurat det same om igjen. Hovudkarakteren er ein karakter eg kunne ha laga sjølv: Kynisk og praktisk anlagt. Mick Kennedy vil alltid velje den lettaste løysninga, og rår makkaren sin Richie Curran til å gjere det same. Kva er den enklaste forklaringa?<br />
Boka utviklar seg på ein heller negativ måte. Det blir færre tankar og refleksjon og mest synsing, dialog og monolog. Eg trur eg vil påstå at vel hundre til to hundre sider av boka går med på å diskutere om det var noko dyr i huset til familien som vart myrda, om mannen vart gal på grunn av dyret, om kvifor ingen andre høyrte dyret og kva dyret var. Det kunne likså godt vore ei bok om eit monster under senga!<br />
<br />
Vår alles kjære Agatha Christie skreiv kiminalromanar kor det berre var eit visst antal mistenkte, fordi det skjedde på eit avgrensa område, avgrensa tid eller det er få som har hatt moglegheit. Akkurat som Chrstie har French avgrensa det veldig, men i motsetning til Christie får det ikkje denne effekten. Snarare tvert i mot blir det kjedeleg av at det er så få mistenkte, og utanom familien er det berre nokre få andre som blir avhøyrt. Den første arresterte personen blir avhøyrt i det uendelege, og det er ektremt keisamt med spørsmål om det var denne personen eller den andre personen.<br />
Oppi alt dette kjem òg Kennedys familiære problem inn, og dei er skildra veldig bra, og eg skulle ønske at French hadde prøvd seg på ein annan sjanger. Søstera slit veldig psykisk og meistrar ikkje livet, og Kennedy går stadig tilbake til minner frå sommrane på feriestaden Broken Harbour, som òg er der offerfamilien bur.<br />
<br />
Eg vart òg skuffa over alt det hovudpersonen føretok seg etter som sidene vart lesne. Eg liker veldig lite å bli så irritert på hovudpersonen som eg vart no. Eg vart oppgitt over forfattaren som kunne lage ein slik hovudperson. Det er heilt fint å vere litt kritisk til korleis hovudpersonen oppfører seg, ueinig med dei i religiøse eller fundamentale spørsmål, men det å ikkje like utviklinga til karakteren og etterkvart at karakteren, som du eigentleg likte, ikkje oppfyller forventningane og absolutt ikkje forlbir den same, det var negativt.<br />
<br />
Språkleg sett var boka bra, og utgangspunktet for plottet var veldig ordinært, men spennande og noko som abslutt kunne blitt bra hadde French meistra sjangeren. Ho beherskar språket, og ho kan det med skjønnlitterære verkemiddel, men likevel sviktar ho heilt totalt, når det gjelder sjanger og det å utvikle plottet til å bli spennande. Noko eg ikkje forstår, når det gjelder forlaget, er at dei har skrive feil fornamn på nettsida. Det kan hende hovudkarakteren heitte noko anna først, men då eg skulle sjekke at eg hugsa riktig, var det eit heilt ukjend namn på nettsidene til Cappelen Damm.<br />
<br />
Alt i alt, ikkje les boka, og til slutt, mitt eksemplar er lånt på skulebiblioteket. </div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-37141320248651941792013-10-27T19:07:00.001+01:002013-11-11T18:31:21.799+01:00Bok: Skilpaddens langsomme vals av Katheirne Pancol<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator tr_bq" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://bazarforlag.no/tittel/skilpaddens-langsomme-vals/6304" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikmpgmAzxSSC20QcH9zLSCsu1sVcnQbivCL8zUW7RlJdMsnUGb6P5KVBTOGgWIXqhIX1hOhaEyRUi3G7gjszjvqnf6JebY6oTs1mhW3qMiMY2Rgm9sm_o_aZcX3R7aSz__unNn2GI5lrM/s320/Pancol_Skipdes-gmvNO1r_6304.jpg" width="209" /></a></div>
Når eg sit og skriv om denne boka, og ser på sjangaren, namnet, handlinga, utrdag frå omtalar i franske tidsskrifter, karakterane, forfattaren, omslaget og baksideteksten, har eg ei kjensle av at dette er ei bok som eg ikkje skulle ha likt. De spør dykk kanskje kvifor, og eg veit ikkje heilt sjølve, men det er kanskje det at Chick Lit-bøker høyres litt bleikt ut, og kanskje litt umoralsk, klisjéaktig ut, slikt som ingen anmeldarar med hjerne i hovudet ville ha rosa Likevel, eg kjenner at alt stig eit par hakk, når eg ser at Krøger, anmeldaren i Dagbladet, roste den første boka utan spor av kritikk og negative ord. Då føler eg at døra er open for å rose Pancol og bøkene hennar litt.<br />
<br />
Utdraga frå franske tidsskifter, som høyres ut som magasin, utan at eg veit heilt, er utelukkande positive. Når det er britiske eller amerikanske avsier det er snakk om, plar eg å prøve å finne utdraget som står på boka på nettsida til avisa, men når det er på fransk, trur eg at eg skal halde meg borte frå det. Mine kunnskaper innanfor det språket avgrensar seg til Hei, Takk og Farvel. Om det er det at eg er litt sjarmert av Frankrike som gjorde at eg plukka opp bøkene av forfattaren veit eg ikkje, men det eg veit, er at det er ikkje veldig mykje "typisk fransk" slik ein turist ville ha sett på det. Det er ingen tur til Eifeltårnet, ingen kyss under Triumfbogen eller tur til Notre-Dam. Det er bøker om eit normalt, unormalt kvardagsliv i Paris.<br />
<br />
Joséphine er ei dame som ikkje hadde blitt skildra som bestemt, høg på pære eller noko i nærleiken. Tvert i mot er ho ei dame som lenge har latt seg undertrykt av mora Henriette og søstera Iris. I første boka braut ho på ein måte opp, men no i bok to er det nye ulukker og gleder. Eldste dottera, Hortense studerer i London. Yngstedottera, Zoe, er igjen i Paris og har problem med både utsjånad og korleis ho trur andre ser på henne. Besteveninna, Shirley, har vendt tilbake til London saman med sonen, Gary, ei besteveninne med ei eventyrleg fortid. Iris er innlagt på klinikk grunna dårleg psykisk helse. Mannen hennar, Philippe, og sonen deira, Alexandre har òg flytta til London. Mora, Henriette, som ho føretrekk å bli kalla, har hevntankar, og mannen hennar, stefaren til Joséphine, Marcel Grobz, har flytta inn saman med kjærasten og den nyfødte sonen, i ein alder av sekstisju år. Midt oppi dette står Joséphine i ny bustad i Paris, med ein kjærast ho ikkje er sikker på lenger og ein eksmann som heimsøker henne.<br />
<br />
Alle bøkene mine i denne serien er kjøpte, og då eg hadde kjøpt første boka, <i>Krokodillens gule øyne</i> i innbunden form, bestemte eg meg for at <i>alle </i>bøkene skulle vere innbundne. Eigentleg er eg ikkje veldig kresen på det, men akkurat her, ja alle måtte vere innbundne. Det er ikkje alltid like lett å få tak i bøker, som er nokre år gamle, i innbunden form, noko dei fleste sikkert har erfart. Eg leita og leita, og der ein dag, fann eg den andre og tredje boka på Norli på Kvadrat, og den eine på tilbod. Kven måtte kjøpe bøkene? Eg trur du har gjetta rett, og kvifor <i>måtte </i>dei absolutt vere innbundne? Ikkje berre fordi eg syntes det såg fælt ut i bokhylla med ei innbunden, ei pocket, ei innbunden, ikkje berre fordi pocket-bøker blir stygge, når ein les dei og har lita skrift, men på grunn av baksideteksten. Noko av magien med bøkene var baksideteksten. Eg visste ingenting eigentleg, då eg byrja på første boka, og då eg byrja på <i>Skilpaddens langsomme vals</i>, visste eg ikkje meir enn at det var ei fortsetjing av det som byrja i <i>Krokodillens gule øyne</i>, noko som var nok i seg sjølv til å lese neste. Problemet med pocket-bøkene, var at dei gjengav handlinga som i ei heilt normal bok, noko som gjorde at litt av magien var borte. Eg ville at, viss nokon skulle finne bøkene i bokhylla mi, skulle dei ha same oppleving som den eg fekk. Så lite for så mange penger ekstra, tenkjer du kanskje. Så mykje magi for så lite penger, tenkjer eg! Du vil kanskje vite kva baksideteksten var? Her e den:<br />
<blockquote>
<span style="font-family: inherit;"><i><span style="background-color: white; line-height: 16px;">Denne boken er et stormkast av et liv … </span></i></span><span style="font-family: inherit;"><i><br style="background-color: white; line-height: 16px;" /></i></span><span style="font-family: inherit;"><i><span style="background-color: white; line-height: 16px;">En het omfavnelse fra den eneste man absolutt ikke må omfavne … To armer som slynger seg rundt eller som dreper … </span></i></span><span style="font-family: inherit;"><i><span style="background-color: white; line-height: 16px;">En foruroligende, men samtidig utrolig sjarmerende mann … En kvinne som skjelver og har et brennende håp … En mann som er en mester i å lyve … En kvinne som tror hun har kontrollen, men mister den fullstendig … </span></i></span><span style="font-family: inherit;"><i><span style="background-color: white; line-height: 16px;">Unge som er mer oppegående enn de voksne … En mann som spiller gjenganger … En far, der oppe blant stjernene … som mumler i øret til sin datter … En hund så stygg at man trekker seg unna når man treffer på den … Karakterer som urokkelig beveger seg fremover i livet … som små sta skilpadder …. som lærer å danse sakte, sakte … i en altfor rask og voldsom verden.</span></i></span></blockquote>
Litt poetisk, og seier det på ein måte som gjer at dei som har lese første boka kan ane nokre konturar. Det som fascinerer meg med bøkene er at det er kvardagen eg les om, det er noko heilt normal eg les om. Likevel er det ein litt uvanleg kvardag, og forfattaren bles det litt opp. Samstundes som det er kvardagen legg ho inn litt overnaturlege, morosamme, fryktelege hendingar. Til dømes ein eittåring som snakkar, ei kvinne som blir forheksa, ein seriemordar. Ho har lagt inn kjærleik, krangling, skilsmisse, men ikkje til ein føler at alt berre blir klisjé, klisjé, klisjé. Ho stoppar rett før det blir klisjé. I tillegg fortel ho på ein måte som gjer at alt er noko heilt anna enn kvardag. Når eg snakkar om kvifor eg liker å lese, plar eg å seie: "Då kan eg flyta bort frå ein travel og hektisk kvardag". I desse bøkene flyktar eg frå kvardagen til kvardagen.<br />
<br />
Eg trur mykje av boka delvis er symbols, og sjølv om nokre av karakterane er sett på spissen på mange måtar, øydelegger det ikkje dimensjonane i boka. Hovudkarakteren er ei antiheltinne med to døtre, ei som foraktar alt kjensler, tårer og forelsking, og ei som er på stadiet mellom barn og vaksen. Ho er ikkje flink til å seie frå, bestemme seg, ta æra for noko ho har gjort eller ta i mot kompliment. Ho er ein anti-helt i ei verd som beveger seg alt for fort framover.<br />
<br />
Det som irriterte meg mest med boka var feil i teksten. Nokre gonger, då dei ikkje snakka, var det talestrek, og nokon gonger, då dei snakka, var det ikkje talestrek. Dette er ikkje forfattaren, men forlaget. Det burde ha blitt gjort betre. For folk som er sjukeleg opptekne av grammatikk, er slikt irriterande. Eg er ein grammatikknerd på mange måtar, som gremmer seg berre ho ser orddelingsfeil eller opplagte kommafeil.<br />
<br />
Omtalen har blitt mykje om meg, litt om boka, men noko som er viktig, les serien frå bok ein til bok tre. Viss ikkje kan du ikkje lese tidlegare bøker. Det er blir berre feil! <a href="http://bokverdami.blogspot.no/2013/07/bok-krokodillens-gule-yne-av-katherine.html">Dette</a> var omtalen min av den første boka i serien. <a href="http://www.dagsavisen.no/kultur/nye-boker/frisk-fransk-ikke-feminist/">Her</a> er eit intervju med forfattaren, og <a href="http://ebokhyllami.blogspot.no/2012/06/bokomtale-skilpaddens-langsomme-vals-av.html">dette</a> er ein mindre positiv omtale skriven av Marianne på Ebokhyllami.<br />
<br />
Til slutt, det finaste sitatet frå boka:<br />
<div style="text-align: center;">
<i>"- Hvem er helt "normal", Joséphine? </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Hvem er ikke normal? </i></div>
<div style="text-align: center;">
Who Knows? </div>
<div style="text-align: center;">
<i>Og hvem setter normen?</i>"<br />
<div style="text-align: left;">
<i>Skilpaddens langsomme vals</i> av Katherine Pancol, side 646</div>
</div>
</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-32226421727933836152013-10-12T17:28:00.003+02:002013-10-12T17:29:01.108+02:00Favorittane til dei norske bokbloggarane - 174 bøker<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="color: #333333;"><span style="line-height: 24px;">Bjørg som står bak bloggen <i><a href="http://linjene.wordpress.com/">Mellom Linjene</a></i> har saman med flerie bokbloggarar laga ei liste på 174 bøker som dei norske bokbloggarane liker best. Takk for eit flott initativ. Mange andre har lese ein heil haug på lista, eg har lese nokre få, tolv faktisk. Det er ikkje mange, men til mitt forsvar har eg høyrt om mange av dei, byrja på nokre av dei, og eg <i>skal </i>lese Brontë-søstrene sine bøker, og eg har lese halve <i>Great Expectations</i> av Charles Dickens. I tillegg skal me lese <i>The Kite Runner</i> i engelsken dette året, trur eg i alle fall. Uansett, eg skal lese den boka ein gong. </span></span></div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="color: #333333;"><span style="line-height: 24px;"><br /></span></span></div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="color: #333333;"><span style="line-height: 24px;">Eg veit ikkje kor representativ lista er, sidan det er ikkje alle bokbloggarane som har vore med og lagt til forslag, og det er sikkert mange som ser bøker dei aldri hadde plassert på lista sjølve, meg inkludert. Likevel viser det jo litt kva me les, og eg vil tru at denne lista viser at me les ikkje berre romanar av låg kvalitet. Kva slags anmeldar har nokon gong skrive at <i>Kristin Lavransdatter</i> av Sigrid Undset er søppellitteratur?</span></span></div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="color: #333333;"><span style="line-height: 24px;"><br /></span></span></div>
<div style="text-align: -webkit-auto;">
<span style="color: #333333;"><span style="line-height: 24px;">Det som er merka med gult er dei få bøkene eg har lese. </span></span></div>
<ol style="line-height: 1.5em; margin: 1.5em 0px; padding: 0px 0px 0px 3em; text-align: -webkit-auto;">
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><em style="line-height: 1.5em;"><span style="font-family: inherit;"><em><em><em><i>Keiseren av Portugalien</i></em></em></em> av Selma Lagerlöf (5). Sverige, 1914.</span></em></li>
<li><em><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><em><em><em>Harry Potter-serien</em> </em></em>av J.K. Rowling (5). Storbritannia, 2000-talet.</span></em></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><a href="http://bokverdami.blogspot.no/2012/10/bok-ekstremt-hyt-utrolig-nrt-av.html"><em>Ekstremt høyt og utrolig nært</em> av Jonathan Safran Foer (4). USA, 2005.</a></span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><em><span style="font-family: inherit;"><em><em><em>Ringenes Herre</em> </em></em>av J.R.R. Tolkien (3). Storbritannia, 1937-1949.</span></em></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><a href="http://bokverdami.blogspot.no/2013/08/lines-lesesirkel-1001-bker-drep-ikke-en.html"><em>To Kill a Mockingbird</em> av Harper Lee (3). USA. 1961.</a></span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Ut og stjæle hester</em> av Per Petterson (3). Norge, 2003.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Kristin Lavransdatter </em>av Sigrid Undset (3). Norge, 1921.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Elskede </em><em>av </em>Toni Morrison (3). USA, 1987.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Beatles</em> av Lars Saabye Christensen (3). Norge, 1984.</span></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><em><em>Stolthet og fordom</em> </em>av Jane Austen (3). Storbritannia, 1813.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Forsoningen </em>av Fred Uhlman (3). Tyskland, 1971.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Millenniumserien</em> av Stieg Larsson (3). Sverige, 2005-2007.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><i>Mnem</i> av Simon Stranger (2). Norge, 2008.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Persuasion</em> av Jane Austen (2). Storbritannia, 1817.</span></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><a href="http://bokverdami.blogspot.no/2012/11/bok-kaptein-corellis-mandolin-av-luis.html"><em>Kaptein Corellis mandolin</em> av Luis de Bernières (2). Storbritannia, 1994.</a></span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Wuthering Heights </em>av Emily Brontë (2). Storbritannia, 1847.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Mørk Engel</em> av Laini Taylor (2), USA 2011.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Intet nytt fra vestfronten </em>av Erich Maria Remarque (2). Tyskland, 1929.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><i>Morgon og kveld</i> av Jon Fosse (2). Norge, 2000.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Isslottet</em> av Tarjei Vesaas (2). Norge, 1963.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Livet, en bruksanvisning </em>av Georges Perec (2). Frankrike, 1978.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Anna Karenina</em> av Leo Tolstoy (2). Russland, 1877</span></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><em>Tonje Glimmerdal</em> av Maria Parr (2). Norge, 2009.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Saman er ein mindre aleine</em> av Anna Galvalda (2). Frankrike, 2005.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Drømmefakultetet</em> av Sara Stridsberg (2). Sverige, 2007.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Punkt 22</em> av Joseph Heller (2). USA, 1953.</span></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><a href="http://bokverdami.blogspot.no/2012/07/bok-den-trettende-fortellingen-av-diane.html"><em>Den trettende fortellingen</em> av Diane Setterfield (2). Storbritannia, 2006.</a></span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>The Great Gatsby</em> av F. S. Fitzgerald (2). USA, 1925.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Sult </em>av Knut Hamsun (2). Norge, 1890.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Bli hvis du kan. reis hvis du må- </em>trilogien av Helga Flatland (2). Norge, 2010.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>1984</em> av George Orwell (2). Storbritannia, 1948.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Jenny</em> av Sigrid Undset (2). Norge, 1911.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Tatt av vinden</em> av Margaret Mitchell. (2) USA, 1936.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Det vokser et tre i Mostamägg</em> av Britt Karin Larsen (2). Norge, 2009.</span></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><a href="http://bokverdami.blogspot.no/2012/08/bok-barnepiken-av-kathryn-stockett.html"><em>Barnepiken</em> av Kathryn Stockett. USA, 2009.</a></span></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><a href="http://bokverdami.blogspot.no/2013/07/bok-vanishing-point-av-val-mcdermid.html"><em>Forsvinningspunktet</em> av Val McDermid. USA, 2012.</a></span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Sagaen om Isfolket </em>av Margit Sandemo. Norge, 1980-talet.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Fluenes herre </em>av William Golding. Storbritannia, 1954.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>The Haunting of Hill House </em>av Shirley Jackson. USA, 1959.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><i>What I Loved</i> av Siri Hustvedt. USA, 2003.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><i>Stalins kyr</i> av Sofi Oksanen. Finland, 2003.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Utrensking</em> av Sofi Oksanen. Finland, 2008.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Den mirakuløse mandarin</em> av Asli Erdogan. Tyrkia, 1996.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Skarlagenssalen</em> av H.K. Fauskanger. Norge, 2013.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Det svundne er en drøm </em>av Aksel Sandemose. Sverige, 1944.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Nedstörtad ängel </em>av Per Olav Engquist. Sverige, 1985.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Moby Dick </em>av Herman Melville. USA, 1851.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Die Schrecken des Eises und der Finsternis</em> av Christoph Ransmayr. Østerrike, 1984.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Tokyo</em> av Mo Hayder. Storbritannia, 2004.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Vindens skygge</em> av Carlos Ruiz Zafon. Spania, 2001.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Papillon</em> av Henri Charrière. Frankrike, 1969.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Barbarottikvintetten</em> av Håkan Nesser. 2006-2012.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Sommerboken</em> av Tove Jansson. Finland, 1972.</span></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><a href="http://bokverdami.blogspot.no/2012/03/bok-fr-jeg-sovner-av-s-j-watson.html"><em>Før jeg sovner</em> av Stev J. Watson. USA, 2011.</a></span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>The Chronicles of Robin Hood</em> av Rosemary Sutcliff. Storbritannia, 1950.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Aubrey/Maturin serien</em> av Patrick O’Brien. Storbritannia, 1970- og 1980-talet.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>De usynlige</em> av Roy Jacobsen. Norge, 2013.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Hjertets Fryd</em> av Per Nilsson. Sverige, 1993.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Nærmere høst</em> av Marianne Kaurin. Norge, 2012.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Animal farm</em> av George Orwell. Storbritannia, 1945.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Vinterhjerte</em> av Siri M. Kvamme. Norge, 2008.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><i>Ambulanse</i> av Johan Harstad. Norge, 2001.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Tirsdager med Morrie</em> av Mitch Albom. USA, 1997.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>84 Charing Cross Road </em>av Helen Hanff. USA, 1970.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Torka inte tårar utan handskar</em> av Jonas Gardell. Sverige, 2012.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Marekors</em> av Jo Nesbø. Norge, 2003.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Engler & Demoner</em> av Dan Brown. USA, 2000.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Flaskepost fra P</em> av Jussi Adler Olsen. Danmark, 2011.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Vendetta</em> av Jan Guilliou. Sverige, 1992.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>To the Lighthouse </em>av Virginia Woolf. Storbritannia, 1927.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Vredens druer </em>av John Steinbeck. USA, 1939.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Tilværelsens uutholdelige letthet</em> av Milan Kundera. Tsjekkoslovakia, 1984.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede</em> av Jan Wiese. Norge, 1990.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Himmelgraven</em> av Xinran. Kina, 2004.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Song for Eirabu</em> av Kristine Tofte. Norge, 2009.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Neverwhere</em> av Neil Gaiman USA, 1996.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Northanger Abbey</em> av Jane Austen. Storbritannia, 1817.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>The Left Hand of Darkness</em> av Ursula le Guinn. Storbritannia, 2000.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>American Gods</em> av Neil Gaiman. USA, 2001.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>The War of Don Emmanuel’s Nether Parts</em> av Louis de Bernières. Storbritannia, 1991.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Summer Lightning</em> av P. G. Wodehouse. USA, 1929.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Notre Dame de Paris</em> av Victor Hugo. Frankrike, 1831.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Brodeck’s Report</em> av Philippe Claudel. Frankrike, 2007.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Trylleglasset</em> av Torborg Nedreaas. Norge, 1950.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Jellicoe Road</em> av Melina Marchetta. Australia, 2006.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Ender’s Game</em> av Orson Scott Card. USA, 1985.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Rust</em> av Pedro Carmona-Alvarez. Norge, 2009.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Hässelby</em> av Johan Harstad. Norge, 2007.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Nordkraft</em> av Jakob Ejersbo. Danmark, 2003.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Dette burde skrives i nåtid</em> av Helle Helle. Danmark, 2011.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Store, stygge dikt</em> av Ruth Lillegraven. Norge, 2005.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Mrs. Dalloway</em> av Virginia Woolf. Storbritannia, 1925.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Huset ved moskeen</em> av Kader Abdolah. Nederland, 2002.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Skråninga</em> av Carl Frode Tiller. Norge, 2001.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten</em> av Kjell Askildsen. Norge, 1983.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Kaptajnens vers</em> av Pablo Neruda. Chile, 1972.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Århundredes kjærlighetseventyr</em> av Märta Tikkanen. Finland, 1978.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>De tre musketerer</em> av Alexandre Dumas. Frankrike, 1844.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Fiskerne</em> av Hans Kirk. Danmark, 1928.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>A moveable feast</em> av Hemingway. USA, 1960.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Haiene</em> av Jens Bjørneboe. Norge, 1974.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Det hvite hotellet</em> av Jo Nesbø. Norge, 2007.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Of mice and men</em> av John Steinbeck. USA, 1937.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Ukjent soldat</em> av Välnö Linna. Finland, 1954.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Three lives of Tomomi Ishikawa</em> av Benjamin Constable. Storbritannia, 2013.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Gå aldri fra meg</em> av Kazuo Ishiguro. Storbritannia, 2005.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Kong Salomos sverd</em> av Espen Holm. Norge, 2012.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Vi, de druknede</em> av Carsten Jensen. Danmark, 2006.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Crash</em> av J.G. Ballard. Storbritannia, 1973.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Tvillingene</em> av Tessa de Loo. Nederland, 1993.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Balansekunst</em> av Rohinton Mistry. India, 1995.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>En folkefiende</em> av Henrik Ibsen. Norge, 1882.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Faust</em> av J. W. von Goethe. Tyskland, 1819.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Leaves of Grass </em>av Walt Whitman. USA, 1855.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Kjærlighetens historie</em> av Nicole Krauss. USA, 2005.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Gå. (eller Kunsten å leve et vilt og poetisk liv)</em> av Tomas Espedal. Norge, 2006.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Hjertet er en ensom jeger</em> av Carson McCullers. USA, 1940.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Good Omens</em> av Gaiman & Pratchett. USA, 1990.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Regeneration</em> av Pat Barker. Storbritannia, 1991.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Min fjerne barndomsby </em>av Jiro Taniguchi. Japan, 2010.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Den siste samuraien</em> av Helen Dewitt. Storbritannia, 2000.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Jonathan Strange og herr Norrel</em> av Susanna Clarke. Storbritannia, 2004.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Den hemmelige hagen</em> av Frances Hodgson Burnett. Storbritannia, 1911.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>De elendige</em> av Victor Hugo. Frankrike, 1862.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Leksikon om lengsel</em> av Hilde Østby. Norge, 2013.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Min kamp</em> av Karl Ove Knausgård. Norge, 2009-2011.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>En fantastisk mann</em> av Marge Piercy. USA, 1991.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>En passende ung mann</em> av Vikram Seth. India, 1993.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Emma</em> av Jane Austen. Storbritannia, 1815.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Lykke Per</em> av Henrik Pontoppida. Danmark, 1898-1904.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Når villdyret våkner</em> av Jack London. USA, 1903.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Fallet</em> av Albert Camus. Frankrike, 1956.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Møte ved Milepelen</em> av Sigurd Hoel. Norge, 1947.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Det suser i sivet</em> av Kenneth Graham. Storbritannia, 1908.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Taus Himmel</em> av Shusaku Endo. Japan, 1966.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Paringslek</em> av Norman Rush. USA, 1991.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Kongen på Fyllinga </em>av Tristan Egolf. USA, 1998.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Jordbær i November</em> av Pirjo Hassinen. Finland, 2002.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Andrea D. </em>av Margaret Skjelbred. Norge, 2006.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Tilfeldigvis Arial Footlights forhistorie</em> av Silje E. Fretheim. Norge, 2008.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>I en annen verden </em>av Grace McCleen. Storbritannia, 2012.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Jane Eyre </em>av Charlotte Brontë. Storbritannia, 1847.</span></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><a href="http://bokverdami.blogspot.no/2012/01/bok-den-glemte-hagen-av-kate-morton.html"><em>Den glemte hagen</em> av Kate Morton. Australia, 2008.</a></span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>En man som heter Ove</em> av Fredrik Backman. Sverige, 2012.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Dagarna med farmor</em> av Frèdèrique Deghelt. Frankrike, 2009.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Drageløperen</em> av Khaled Hosseini. USA, 2003.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Inferno</em> av Dan Brown. USA, 2013.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Store forventninger </em>av Charles Dickens. Storbritannia, 1860.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Salamanderkrigen </em>av Karel Capek. Tsjekkia, 1936.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Djevelens eliksirer </em>av E. T. A. Hofmann. Tyskland, 1815.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Vår tids helt</em> av Michail Lermontov. Russland, 1839.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Pan</em> av Knut Hamsun. Norge, 1894.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Ethan Frome</em> av Edith Wharton. USA, 1911.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Skyskrapersommer</em> av Tove Nilsen. Norge, 1996.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Ready Player One</em> av Ernest Cline.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>The Perks of Being a Wallflower</em> av Stephen Chbosky</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>The Hitchhikers Guide to the Galaxy</em> av Douglas Adams</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Doppler</em> av Erlend Loe</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Jonas</em> av Jens Bjørneboe. Norge, 1955.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Historien om fru Berg </em>av Ingvild H. Rishøi. Norge, 2011.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>All the Pretty Horses</em> av Cormac McCarthy. USA, 1992.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>As I Lay Dying </em>av William Faulkner. USA, 1930.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Tugt og utugt i mellemtiden </em>av Svend Åge Madsen. Danmark, 1976.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Ved vejen</em> av Herman Bang. Danmark, 1898.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Slaughterhouse 5</em> av Kurt Vonnegut. USA, 1969.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Ham on Rye</em> av Charles Bukowski. USA 1982.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Markens grøde</em> av Knut Hamsun. Norge, 1920</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Et adelshjem</em> av Ivan Turgenjev. Russland, 1862.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>The Dogs and the Wolves</em> av Irene Nemirovsky. Frankrike, 1940.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Frihetens øyeblikk</em> av Jens Bjørneboe. Norge, 1966.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Lasso rundt fru Luna</em> av Agnar Mykle. Norge, 1954.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Sangen om den røde rubin</em> av Agnar Mykle. Norge, 1956.</span></li>
<li style="background-color: #fefefe; color: #333333;"><span style="font-family: inherit;"><em>Shikasta</em> av Doris Lessing. Storbritannia, 1979.</span></li>
<li style="color: #333333;"><span style="background-color: yellow; font-family: inherit;"><a href="http://bokverdami.blogspot.no/2012/02/bok-den-usynlige-broen.html"><em>Den usynlige broen</em> av Julie Orringer. USA, 2010.</a></span></li>
</ol>
</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-90143000216395812432013-10-11T16:36:00.001+02:002013-10-11T16:36:29.115+02:00Bok: Skygge over London av C. J. Sansom<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator tr_bq" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://fpress.no/index.php?ID=Bok&ID2=403" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghXt1SvuQf10vkcn-pUJYr9s9nNM9pTqD886qGbvv1GHl8Rep50sheJT3mxozITw__lc_W2b0hfUcs5sAdCfI-oPihZfivlP3pxTiYi89vllgnKrClwqJDvmdb3Qf_5CBdOtL7K4RQgM8/s320/403.Bok_fil.200.jpg" width="219" /></a></div>
<blockquote class="tr_bq">
<i>"Sansoms mesterlige karakterskildringer gjør mer enn bare å drive historien framover, de gir substans og liv til den tiden som manes frem."</i></blockquote>
Dette skreiv <i>The Sunday Times</i> 20. oktober i fjor om boka. No har eg òg fått lese henne, og eg er heilt einig i at karakterakildringane er noko av det betre i boka. Sjølv om det ikkje står mykje om <i>kven </i>boka handlar om, men meir <i>kva </i>boka handlar om, på baksida, er det nokre veldig spennande karakterar med. Det einaste eg visste om boka før eg byrja på henne, var at dette skulle vere ei kontrafaktisk bok frå 1952, som tok for seg scenarioet at England var sterkt påverka av Tyskland, fordi dei hadde inngått ein fredsavtale i 1940. Rett og slett eit veldig lite bra scenario. Forlaget har greidd å få det betre fram enn meg.<br />
<blockquote>
<i>"The Great Smog" ligger over London, en ugjennomtrengelig kvelende tåke som omslutter byen, og under det hele omskrives historien totalt...</i><i><br /></i><i>1952: Tolv år har gått siden Churchill tapte mot den ettergivende politiske fløyen og England overga seg til Nazi-Tyskland etter slaget ved Dunkirk. Mens den lange og tværende krigen mot Russland går sin gang i øst, er det britiske folk underlagt et mørkt og autoritært regim: Presse, radio og TV er gjennomkontrollert, gatene er under konstant overvåking av brutale hjelpestyrker fra politiet, og de britiske jødene er under et vervarende press.</i><i><br /></i><i>Ryktene går om de forferdeligste ting som finner sted i kjelleren til den tyske ambassaden ved senantsbygningen. Men motstanden øker. Winston Churchills motstandsorganisasjon representerer en økende bekymring for myndighetene. Og på et mentalsykehus i Birmingham sitter en innesperret vitenskapsmann, Frank Muncaster bærende på en hemmelighet som trolig vil forrykke verdensbalansen for alltid. </i></blockquote>
<a href="http://fpress.no/index.php?ID=Bok&ID2=403">Forlaget Press </a><br />
<br />
Det er ein av karakterane som er nemnt i baksideteksten, og det er Frank Muncaster. Likevel er det ikkje berre han som er viktig i boka, sjølv om handlinga dreier seg om å få han så langt bort frå tyskarane som mogleg. David Fitzgerald, gift med Sarah og far til ein død to år gammal son, Charlie, blir i 1950, rett etter Charlies død, verva til motstandsrørsla i England. Dette skjer i kapitlet etter lesaren har lese om korleis England bestemte seg for å inngå fred med Tyskland. Sir Winston Churchill og Lord Halifax er to steile frontar, og det er allment kjemt at Neville Charmberlain, statsminister i 1939, då krigen braut ut, gjerne ville ha fred med Tyskland. Heldigvis vart det Churchill, og <i>Skygge over London</i> teiknar eit bilete av korleis verda hadde sett ut i tiåret etter 1940 om det ikkje var Churchill som vart statsminister. Det er difor det er nødvendig med ei mostandsrørsle i boka, og i 1950 blir dei tipsa om David Fitzgerald av venen hans, Geoff Drax. David er eigentleg statstenestemann tilsett i Dominionsdepartementet, og no får han ei nøkkelrolle i spioneringa på tyskarane.<br />
<br />
Han får bedskjed av leiaren for deira celle i motstandsrørsla, Jackson, om å gjere seg til vens med Carol Bennet, kontordama der David jobbar, for å få nøkkelen til arkivet med hemmelege dokument. Samstundes byrjar Sarah si kone og lure på om David har eit forhold på si. Etter at sonen døydde har dei byrja å gli meir og meir frå kvarandre. Er Carol Bennet ein verkeleg trussel? Når historia byrjar skikkeleg, hausten 1952, er det òg noko anna som skjer. Mora til vitenskapsmannen Frank Muncaster og han får besøk av broren sin. Under eit besøk til Muncaster bustad i Birmingham ein kveld, når broren Edgar er full, skjer det som ikkje skal skje.<br />
<blockquote>
<i>Edgar ble rød i ansiktet. Han spisset munnen, så lente han seg frem. "Vet du hva jeg driver med, hva jobben min går ut på?"</i><i><br /></i><i>"Nei, Edgar - jeg tror kanskje det er best dy går. Det finnes ikke noe å drikke her..."</i><i><br /></i><i>Edgar reiste seg lett svaiende, med et truende uttrykk nå. Frank reiste seg også. Han var plutselig redd. Edgar krysset det støvete teppet og kom tett opptil ham og sa med alkoholdunstende pust, rett i ansiktet på Frank: "Jeg skal for f*** fortelle deg hva jeg driver med."</i><i><br /></i><i>Og så fortalte Edgar, han fortalte hva jobben hans gikk ut på, vitenskapsmenn imellom, og hvordan de hadde klart å få det til. Det ga mening, en helt uhyrlig mening. "Vi knekte koden, det skal jeg love deg," knurret han, med beruset tilfredshet i stemmen.</i></blockquote>
<i>Skygge over London </i>av C. J. Sansom, side 84<br />
<br />
Kva var løyndommen til Edgar. Eg vil langt i frå avsløre det i omtalen, og de lurer på kva som kanskje skjedde som ikkje skulle skje. Det kjem no.<br />
<blockquote>
<i>"Du må dra hjem. Du må ikke si dette til noen andre. Hvis noen får vite hva du har fortalt meg..."</i><i><br /></i><i>"Ja vel, da!" Edgar så engstelig ut nå. "Ja vel - glem at jeg sa det."</i><i><br /></i><i>"Glemme!" Frank nesten bjeffet. "Hvordan - kan - jeg - glemme - noe - slikt?"</i><i><br /></i><i>"Slutt å skrike sånn, for svarte helvete!" Edgar var blitt hummerrød i ansiktet og svettet." Han stirret på broren i noen lange sekunder. Så sa han lavt, like mye til seg selv som til Frank: "Selv om du skulle si det til noen, ville du ikke bli trodd. De ville tro du var spenna gæren. Det tror de vel antagelig fra før. Se på deg selv, din glisend, lille krøpling..."</i><i><br /></i><i>Og så, for andre gangen i sitt liv, mistet Frank kontrollen. Han fløy på broren, med armer og bein. Edgar var mye større enn Frank, men han var full, og han rygget unna med løftede armer i et ubehjelpelig forsøk på å verge seg. Frank gikk på, han slo og lo, og Edgar snublet og falt bakover, mot vinduet, som ga etter, og han falt gjennom det i en sprut av glass mens armene gikk som vindmøller, og med et vilt rop forsvant han ut av syne. </i><i><br /></i><i>(...)</i><i><br /></i><i>Han løp fortsatt blødene rundt i leiligheten og knuste møbler, da politiet kom"</i></blockquote>
<i><br /></i>
Eg veit ikkje om dette hjelper som søskenterapi akkurat. Frank blir etter denne situasjonen sendt til eit mentalsjukehus i Birmingham, og medan han er der planlegg både tyskarane og motstandsrørsla å få tak i han, for å kunne få ut av han løyndommen, og for at den andre parten ikkje skal få tak i han. Dette er plottet. På eine sida har ein David Fitzgerald, Geoff Drax, Jackson og Natalia, som jobber for å få ut Frank. På andre sida har ein Günther, Gessler og Symer, som gjerne vil ha tak i han, for å få vite løyndommen. I midten av alt er Sarah Fitzgerald, som òg får oppleve nok av regimet. Ho er pasifist, og liker korkje regimet eller motstandsrørsla eller politiet. Ho liker ingen som tyr til vald, og synes ingenting om krigføring i det heile.<br />
<br />
Styrken til Sansom er karakterane. Han set liva deira i perspektiv, og lager karakterar som er truverdige og gjenkjennelege. Til dømes kjenner eg meg igjen i Sarah. Eg skal komme tilbake til det seinare i omtalen, men eg syntes det var godt å ha ein karakter som eg kunne identifisere meg med. Dei er òg veldig ulike frå kvarandre, og han får fram både kontrastar og likskap mellom dei. Det er mange namn å halde styr på, men likevel er det berre ein liten del av dei sin får nært kjennskap til. Mykje av kjenneskapen til karakterane kjem gjennom dialogar, noko eg alltid synes er positivt, fordi det gjer at forfattaren ikkje trenger å skrive alt rett fram, noko som heller ikkje er særleg bra i ei bok. Han har òg gitt karakterane sorger, gleder og gode relasjonar, og han får oss til å føle med dei. Til dømes dette med Sarah og David som mista ein to år gammal gut. Günter, som er hovudmostandar i boka, har òg fmailie som ha bryr seg om, og ein får kjenne litt på det at dette er ikkje stereotypiar. Det er vanlege menneske, men likevel er nokre av dei så umenneskelege. Som til dømes Günther.<br />
<br />
Eg har ofte tenkt på kva eg hadde gjort om eg hadde budd i Tyskland eller Noreg under andre verdskrig. Det var vanskelege tider, og slik som i Noreg hadde ein jo NS og mostandsrørsla. Det var menneske som var klare for å ofre livet for saka dei trudde på. Eg har ei aning om at hadde eg vore same person som i dag hadde eg gjort det som var tryggast. Eg trur eg hadde prøvd så godt som mogleg å skjule dei politiske standspunkta mine, prøvd å leve eit så trygt liv som mogleg og korkje vore medlem i NS eller motstandsrørsla. Det er her det med Sarah kjem inn. Sarah er pasifist, liker ikkje vald og har eit ønske om å leve eit trygt og godt liv saman med David. Eg ville ha gjort alt for å halde meg inne med alle. Likevel er eg imponert over motstandsrørsla. Dette var menneske som gjorde alt for det dei trudde på. Dei ofra livet sitt. Slik som i boka, når dei går rundt med dødelege piller i lomma, rett og slett fordi det var tryggare å dø enn å røpe løyndommar for politiet. Eg trur ikkje eg hadde hatt mot nok til å vere ein av dei, og eg hadde blitt sånn passe irritert, om eg fann ut at nokon haldt meg for narr og var med i noko farleg. Lukke auga hadde nok vore mitt val, dessverre.<br />
<br />
Det er ikkje berre sterke sider ved boka. Sjølv om ein forstår tematikken raskt, og forstår "ka det går i", er det akkurat som om det sniglar seg avgarde dei første sidene, og forfattaren har ein haltande start. Det er akkurat som om han har tenkt at "innleiinga er ikkje så nøye, berre midtdelen blir bra", men det er no slik at det er byrjinga av ei bok som er avgjerande for om lesaren vil halde fram. Hadde ikkje eg vore veldig spent på denne boka hadde eg lagt henne frå meg først som sist og heller byrja på Tana Frenchs bok, som eg har liggjande. Likevel bestemte eg meg for å halde fram. Det er fleire moment som gjer at boka ikkje har ein god start. Blant anna er det ikkje veldig gode skildringar av hendingane, stadane og utruleg nok karakterane. Eg synes at byrjinga blir ganske dårleg, når det forfattaren seinare er flinkast på, nesten feiler i starten av boka. Han kunne med fordel ha kutta ned litt på dei 664 sidene med forteljing. I tillegg har han gløymt heile "Show - don't tell"- prinsippet, og går heller for "Tell - don't show", som ikkje er bra.<br />
<br />
Noko anna eg irriterer meg over er slike skrivefeil frå forlaget si side, der det kjem ord inn i teksten som ikkje skal vere der, eller som står tidlegare i setninga, eller at orda er skrive feil. Til gjengjeld var det alltid korrekte namn, nokos om av og til elles er forvirrande, når forlaga blandar saman namna til karakterane. Den norske omsetjinga var bra, men kanskje litt for fyldig. Med det meiner eg at det kunne ha vore kutta ord utan at setningane hadde skifta meining. Det som irriterer meg mest er ordet "så". Norsklæraren min i niande og tiande, sa til oss at "så" er ikkje eit nødvendig ord i setningar som til dømes: "Då eg kom heim, så laga eg middag." Ein kan med fordel skrive: "Då eg kom heim, laga eg middag." Det er noko eg alltid prøver å sjå over, når eg har skrive ein tekst, fordi orda er ikkje nødvendig, og språket blir i tillegg betre. Den som har omsett boka til norsk, kunne hatt godt av å lære seg dette, i tillegg til mange andre ord som er med, utan at det gir noko vidare meining for setninga.<br />
<br />
Plottet er godt konstruert, når først boka kjem i gang. Dei må få Frank Muncaster bort frå Storbritannia og nazistane. I likskap med <i>Vinter i Madrid</i> av C. J. Sansom er <i>Skygge over London</i> ein spionthriller, kor spionen kanskje ikkje alltid lukkes heilt. Eg trur st Sansom har litt meir fantasi enn som så, og kunne eigentleg ha tenkt meg bøker av han utan spionar, krig og kjærleik. Det er alt for mykje likt, og eg følte eg kjente igjen plottet frå <i>Vinter i Madrid</i>. Det var heldigvis ikkje like likt som det <i>Øya, Hjemkomsten</i> og <i>Tråden </i>av Hislop er, for hennar bøker er korkje god litteratur eller spesielt ulike og fantasifulle. Den første var god og original, den andre var ein bleik blåkopi og den tredje var tragisk. Det er det eg har kome fram til i ettertid, sjølv om omtalane mine då var meir positive. Heldigvis har han unngått dette og fått inn såpass mykje nytt at det blir spennande. Borgerkrigen var noko som faktisk skjedde, medan hendingane i denne boka aldri har skjedd, sjølv om det var ein viss fare. Dette er ei fantasiverd bassert på noko som kunne ha skjedd, altså er denne boka ein kontrafaktisk historisk roman, medan den andre berre er ein historisk roman. Likevel, fleire forfattarar burde lære av Gilllian Flynn, som alltid har fullstendig nye og originale plott i bøkene.<br />
<br />
Noko av det interessante med Sansoms bøker er motsetnignane mellom dei ulike ideologiane. Til dømes kommunisme og fascisme. Det er berre ein kommunist i denne boka, men fleire nazistar og fascistar enn godt er, og i tillegg er det mange som har ein veldig nasjonalistisk ideologi. Sansom fortel i eit etterord i litt om seg sjølv og sin politiske ståstad.<br />
<blockquote>
<i>"Da jeg ble mer politisk bevisst på begynnelsen av 1970-tallet, og til mine foreldres morskap og forundring vende meg bort fra deres konservative ståsted og i stedet omfavnet de venstreorienterte synspunktene jeg har beholdt siden, oppdaget hegat det i mine nye sirkler eksisterte et helt annet bilde av Churchill. Mange mente han var en krigshisser, en fanatisk imperialist, som motsatte seg enhver tilnærming til uavhengighet for India, en glødende antisosialist, mannen som brukte storslegga mot arbeiderne under generalstreiken i 1926, og mannen som sendte militære tropper mot gruvearbeiderne i Tonypandy i 1919.</i><br /><i>(...)</i><br /><i>Jeg har alltid vært fascinert av alternativ historieskriving, hvordan en verden ville ha sett ut om én avgjørende hendelse hadde tatt en annen vending. Og noen ganger, som i mai 1940, kunne virkelig verdenshistorien brått gått i en annen retning. Historien som her fortelles, om det som fulgte etter at Churchill ikke ble statsminister, er selvfølgelig bare én alternativ fortelling, den er ikke den definitive fortellingen, for noe slikt finnes ikke."</i></blockquote>
Venstreorientert politikk er ein jo vane med i Noreg, om ikkje akkurat kommunistik (veldig langt i frå), så heller moderat sosialdemokratisk. Eg likte mykje av det han skreiv i slutten, men etterkvart vart det så detaljert at eg måtte avslutte. Han er ein veldig smart mann, noko som kjem i fram i den siste delen av boka, kor han fortel om kva som kunne ha skjedd, og kva som skjedde. Noreg er ein del nemnt i boka, og David Fitzgerald tenestegjorde i Noreg, så eg syntes det var litt gøy at forfattaren hadde teke med Noreg så mykje. Det må òg nemnast at den norske utgåva er tilegna minnet om alle ofra frå 22. juli 2011. Syntes det var veldig fint. Omslaget synes eg er veldig skildrande. Ja, det er veldig grått, men det var ei grå verd som vart skildra. På innsida av permane er det eit kart over Europa under tyskarane framme, og eit kart over verda under tyskarane bak. På grunn avdette var det lett å følgje med i geografien. Likevel, starten svekka boka veldig, og ho kunne med fordel ha vore kortare. I tillegg syntes eg at heile spenninga rundt løyndommen til Frank Muncaster ikkje var bygga opp nok, og den vart avslørt på litt feil tidspunkt i boka. Synsvinkelen i boka er autoral, noko eg syntes passa veldig godt til plottet, tematikken og resten av oppbygginga av boka.<br />
<br />
"The Great Smog" som er nemnt i baksideteksten kan de lese om <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_great_smog">her</a>, og den er ein avgjerande faktor i forteljinga. Her kan de lese om <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Kontrafaktisk_historie">kontrafaktisk historie</a>, noko eg forresten synes er veldig interessant. For å vite meir om forfattaren kan de gå inn på <a href="http://fpress.no/index.php?ID=Forfatter&ID2=117">Forlaget Press</a> sine nettsider, og <a href="http://www.cjsansom.com/Homepage">her</a> er Sansoms nettsider. <a href="http://bokverdami.blogspot.no/2013/06/bok-vinter-i-madrid-av-c-j-sansom.html">Her</a> er min omtale av <i>Vinter i Madrid, </i>som vart utgjeven i Noreg i 2008. Sansom har òg gitt ut fem bøker om Matthew Shardlake, som er ein krimserie frå 1500-talets England under Henrik VIII. Mi utgåve av <i>Skygge over London</i> er kjøpt. </div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-33317415348739696392013-10-08T22:45:00.002+02:002013-10-08T23:05:09.404+02:00Kva skal til for at eg skal like ei bok?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.samlaget.no/Forfattarar/F/Jon-Fosse.aspx" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxv8GsXIkL1Zv7Q0jYwgWB2Xm_AvQWyL8PjkSsY4vg_fRc_3ZYzeAsCP88r4ABPKuu9H7Mxv_WOQtd-oeFZ3-5RJkLELNHpqdb4T4Zc4e3JG-f2cNFO-WPTTGlrKv3wIX_aBzeTD7WgkI/s320/Jon-Fosse2.ashx.jpg" width="212" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jon Fosse, ein av dei nominerte forfattarane.<br />
(Foto: Tom A. Kolstad)</td></tr>
</tbody></table>
No er hausten her. Mørketida, tida når blada skiftar farge frå grønt til oransje og til slutt fell av, tida når det regnar og er grått, tida når alle TV-seriar startar opp igjen og ein snart må byrje å fyre i peisen, men berre snart, tida når ein kan unne seg kakao om kveldane og ein sakte, men sikkert, byttar ut somarklede med vinterklede og jakkane i gangen går frå å vere tynne allvêrsjakkar til tjukke allvêrsjakkar som er vasstette og vindtette. Det er òg tida når verda sit og ventar i spenning på kven som vinn Nobelprisane. Nokre vinnarar er allereie offentleggjorte, medan andre må ein vente på. Nobeprisen i litteratur er rett om hjørnet, og det er mange spennande namn på lista. Blant anna har vår eigen Jon Fosse blitt med, og den verdsberømte forfattaren Huraki Murakami, som har skrive ei bok i Lines lesesirkel dette året (<i>Kafka på stranden</i>) er nominerte til å vinne prisen. Det seier seg kanskje sjølve at du skal vere ein mektig god forfattar, for å vinne Nobels litteraturpris.<br />
<br />
Personen som vinn skriv seg inn i litteraturhistoria på ein heilt ny måte. I tillegg får han eller ho verkeleg verifisert at dei skriv god litteratur. Dei som nominerer og vurderer litteraturen som er nominert er ikkje amatørar teke inn frå gata. Dei er ekspertar som har erfaring med kva som er god litteratur og kva som ikkje er god litteratur. Dei må verkeleg legge til side sine eigne lyster, fordommar og interesser, når dei skal vurdere kva forfattar som skal vinne litteraturprisen. Dette skal ikkje gå på deira leseopplevingar og oppfatningar av forfattaren, men kvaliteten på litteraturen. Det er det store med Nobels fredspris. Det er den største litteraturprisen ein forfattar kan vinne.<br />
<br />
Dette med litteraturprisar har fått meg til å tenkje på kva som gjer at eg liker ei bok. Eg er ikkje ein av desse ekspertane som kan vurdere ei bok uavhengig av mine eigne interesser, rett og slett fordi eg ikkje har den rette utdanninga eller kompentansen. Eg prøver så langt eg kan å vurdere kvaliteten ut frå mi eiga lesaroppleving. Likevel har eg, som alle andre, nokre krav for kva bøker eg synes gode, kva bøker som bør få ei ekstra stjerne i boka.<br />
<br />
Eit av dei første kriteria mine er karakterane. Karakterane må vere truverdige. Dette gjelder ikkje berre hovudpersonen/hovudpersonane, men òg andre karakterar. Ein skal kunne tru på hobbyane og interessene deira, familieforholda, tankane, egenskapane, kva dei kan og ikkje kan, kva kjensler dei har og kva dei driv med. Hovudpersonen skal vere ein person ein kan identifisere seg med som skal ha eit liv ein sjølv kan sjå på som truverdig. Det same skal birollane. Ikkje minst er relasjonane mellom karakterane viktig og kontrastane. Ingen trur på at hovudpersonen, som helt, har berre gode sider, og ein må la anti-helten eller motstandarden til hovudpersonen om du vil, ha gode sider òg, og denne personen må på eit vis tileigne seg forståing for det han eller ho gjer. Det må vere grunnar for vala til hovudpersonane. Dette har litt med relasjonar å gjere. Kva forhold har hovudpersonen og mostandarden. Kjenner dei kvarandre frå før av, eller er dei heilt nye for kvarandre? Er det noko likt mellom dei? Ein har òg relasjonane mellom dei andre karakterane og hovudpersonen og mellom dei andre karakterane og mostandarden. Hovudpersonen har kanskje ein kjærast eller får kanskje ein kjærast. Er det då truverdig at desse uansett kva er glad i kvarandre, at forholdet deira alltid går på skinner og at ingen gjer noko gale mot den andre? Dette er Twilight-plottet, og eg vil seie at slike relasjonar ikkje er truverdige, fordi alle forhold har sine konfliktar, nokre små og nokre store. Dette er berre nokre døme på truverd. Identifikasjon er det viktigaste for meg trur eg, noko som nødvendigvis ikkje betyr at hovudpersonen skal vere ein kopi av lesaren, men heller ha gjennkjennelege trekk.<br />
<br />
Å ikkje forklare heile meininga i hel er òg ein viktig faktor for at eg skal kunne like ei bok. Er det rom <i>Hemmeligheter</i>, og ho hadde ein stor tendens til å overforklare alt.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.schibstedforlag.no/no/Kategorier/Skjonnlitteratur/Romaner/Hemmeligheter/" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUPMg-zpXxh2ei2CSqzLUZa6Dqg1zzyQE1C0P-ArDOJrSBQbR3TUtyu73i79ji01Mt06URyjjfHLcqhu6j-LX9KQCsWVvSBDYGVD3pwfFMxIm1o9QlK85Aj18oFuVOeT-lfkdu_TCpeT0/s320/bb36a6de96cc74ec96dc94a0ae2abf31.jpg" width="208" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ikkje forklar kvar minste ting!</td></tr>
</tbody></table>
for å tenkje sjølve? Er det rom for eiga tolking? Det er ufatteleg viktig at forfattaren ikkje overforklarer alt. Eg las dei eit par hundre sider i Mortons nye bok, <br />
<blockquote class="tr_bq">
<i>Dei la armane om kvarandre og gråt. Ho la hovudet inn mot skuldra til ? og prøvde å skyve vekk tankane om at dei kanskje aldri kom til å møtast igjen. Dei kom til å sakne kvarandre, og ingen ville nokon gong gløyme den andre personen. </i></blockquote>
<br />
Dette er ikkje eit utdrag frå ei bok, men ein eksempeltekst eg laga sjølv no. Nokon som synes at heile denne teksten er nødvendig? Den er ikkje det. Berre første del trenger å vere med for at ein skal forstå at desse to personane kjem til å sakne kvarandre. I tillegg trenger ikkje alt å komme i denne scenen, men utover boka kan ein vise at desse personane kjem til å sakne kvarandre og at dei aldri vil gløyme kvarandre, utan å overforklare alt. Det gjer det berre keisamt, og lesaren får ikkje brukt hjernen sin til å tenkje og reflektere. <br />
<br />
Det tredje punktet er spenning. Alle tenkjer nok at spenning er viktig, og det er det òg. Heilt klart må ei bok ha litt meir i seg enn berre gjenforteljing og dialogar. No trenger det ikkje vere spenning i form av biljakt, kidnapping, drap og Harry Potter mot Voldemort. Det kan vere ein konflikt mellom personar til dømes. Uansett kva spennig det er, er det viktig, og lesaren må oppleve det spennande. I ei bok for vaksne vil ingen lesar finne det spennande om boka handla om Kari som prøvde å finne igjen sauen Fritjof, med mindre det var noko meir med sauen Fritjof og det var knytt opp mot noko større. Barn på tre år ville kanskje ha oppfatta dette som spenning. Det er òg viktig at det er spennande frå første kapittel. Ein skal ikkje sitje etter utallege kapittel og lure på kva som eigentleg er meininga med boka, kva som plottet og kva som skal vere spennande. Då har forfattaren feila ein plass, og lesaren kan ikkje lastast for å legge frå seg boka.<br />
<br />
Dette er kanskje nokre av dei viktigaste punkta for meg, og det finst andre òg. Det viktigaste av alt er kanskje at alt dette stemmer saman, og ei bok kan ha så mykje spenning ho berre vil, men det hjelper ikkje om det alt er overforklart og karakterane ikkje er truverdige. Det er trass i alt heile boka som er viktig. I tillegg ser ein alltid etter det litle ekstra. Er dette ei heilt ordinær bok som alle kunne ha skrive, eller har forfattaren lagt til "det lille ekstra", som gjer at lesaren verkeleg vil synes at dette er ei god bok?<br />
<br />
Det er framleis haust, når eg avlsuttar dette innlegget, det er framleis ei tid kor mørkret smett fram og ein må byrje å tenkje på å halde varmen, men det er òg ei tid kor ein kan krølle seg saman i hjørnet av sofane med ei god bok og berre kose seg, kanskje saman med ein kopp varm drikke og eit tjukt pledd, og sjølvsagt er det tida kor ein snart får vite kven som har fått tommel opp frå ekspertane. Kven vinn Nobels litteraturpris i år?</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-82661630958084981752013-10-01T21:10:00.002+02:002013-10-01T21:10:28.909+02:00Mai Lenes nye bok: Korleis ete variert mat på ferie - ei bok om McDonalds og schnitzel<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Ikkje ta tittelen seriøst, den er veldig ironisk meint. Slik som eg skreiv før eg reiste på tur, skulle eg altså på skuletur med masse sterke opplevingar og vere på busstur og shoppe. No har eg vore på tur, så det er difor det ikkje har vore nokre hjernedøde innlegg dei siste vekene, og heller ingen bøker er leste. Det er litt trist, men eg hadde ikkje behov for bøker, sidan eg opplevde veldig mykje. I dette innlegget tar eg ikkje for meg konsentrasjonsleirane og minnestadane etter andre verdskrig, rett og slett fordi det vil eg spare til neste innlegg. Eg tenkte å lage eit lita liste med høgdepunkta bortsett frå leirane, med litt bilete og slikt. Stasi-fengselet kjem kanskje for seg sjølv, eller kanskje aldri.<br />
<br />
<b>Gå rundt i Kraków</b> - Kraków er ein heilt fantatisk by, ein av dei finaste europeiske byane eg har vore i, når du ser bort frå Firenze og Berlin. Den ligg på linje med dei, rett og slett fordi det er ein veldig roleg, oversiktleg by, som ikkje er veldig stor. Det gjore jo litt at me budde i sentrum av Kraków. I tillegg likte eg marknadsplassen Rynek Glowny der Mariakyrkja og marknadshallen var. Eg og ei veninne gjekk rundt siste ettermiddagen i Krakow og gjekk på marknad, kjøpte marshmellows med mjølkesjokolade rundt, ho kjøpte seg tøfler og eg posta eitt av fire kort. Ooops, hadde ikkje kontantar og postkontoret hadde ikkje kortterminal, så tre av fire får ikkje postkorta, men slik er det, når avsendaren er litt distré.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPiyGjQwSHxPpQ89uuaH103tPYvfnIIkzn4EBhblUXGQNwqdxzlmtqpVOY4Fp8RIrsK9foUW-H5Y0rD_WVstatG_Q2EiWWqKoaBXuxCsc_tWTcog_fAZMVr2euJJgAu8aneCkdys0EBLg/s1600/IMG_3028.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPiyGjQwSHxPpQ89uuaH103tPYvfnIIkzn4EBhblUXGQNwqdxzlmtqpVOY4Fp8RIrsK9foUW-H5Y0rD_WVstatG_Q2EiWWqKoaBXuxCsc_tWTcog_fAZMVr2euJJgAu8aneCkdys0EBLg/s400/IMG_3028.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
<span style="font-family: inherit;">Utsikta frå balkongen på hotell Wyspianski</span></div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSOJGu7Eq0SegHcwqO9O_DNvICwJfBnSOiiHLT4MUfD2rQs-a6jz5vg4E5OYE9V83MfSm4tTEoEpgeSnkTGY_QniVl-sC0HFonPB55SqG__islGeRSgEsV9VFiC35-6XITygfEMuvYt7g/s1600/IMG_3031.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSOJGu7Eq0SegHcwqO9O_DNvICwJfBnSOiiHLT4MUfD2rQs-a6jz5vg4E5OYE9V83MfSm4tTEoEpgeSnkTGY_QniVl-sC0HFonPB55SqG__islGeRSgEsV9VFiC35-6XITygfEMuvYt7g/s400/IMG_3031.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhl_6tOks_hLke52fr7_SomfkcSnKsf8BRst12mubXxIeDbhZSNoFTVLcR_EWmaA7ZVHOwTXRiMdT13EmrPKDT728exWv_BAq22q2FOHvkNZRunTJWBY8zzw6HegJj1hyphenhyphenkn_K-vXnmomIk/s1600/IMG_3038.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhl_6tOks_hLke52fr7_SomfkcSnKsf8BRst12mubXxIeDbhZSNoFTVLcR_EWmaA7ZVHOwTXRiMdT13EmrPKDT728exWv_BAq22q2FOHvkNZRunTJWBY8zzw6HegJj1hyphenhyphenkn_K-vXnmomIk/s400/IMG_3038.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Kyrja på Rynek Growny</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuxw5S-JjoAEGQtQX-WMBVaok8SXWgHtq6za43ZjtTV2pe2EdkYXcvZ5iuX4b2IWbdXjobCZxsTvvIDAuW6ql7yDE5n9-G2iRhFU1oo5gNtxgZoWhXrEbY45wRG45NPr1Gr8eSy4WHuIY/s1600/IMG_3041.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuxw5S-JjoAEGQtQX-WMBVaok8SXWgHtq6za43ZjtTV2pe2EdkYXcvZ5iuX4b2IWbdXjobCZxsTvvIDAuW6ql7yDE5n9-G2iRhFU1oo5gNtxgZoWhXrEbY45wRG45NPr1Gr8eSy4WHuIY/s400/IMG_3041.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Fontenta på Rynek Growny</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<b>Sightseeing i Berlin</b> - Visste du at folk, som jobbar i det som tidlegare var Aust-Berlin, berre tener 85% for same jobben, som dei som jobbar i tidlegare Vest-Berlin har? Visste du at Noreg slo Tyskland i bronsefinalen i fotball-VM i Tyskland 1936? Visste du at muren var dobbel? Både i Sachsenhausen og i Berlin hadde me ein same guiden, som var veldig flink, hadde god kontakt med oss og la inn pausar slik at me kunne tenke. Og ho kunne utruleg mykje. Plutseleg byrjar ho å snakke om fotball-VM i Tyskland, som det har vore nokre av, og ho kunne mykje om det òg.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXxu88cx0IGGkGJJz_XwETTc41qTDjMuW-341d89-oBuirse8I4bmmbR5PtiIPGWK3TFQG4CaSJ3to2CRjXzRUu8wdVJj4mlzNAFTw2qVeMNQgwoxZGEdXKTz2eSMux7sLR2b25RPhC5M/s1600/IMG_3269.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXxu88cx0IGGkGJJz_XwETTc41qTDjMuW-341d89-oBuirse8I4bmmbR5PtiIPGWK3TFQG4CaSJ3to2CRjXzRUu8wdVJj4mlzNAFTw2qVeMNQgwoxZGEdXKTz2eSMux7sLR2b25RPhC5M/s400/IMG_3269.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Bernauer Strasse som var delt i to. Denne merkar kor noko av muren gjekk. </div>
<div style="text-align: left;">
(Gedenktstätte des Mauer)</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1YOnuPwX0Wo3lmgW0V-whRIzEqXwNtNabeCMcrRR472OGO_VkiKqly0VecywkYhMwUyH864DXw0uqppxQuoFO-3wBaj4_FS07SEYQ3wbt2B0JB3C22W-PoFsoMMboNx-WimhliZ7Crec/s1600/IMG_3271.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1YOnuPwX0Wo3lmgW0V-whRIzEqXwNtNabeCMcrRR472OGO_VkiKqly0VecywkYhMwUyH864DXw0uqppxQuoFO-3wBaj4_FS07SEYQ3wbt2B0JB3C22W-PoFsoMMboNx-WimhliZ7Crec/s400/IMG_3271.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Bernauer Strasse</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYcanXR_6Drjpp8hblpSTP1Wfz8vhdz_INHl-FDtO0GsV25U-DErf-w1xevV9mDVSuMeuQPjB30LvMmrxAfo5ujHeFfVYxGOh_JYzzbM9WtZdw_5HFh8ew5d4kjypD9WMg2BhzIQU6nsM/s1600/IMG_3272.JPG" imageanchor="1"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYcanXR_6Drjpp8hblpSTP1Wfz8vhdz_INHl-FDtO0GsV25U-DErf-w1xevV9mDVSuMeuQPjB30LvMmrxAfo5ujHeFfVYxGOh_JYzzbM9WtZdw_5HFh8ew5d4kjypD9WMg2BhzIQU6nsM/s400/IMG_3272.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkhGCMTox1dpYNbee5coDIFpF_qLPzVyOVOwoh8lV5Sl2kMysSz5eZ0sRis48QGKfw7fWv_BqG-O7hqqDX8ANir0IuQr5SDAo21CEDI3aTGltbjeArP1bWMCQQnjws1ucEGV4nxDcJxxc/s1600/IMG_3274.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkhGCMTox1dpYNbee5coDIFpF_qLPzVyOVOwoh8lV5Sl2kMysSz5eZ0sRis48QGKfw7fWv_BqG-O7hqqDX8ANir0IuQr5SDAo21CEDI3aTGltbjeArP1bWMCQQnjws1ucEGV4nxDcJxxc/s400/IMG_3274.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Den doble muren</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUyGbXHzP0PLU4LEMZI2gbQTYJZQWwBRNqGrcFuUAygzaWOvRmWAv_8CVhyphenhyphenPdw8mLSOLkuWbK2W3uCW6jadgjgUUSXm-pNOfLt_cPmPfSKVvNw3ucEHUD1pAJvyqMmTZaF1ihx9rKMNYs/s1600/IMG_3277.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUyGbXHzP0PLU4LEMZI2gbQTYJZQWwBRNqGrcFuUAygzaWOvRmWAv_8CVhyphenhyphenPdw8mLSOLkuWbK2W3uCW6jadgjgUUSXm-pNOfLt_cPmPfSKVvNw3ucEHUD1pAJvyqMmTZaF1ihx9rKMNYs/s400/IMG_3277.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Den doble muren</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqeoxHGF2e6TFzm2_AGJp0hmg5aefuzPzW0sEEtjW4EbjtDZgZcHK58Hd9pDw1lficl-N8_5fhiEO4mElJEpZNAYChWZPm1M3h8S0l3bi_hhidcKbHBCxIq0g-hwg3wqGQXJs_B73QDfs/s1600/IMG_3278.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqeoxHGF2e6TFzm2_AGJp0hmg5aefuzPzW0sEEtjW4EbjtDZgZcHK58Hd9pDw1lficl-N8_5fhiEO4mElJEpZNAYChWZPm1M3h8S0l3bi_hhidcKbHBCxIq0g-hwg3wqGQXJs_B73QDfs/s400/IMG_3278.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Berlin - byen i mitt hjarte!</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCwQrPkmizEkhI3XkWc-Nnd18Qq-V3KTvUZP4kJ06v_ZEDpzS_1h-VEzTPMnjehx6vilAU3f7vYuMYjL1GN3vCjM0SoyYL4ifdzgXZSnB-2Cyfj_KI8zs1ecZgoUzvy8OyXgdfI295CsA/s1600/IMG_3279.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCwQrPkmizEkhI3XkWc-Nnd18Qq-V3KTvUZP4kJ06v_ZEDpzS_1h-VEzTPMnjehx6vilAU3f7vYuMYjL1GN3vCjM0SoyYL4ifdzgXZSnB-2Cyfj_KI8zs1ecZgoUzvy8OyXgdfI295CsA/s400/IMG_3279.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Meg framfor ein del av muren. I slutten fjerna dei piggtrådane</div>
<div style="text-align: left;">
øvst på muren og laga ein rundt kant slik at, viss nokon prøvde å rømme</div>
<div style="text-align: left;">
sklei hendene, då dei tok øvst på muren. Muren vart breiare, høgare og meir sikker</div>
<div style="text-align: left;">
for kvart år som gjekk. </div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixtO62JPZ1dXaxlcOAVmmqmlBjEcux-fezMoWI1ZwoLMeXFzUFLlVET5tZ_WyPxoOCG-2rw5cWzqmGNbAnnXQSNhq9Yj5zCr-DZTnhInW-ZHHa0TtWjKMl1OtFvRaL2tAE1dky8YwFJ3o/s1600/IMG_3283.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixtO62JPZ1dXaxlcOAVmmqmlBjEcux-fezMoWI1ZwoLMeXFzUFLlVET5tZ_WyPxoOCG-2rw5cWzqmGNbAnnXQSNhq9Yj5zCr-DZTnhInW-ZHHa0TtWjKMl1OtFvRaL2tAE1dky8YwFJ3o/s400/IMG_3283.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Minnestad for Holocaust. Det ligger nokså midt i Berlin ikkje langt</div>
<div style="text-align: left;">
frå Brandenburger Tor, og den skulle vise det håplause.</div>
<div style="text-align: left;">
Mange jødar, sigøynarar og homofile frå konsentrasjonsleirar</div>
<div style="text-align: left;">
gjekk kvar dag gjennom befolka område i stripete klede, utan</div>
<div style="text-align: left;">
at nokon regerte eller såg. Dei høge "søylene" er eit bilete</div>
<div style="text-align: left;">
på dette. </div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiB5A1xWG56mAx4jLoP8LsB3xabHfXkFne9dMQ2epP1YDPJv9ZIUDI-BsTUf5FW42i661K2rVnL8Xxbkd-IhLfYa4Dumo_e3Opf0SFXM6VUgyWQE0yE0RqNU_yAGOELV4uwdzKO9M37j9U/s1600/IMG_3286.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiB5A1xWG56mAx4jLoP8LsB3xabHfXkFne9dMQ2epP1YDPJv9ZIUDI-BsTUf5FW42i661K2rVnL8Xxbkd-IhLfYa4Dumo_e3Opf0SFXM6VUgyWQE0yE0RqNU_yAGOELV4uwdzKO9M37j9U/s400/IMG_3286.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Minnesstad for Holocaust i bydelen Mitte i Berlin. </div>
</td></tr>
</tbody></table>
<b>3. Shopping i Kraków</b> - Korleis er det å bu berre fem minutt frå Galeria Krakówska, det store kjøpesenteret i Kraków. Ein kan trygt seie at det vart ein del handling av det. New Yorker, Reserved, Pull and Bear og fleire andre butikkar med billige og fine klede. Det vart ein del tjukke gensrar og jakkar til vintaren. I tillegg kjøpte eg ei bukse, eitt par tskjorter og ei treningstrøye. Ingen bøker dessverre.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzPUorTssqEnuOpEfVcKTPufYd8Bo8nNmwtDU4xUWkUaLlg_vh7sUZDLlKWDNBCwB8rNpa5UVDKAxGf_W-a-ODyQ1zZszjPgZFqlGtLdjSXLwwMkyzKZxgqQqUZAofsuYuCFGJ8jM4ATI/s1600/IMG_3193.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzPUorTssqEnuOpEfVcKTPufYd8Bo8nNmwtDU4xUWkUaLlg_vh7sUZDLlKWDNBCwB8rNpa5UVDKAxGf_W-a-ODyQ1zZszjPgZFqlGtLdjSXLwwMkyzKZxgqQqUZAofsuYuCFGJ8jM4ATI/s400/IMG_3193.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Shopping shopping shopping. Ute i ny genser og alt</div>
<div style="text-align: left;">
og med posane i handa. </div>
</td></tr>
</tbody></table>
<b>Ete på restaurantar </b>- Sjølv om overskrifta er litt negativ til sjølve maten eg har ete på tur, er det å ete på restaurantar veldig kos, sjølv om det er schnitzel eller McDonalds-mat. Det er ikkje berre på grunn av maten eg liker restaurantar, men på grunn av atmosfæren og det å kunne setje seg ned å snakke med andre. På den eine restauranten i Polen var det til og med folklore, polsk folkedans, noko som var veldig spennande og gøy å vere med på. Det gjorde heile middagen meir spennande! Me åt òg på hotella mange gonger i tillegg til Hard Rock Café siste kveld i Kraków og pizzarestaurant i Berlin. Og så gjekk det jo litt i Starbucks. McDonalds-mat fire gonger på rad er berre når nauda er stor, og sidan McDonalds finst overalt! Den beste middagen var forresten på Kiel-ferja, for der fekk eg laks. Pizzaen i Berlin og burgaren på Route 66 var heller ikkje galen. I Polen fekk me òg fantastisk mange gode supper til forrett.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHYCbrYWQ4xJQvB80_dAHKUFxS8Lsqp6nyipZ9vIJ3475c8ZPbVJfmyxqil4Kj3GhmSlmerMMsR5ihUAYmJQTv_ySq54puvGe3W-euUsNaSpzD0PzW5sdaqzV0Msd1Z75jNhlrIC2Ia-4/s1600/IMG_3032.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHYCbrYWQ4xJQvB80_dAHKUFxS8Lsqp6nyipZ9vIJ3475c8ZPbVJfmyxqil4Kj3GhmSlmerMMsR5ihUAYmJQTv_ySq54puvGe3W-euUsNaSpzD0PzW5sdaqzV0Msd1Z75jNhlrIC2Ia-4/s400/IMG_3032.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Maten på hotellet i Kraków</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGYq906_qBACJ0YMG8-BmVO7Lw2K6Tm_XSFCOGhqkALZA5s-XsrqMbtIigJeanxoQ88bld4aZ-wrOsXx6CVOE1Wo0rsAIkjtgWK6f1PH2udWUEDpolWvuYB2qaZVIXCbebETk4tlO3IqM/s1600/IMG_3175.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGYq906_qBACJ0YMG8-BmVO7Lw2K6Tm_XSFCOGhqkALZA5s-XsrqMbtIigJeanxoQ88bld4aZ-wrOsXx6CVOE1Wo0rsAIkjtgWK6f1PH2udWUEDpolWvuYB2qaZVIXCbebETk4tlO3IqM/s400/IMG_3175.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Maten på Hotel Fero kor me var på Folklore</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdF6u0-nNiz7AmwTHno18FB4AsDygf6fHtEveBGqByzNMmN1xjoi65sAf6PqMZ1wgEd4jDACqHDC3gtmhmzBLR211sTcNYJSdmA_eSF55EVQUZN75dOoFeLX8oDJuCsJGdUjRcCbnw3O8/s1600/554162_10151630205562201_1069071482_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdF6u0-nNiz7AmwTHno18FB4AsDygf6fHtEveBGqByzNMmN1xjoi65sAf6PqMZ1wgEd4jDACqHDC3gtmhmzBLR211sTcNYJSdmA_eSF55EVQUZN75dOoFeLX8oDJuCsJGdUjRcCbnw3O8/s400/554162_10151630205562201_1069071482_n.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Eg på restaurant Bohema i Kraków</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXotcO_TBuIdQDy2M5aj0-dYR89E3qbWEIJEV03DjC3qpMyBR4Aic8BO7bayja884tsPcpIwwcDOTQE9ZhwvNi6ZG291OnqgfWVnP34eXFljk8oaaL9VmN3y0tyoHsQYY5fzWw2AGaVys/s1600/IMG_3219.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXotcO_TBuIdQDy2M5aj0-dYR89E3qbWEIJEV03DjC3qpMyBR4Aic8BO7bayja884tsPcpIwwcDOTQE9ZhwvNi6ZG291OnqgfWVnP34eXFljk8oaaL9VmN3y0tyoHsQYY5fzWw2AGaVys/s400/IMG_3219.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Starbucks under byvandringa i Praha. Have a nice day,<br />Mai Lene</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhv7eZ7Ll2AlQGZ9eCZOklZSRNsyWUhOqlWr_l9pvC_eGIyhzpvsGOtmUleNwUkPc1rTFExYIe3hBi-YjficjJbkovtLiCXCUqWTQe-H0ZGvcnroDpCNo8oCvZXI0DdBOYEJaMo4aR4MOE/s1600/IMG_3220.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhv7eZ7Ll2AlQGZ9eCZOklZSRNsyWUhOqlWr_l9pvC_eGIyhzpvsGOtmUleNwUkPc1rTFExYIe3hBi-YjficjJbkovtLiCXCUqWTQe-H0ZGvcnroDpCNo8oCvZXI0DdBOYEJaMo4aR4MOE/s400/IMG_3220.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Frappucino med sjokoalde utan kaffi. Med kaffi er jo <br />ekstra godt</td></tr>
</tbody></table>
<b>Køyre i buss</b> - Det høyres utruleg kjedeleg ut å køyre lenge i buss, sove og i tillegg gjere det ti dagar på rad. Men det er veldig sosialt, og i tillegg var det veldig gode vegar i Tyskland og Polen og Tsjekkia, og då gjekk det jo veldig fint! I tillegg kan eg byrje å forske på sovestillingar i buss. Det finst utruleg mange spesielle sovestillingar. Me måtte òg stoppe ein del fine stadar på vegen, som Olomuc i Tsjekkia og Dresden i Tyskland.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4d8Sh2NOvQDXBlpqwd8R4Gk-lSQZRF8scHpq78X7fiJ4Kp1ZS1oz3j8E8iFUJ-O9XUjlicf5rwC8v0HLoIuvwZLvkfGHIKJ8EPMKbZ5MoXQKy59DMzVLlXSI1ct43d36Qk5afPqB76Eg/s1600/IMG_3197.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4d8Sh2NOvQDXBlpqwd8R4Gk-lSQZRF8scHpq78X7fiJ4Kp1ZS1oz3j8E8iFUJ-O9XUjlicf5rwC8v0HLoIuvwZLvkfGHIKJ8EPMKbZ5MoXQKy59DMzVLlXSI1ct43d36Qk5afPqB76Eg/s400/IMG_3197.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Stoppet vårt i Olomuc. Nei, det er ikkje meint til å</div>
<div style="text-align: left;">
vere skjult reklame for busselskapet</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUBO4IMpEtAEWisRRremV92xz_FEfkLti1ifjR7hT02WQU2CmraPF3hjOhfpHBwKUtzaF7btGlp2Mm67NWKG2vsEGW432k_hZ-NRRzG3EThm-qSXNQHmzIwFDME_ansHOZrsKCWLBQeQ0/s1600/IMG_3263.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUBO4IMpEtAEWisRRremV92xz_FEfkLti1ifjR7hT02WQU2CmraPF3hjOhfpHBwKUtzaF7btGlp2Mm67NWKG2vsEGW432k_hZ-NRRzG3EThm-qSXNQHmzIwFDME_ansHOZrsKCWLBQeQ0/s400/IMG_3263.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
"Vår Frues Kirke" i Dresden. Søker de på kyrkja på</div>
<div style="text-align: left;">
google i tillegg til 2. verdenskrig, ser de korleis ho</div>
<div style="text-align: left;">
såg ut etter at Dresden vart bomba</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9nFz3fM3Ot8rTvpVJHaCSv9Jc2q7DwfMpcsroxake8LfMm9tiuw-lnc935wpcUZR8Vk6NYraDcprzE3xWgGajI8BEq9uF3Cmk_iWrTDzKl37_gUjtC9fKBsg3QljTUU7Krd42t-WgAjQ/s1600/IMG_3264.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9nFz3fM3Ot8rTvpVJHaCSv9Jc2q7DwfMpcsroxake8LfMm9tiuw-lnc935wpcUZR8Vk6NYraDcprzE3xWgGajI8BEq9uF3Cmk_iWrTDzKl37_gUjtC9fKBsg3QljTUU7Krd42t-WgAjQ/s320/IMG_3264.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Alt som ikkje er svart vart bomba vekk under</div>
<div style="text-align: left;">
2. verdeskrig</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPvewzOd7MQRo8aZ0HR9mudPtT-XyHbRyoXzW3wlT1nuJIF8DKeQdYPwdkrN2nfdx3cJihDeVFKZ1bw8-zdETG1kK5Ej_J9c-jXILzdy1zSIQvsIYfbqDJyPgVGFzF94VaNipiP_vfX7c/s1600/IMG_3265.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPvewzOd7MQRo8aZ0HR9mudPtT-XyHbRyoXzW3wlT1nuJIF8DKeQdYPwdkrN2nfdx3cJihDeVFKZ1bw8-zdETG1kK5Ej_J9c-jXILzdy1zSIQvsIYfbqDJyPgVGFzF94VaNipiP_vfX7c/s400/IMG_3265.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Dresden Academy of Arts. Alt det svarte er etter brannar </div>
<div style="text-align: left;">
som oppstod, når amerikanarane bomba Dresden</div>
<div style="text-align: left;">
under 2. verdskrig</div>
</td></tr>
</tbody></table>
Bortsett frå dette var det veldig gøy å shoppe i Berlin, og eg hadde jo vore i Kurfürstendam før. Det som var litt dumt var at dei hadde sett opp eit stort, stygt stilas rundt Kaiser Wilhelm Gedächtniskirche. Men må kyrkja restaurerast, så må den restaurerast. I det minste kjente eg meg igjen og det er ikkje så verst. Praha var òg ein veldig spesiell by, og første kvelden var veldig morosam, sidan me sto og fjolla og lo på Karlsbrua. Den vart opna år 1357 9. 7. 5:31. Det er deg eg hugsar frå den guida turen vår i Praha. I tillegg til at det skulle blåse ein heilt del oppe på borga. I verste fall var det eit lite vindpust. Det blåste ingenting der oppe. Var så varmt at eg måtte ta av meg jakka.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivQPYetlDQGlAjQiunHF8lsA_hDu8k3rdZtA2xUTMaN0SRgks5KCvX5iuXep7j1LSMRLnRY3WMG6UOOOIUpUHMryWH9rKSxzuVsAElRymUOp2ngp0qdtAhxzs9X-d0IT_j_rFnVvpTGN8/s1600/IMG_3198.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivQPYetlDQGlAjQiunHF8lsA_hDu8k3rdZtA2xUTMaN0SRgks5KCvX5iuXep7j1LSMRLnRY3WMG6UOOOIUpUHMryWH9rKSxzuVsAElRymUOp2ngp0qdtAhxzs9X-d0IT_j_rFnVvpTGN8/s400/IMG_3198.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Karlsbrua om natta</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIu5l2SY5vgAvBbNP3VW1v5SWJQqFaVkEG2R2yfM3boO7vf2EfEkaGeqR9q64EiOyr1P0eEp40bcGbSSy6qknn0hCs12FlQTFLL8mb8v1i8cFfVqhbRuzYLr4xq5WJIJ2hy1Oox02QdbY/s1600/IMG_3200.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIu5l2SY5vgAvBbNP3VW1v5SWJQqFaVkEG2R2yfM3boO7vf2EfEkaGeqR9q64EiOyr1P0eEp40bcGbSSy6qknn0hCs12FlQTFLL8mb8v1i8cFfVqhbRuzYLr4xq5WJIJ2hy1Oox02QdbY/s400/IMG_3200.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Praque by night</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXG05bEqiPBr82y-jZJpAGOjy3VE1iHt9cEWYxaBMaAgtbjZQ7fJ6BXgVjpmGFwyRO50soQ1ao0HtU0W7NIEr3bNcODVzsOAqYtGkl_bbIbuA8mRO1ewhMO5oXALik7x-8pZ2YGezN4E4/s1600/IMG_3212.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXG05bEqiPBr82y-jZJpAGOjy3VE1iHt9cEWYxaBMaAgtbjZQ7fJ6BXgVjpmGFwyRO50soQ1ao0HtU0W7NIEr3bNcODVzsOAqYtGkl_bbIbuA8mRO1ewhMO5oXALik7x-8pZ2YGezN4E4/s400/IMG_3212.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Oppe på borga</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6hTBDHI6YNyjJl8NBYZfrAF0ycuZoVHEmiPom_QZrfhA_lLvtM2BrmshQAMek2h2UnVXZiG-slNOB8j5I54UxtSxCLryiXtQmIldh9mGnjlTtG_8edYVYoM5Y51Sm7MI5jlZnO6K6Tos/s1600/IMG_3214.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6hTBDHI6YNyjJl8NBYZfrAF0ycuZoVHEmiPom_QZrfhA_lLvtM2BrmshQAMek2h2UnVXZiG-slNOB8j5I54UxtSxCLryiXtQmIldh9mGnjlTtG_8edYVYoM5Y51Sm7MI5jlZnO6K6Tos/s400/IMG_3214.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Utsikta frå borga over ambasadeområdet</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwbf1IhlSqY3abW7ODYpi5_wn_Rwj5A8o2RQYJsiDl7ZbH7wnpsGKHEAcjS07GKudjhKH7PCrfoqHVXFnYifyMAPehRnJmbNiB4iAVQtqdFT51qVXDqHjuDoBRgUxEzfvZHKE8LKDjlqU/s1600/IMG_3215.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwbf1IhlSqY3abW7ODYpi5_wn_Rwj5A8o2RQYJsiDl7ZbH7wnpsGKHEAcjS07GKudjhKH7PCrfoqHVXFnYifyMAPehRnJmbNiB4iAVQtqdFT51qVXDqHjuDoBRgUxEzfvZHKE8LKDjlqU/s400/IMG_3215.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Utsikta frå borga</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7XJLErtZXvTPEt9UwlPQVvClr-y9jJSI_n8GLcO9P4saX0Ip7xN9Oi1MH9bngydmJ-R3CiLYUI210ZEyoWR8d39DalhaTNhEJmAemAGoIrL9mdg7nobv-0jtEVaH4q0kCL54hONouwKI/s1600/IMG_3223.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7XJLErtZXvTPEt9UwlPQVvClr-y9jJSI_n8GLcO9P4saX0Ip7xN9Oi1MH9bngydmJ-R3CiLYUI210ZEyoWR8d39DalhaTNhEJmAemAGoIrL9mdg7nobv-0jtEVaH4q0kCL54hONouwKI/s400/IMG_3223.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Praha om dagen - utsikt frå Karlsbrua</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDM0lwaOUlr0AEvo_os7P5NGzklSz3ABhzD9F7X8kTXUQ3VcaLYW7BaI5fn5yS7uUrdjUsYj_EO2Px-XJs1n2NwcGha0wqO3TMWwdShTkYIxXywfEW4b1t4YTj7D20CtxMokdmAZpgrjs/s1600/IMG_3224.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDM0lwaOUlr0AEvo_os7P5NGzklSz3ABhzD9F7X8kTXUQ3VcaLYW7BaI5fn5yS7uUrdjUsYj_EO2Px-XJs1n2NwcGha0wqO3TMWwdShTkYIxXywfEW4b1t4YTj7D20CtxMokdmAZpgrjs/s400/IMG_3224.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Bogen over Karlsbrua. Karlsbrua var lenge stengt for</div>
<div style="text-align: left;">
jødar med mindre dei betalte. Og det var i mellomaldaren</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglDjX-blyaGm5P3CUAjF3X90djSCFQOoqtLGY0Ll5n8138DSqnaAH1vKcPPZ-fBEUl577h6GsoSZXzlPhB1jKV1TWA1C_cXoe42sS9rkeOr_kOuvQYJ2qveXhpCUoIX2fFk5iEzP5FLns/s1600/IMG_3225.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEglDjX-blyaGm5P3CUAjF3X90djSCFQOoqtLGY0Ll5n8138DSqnaAH1vKcPPZ-fBEUl577h6GsoSZXzlPhB1jKV1TWA1C_cXoe42sS9rkeOr_kOuvQYJ2qveXhpCUoIX2fFk5iEzP5FLns/s400/IMG_3225.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Karlsbrua om dagen</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5vzMvhAd4LK4wuZDp65bjbH-8QpZiuPc2qErBNFtwANNU5SKt-wc1hLSV8KEG8eqgGRRdJtsOcoS-tUh_A01ceSkXH4rPOeyfr_F7XJWu6Y3q_LTWs8J_4hzmNN9FZnj0G9_YWhC2NUw/s1600/IMG_3226.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5vzMvhAd4LK4wuZDp65bjbH-8QpZiuPc2qErBNFtwANNU5SKt-wc1hLSV8KEG8eqgGRRdJtsOcoS-tUh_A01ceSkXH4rPOeyfr_F7XJWu6Y3q_LTWs8J_4hzmNN9FZnj0G9_YWhC2NUw/s400/IMG_3226.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Ein fyr eg ikkje hugsar kven var. Nokon som følgte godt<br />med under guidinga i Praha her ja...</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirKHgOzgOKtp_RuE1TOCts0hs5C3NZp0gPPBicujiRMNifmIwXNHwVzXCfqJF-WgKWOWYv_k0YUxnm2qmNbmC_boO9CXElkeVQzax3e9gSV6wJ5yBlGe_lcDeC_TncC73dAdQRcptJ000/s1600/IMG_3227.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirKHgOzgOKtp_RuE1TOCts0hs5C3NZp0gPPBicujiRMNifmIwXNHwVzXCfqJF-WgKWOWYv_k0YUxnm2qmNbmC_boO9CXElkeVQzax3e9gSV6wJ5yBlGe_lcDeC_TncC73dAdQRcptJ000/s400/IMG_3227.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Slik vil eg ha foreldra mine til å måle huset vårt. Nokon andre?</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzZE3E5w0N-LXOM1ABYyj0COYDFOIDYK9lPab57QgIWp9UvDcyKdL8gy2Gef5PE4AEihflOBn5BBTf0GvjDUCMLtNZ-Xc5B_CozHRDDBH-BKnWVgIJf_1EdnTtvqzHwPGZFrkbHxik8SQ/s1600/IMG_3228.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzZE3E5w0N-LXOM1ABYyj0COYDFOIDYK9lPab57QgIWp9UvDcyKdL8gy2Gef5PE4AEihflOBn5BBTf0GvjDUCMLtNZ-Xc5B_CozHRDDBH-BKnWVgIJf_1EdnTtvqzHwPGZFrkbHxik8SQ/s400/IMG_3228.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Den astronomiske klokka, eller gaukuret som nokre kjenner det som</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBOOgqfFm5OhJ507St07MSHlIypZJ5-3nyonArt6JGPhnhmPtO61sRFYyCQ0FOs_C14KuwM_sdwwKY9MXGbcV6t75AWGX6y6Y2rdbsojdfeeGIJb-HkFyWTbr5iQnemgyutMoe28hde58/s1600/IMG_3229.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBOOgqfFm5OhJ507St07MSHlIypZJ5-3nyonArt6JGPhnhmPtO61sRFYyCQ0FOs_C14KuwM_sdwwKY9MXGbcV6t75AWGX6y6Y2rdbsojdfeeGIJb-HkFyWTbr5iQnemgyutMoe28hde58/s400/IMG_3229.jpg" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHvdx9jduuGoP7Vz9uvIJrQ9Q7bBIHlJ624gD7C_xsTC4WrBV0a9gs73-dzkc1so-csWb-_028OR_9WDEZ2QXwRRaA5NPTMnW1UsxQSRk3xjM9jSdC4FWxB6ixg0RgDdNOZWcDt2FubJY/s1600/IMG_3308.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHvdx9jduuGoP7Vz9uvIJrQ9Q7bBIHlJ624gD7C_xsTC4WrBV0a9gs73-dzkc1so-csWb-_028OR_9WDEZ2QXwRRaA5NPTMnW1UsxQSRk3xjM9jSdC4FWxB6ixg0RgDdNOZWcDt2FubJY/s400/IMG_3308.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Kaufhaus des Westen, KaDeWe</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMXSIxdWJCR1Rk0kxEspwcqy2gUD2VeWo8B4hyWPUNKU9yajiM0p8SLtkvN0GBQs2F2XVnnHETedpDOYNI-1rNHUGzaS5ti3RdDOIGHol2V4c-IOkNF4QJJBbvzZ_EQl9FzfC-yGalEV0/s1600/IMG_3312.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMXSIxdWJCR1Rk0kxEspwcqy2gUD2VeWo8B4hyWPUNKU9yajiM0p8SLtkvN0GBQs2F2XVnnHETedpDOYNI-1rNHUGzaS5ti3RdDOIGHol2V4c-IOkNF4QJJBbvzZ_EQl9FzfC-yGalEV0/s400/IMG_3312.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Det stygge tilaset rundt den gamle kyrkja</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVZ25aCXyHC-sdfNiTOfRdb0JH1vhuVSTKjEc1c8CSWPViuAx7fXM4Kyerw91FYHUnAW2qZlcz5p_tkjCgEKaAi8zF2AePM3BmEbdNklrsceigWegARO1Wz3q5plwASfb1N6srGz1S85E/s1600/IMG_3313.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVZ25aCXyHC-sdfNiTOfRdb0JH1vhuVSTKjEc1c8CSWPViuAx7fXM4Kyerw91FYHUnAW2qZlcz5p_tkjCgEKaAi8zF2AePM3BmEbdNklrsceigWegARO1Wz3q5plwASfb1N6srGz1S85E/s400/IMG_3313.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: left;">
Måtte ha med Merzedes-skiltet på sida av</div>
<div style="text-align: left;">
kyrkja</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgH8fxdrsCKXEsFoJXlrj9NXuf6vyyTaJqTVCiaWc0jdSVFBVAaCnpttW82FG54_XkjJ3ckin7PVl9rBTZyau7VxnvFV83eCcmsbtsH4T6YfE6BPH9JGjhqjJGjESw8XLLZ-AqQ04K20sQ/s1600/IMG_3314.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgH8fxdrsCKXEsFoJXlrj9NXuf6vyyTaJqTVCiaWc0jdSVFBVAaCnpttW82FG54_XkjJ3ckin7PVl9rBTZyau7VxnvFV83eCcmsbtsH4T6YfE6BPH9JGjhqjJGjESw8XLLZ-AqQ04K20sQ/s400/IMG_3314.jpg" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Ampfelmann</td></tr>
</tbody></table>
Det beste med heile turen var folka eg reiste med. Jenta eg sat på sida av på bussen, jentene som sat framfor oss på bussen, leiarane på bussen, venene som eg var ute og åt med, lærarane som arrangerte det, dei eg var med under gudstenesta i sjømannskyrkja fredag kveld, personen som bar handleposen min, då eg gjekk rundt og halta og alle andre folk som var med på turen. Det har gjort eit usletteleg inntrykk, og det hadde aldri vore det same å shoppe, ete på restaurantar, vere på sightseeing i Berlin, gå rundt i Kraków og gjordt alt det andre med desse personane!</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-4865592711789219652013-09-15T17:18:00.005+02:002013-09-15T17:18:58.820+02:00"I cannot live without books" (Thomas Jefferson) Ikkje eg heller, mr. past-President<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Berre eg seier ordet ferie er det vel nokre tusen menneske i Noreg som tenkjer tusen forskjellige tankar berre ved å høyre ordet. Fjellturar, Syden, fri, male huset, grusomt, varmt, uendeleg, positivt, negativt, hyttetur, fritid, og eg tenkjer ofte: Ferie, då kan eg lese alle bøkene eg ikkje får tid til å lese andre delar av året. Er det nokre som er einige med meg. Eg var på ferie i Sør-Frankrike i somar, ein ferie eg ikkje kjem til å gløyme med det første, og eg hadde med meg eit par bøker, då eg reiste. <div>
<ul style="text-align: left;">
<li>Riley, Lucinda: <i>The Light Behind the Window</i></li>
<li>McDermid, Val: <i>The Vanishing Point</i></li>
<li>Lippestad, Geir: <i>Det vi kan stå for</i></li>
<li>Dickens, Charles: <i>Great Expectations</i></li>
</ul>
<div>
Av ein eller annan (merkeleg?) grunn vart sistnemnte aldri lesen. Og av ein eller annan (veldig god?) grunn er det alltid bokhandlar på store flyplassar, og då passa det godt at me skulle mellomlande sju timar i Amsterdam, som er ein av dei største flyplassane i Europa, og i tillegg ein veldig stilleg flyplass. Tida på flyplassen i Amsterdam er udokumentert, eg har ikkje bilete, men eg har ein ting frå flyplassen i det minste:</div>
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.goodreads.com/book/show/17307537-before-i-met-you" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9eTQqpRR2yzoQxHX4WA_i5Vmg9GYs2zsXh4cGZRIZntNWtHkvp1kMafy_J8s1lajDeCvoNOplJzGabi0dcYz450YkIZ-fpcAE1NZCdVF4WDGAJKgqoz_PFrNGz52zYNBx0QYCG8u2hu4/s320/17307537.jpg" width="208" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="http://bokverdami.blogspot.no/2013/07/bok-before-i-met-you-av-lisa-jewell.html">Omtale</a></td></tr>
</tbody></table>
<div>
Eg <i>måtte </i>kjøpe ei bok på flyplassen, sidan bokhandelen først var der, og eg valte ein nokså kjend forfattar. Eg lurte eit lite sekund på om eg skulle kjøpe med meg Nesbøs <i>Politi</i> på nederlandsk berre for å lære meg språket. Den norske versjonen har eg jo trass i alt sjølv. Tulla, så nerd er eg ikkje. </div>
<div>
Slik vart det til at eg kjøpte denne boka i staden for boka av Charles Dickens, som nok skal lese ein gong uansett. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
For alle dei som lurer på kva innlegget skulle handle om var det eigentleg tips til feriebøker. Ikkje nødvendigvis: "Les denne på ferie", men kanskje heller: "Tenk slik, når du veljer ut bøker". Mine anbefalingar er veldig subjektive, då. Dette er det eg tenkjer om bøker på ferie, og ikkje nødvendigvis kva andre ville seie. </div>
<div>
<ol style="text-align: left;">
<li><b>Første råd: Vel ei bok du trur du kan ha lyst til å lese</b>. Det var der feilen med Dickens var. Eg hadde eigentleg ikkje veldig lyst til å ligge på solsenga i Frankrike og lese<i> Great Expectations</i> av Dickens, medan dei andre bada i bassenget eller las mindre nerdete litteratur. Eg har prøvd å komme meg gjennom før, og eg trur eg kan seie at det hadde freista meir å bade heile dagen enn å lese Dickens akkurat då. Det er ofte slik at keisame bøker blir nedprioritert, når det er anna å halde på med. Til dømes, bading, iseting, coladrikking og kortspel. </li>
<li><b>Andre råd: Ikkje sats på at du les like mange bøker i veka som vanleg. </b> Mange les fleire på ferie. Ta meg til dømes. Gjennsomsnitleg les eg ei bok i veka (dette året). Då eg var i Frankrike las eg ut tre på ei veke og byrja på den fjerde før veka var omme. To av dei var engelske, ei norsk, og den eg byrja på var engelsk, og den las eg ut på flyplassen på veg heim. Ikkje ta med for lite, viss du liker å lese. Det er eit stort feilgrep. </li>
<li><b>Tredje råd: Ikkje kjøp bøker på sal til fire euro i ein litt slitt, gammal og liten bokhandel</b>. Desse bøkene plar ofte å vere av litt laber litterær kvalitet. Det er å underdrive. Altså sjølvsagt, det kjem an på forfattaren. Er det ein forfattar du veit er bra, så er det jo greitt. Er det ein forfattar du aldri har høyrt om, og sannsynlegvis aldrihadde høyrt var det ikkje for at boka var til fire euro, då du stakk hovudet inn bokhandelen, då er det ikkje vits i. Men gjer som du vil. Plutseleg er det ein forfattar som blir like berømt som J. K. Rowling, og så sit du der og fekk ikkje kjøpt debutboka frå 1979 til fire euro... Men det hender nok ikkje. </li>
<li><b>Fjerde råd: Viss du skal reise mykje kollektivt, sats på lydbøker</b>. Dette er eit råd eg skal prøve å følgje opp på onsdag. Kvifor? Det får du vite seinare i innlegget, men det er absolutt smart. Dei fleste råda eg har lista opp ovanfor gjelder for sydenferiar. For storbyferiar, må ein følgje litt andre reglar. Dei plar ofte å vare litt kortare, vere meir intenseive, og i staden for å bu på eit tiltalande "all inclusive"-hotell, er det å vere mest borte frå hotellet som gjerlder. Lydbøker er ein genial ting. Særleg på lange bilturar, togturarar og bussturar. Ein slepper å ha med seg mursteinar og kan heller berre ha med ein (discman, skulle eg til å seie, men det vart litt feil) digiplayer. Evt finne på andre kreative måtar. Ein discman er ikkje å anbefale i 2013. For det første måe ein ha med seg alle CD-ane på tur, og for det andre ser det veldig rart ut å sitje på Underground i London i 2013-klede med ein discman i fanget og veska full av CD-ar. Jo då, gjerne for meg. Dei er greie når dei funkar, men i tillegg til alt CD-styret er dei fleste discmans ikkje ladbare, så du må ha med deg batteri i veska heile tida. Då hadde eg heller valt ei bok. </li>
<li><b>Femte råd: Viss du ikkje liker lydbøker, kan du alltids ta med deg ein kindle, ipad eller eit </b>anna lesebrett for å lese, når du sit på Underground (T-bane, Subway, Untergrund), tog, buss, busway, trikk eller anna framkomstmiddel. Ikkje i bil. Det enklaste er ofte det beste. </li>
</ol>
<div>
Så grunnen til at Mai Lene plutseleg er i feriemodus. Nøyaktig 01:00 på onsdag sit eg på bussen til Oslo, før me skal reise med Kiel-ferga mellom Oslo og Kiel for å reise på skultur til Tyskland, Tsjekkia og Polen. Eg veit ikkje heilt kva bøker eg planlegg å ta med meg, for det er ikkje gjort rede for endå publisering, men i og med at det blir mykje bussing skal eg nok låne med litt lydbøker frå biblioteket. Turen går forresten vidare til Berlin/Frankfurt etter at me har ete frukost på Kiel-ferga. På turen bort skal me innom Sachsenhausen og Ravensbruck. Så reiser me vidare til Krakow. Der blir det besøk til diverse berømte konsentrasjonsleirar (Auschwitz og Birkenau), saltgruvene og litt utforsking av Krakow reknar eg med, før me skal vidare til Praha, og så tilbake til min favorittby: Berlin. Men de får alle detaljar, når eg har kome tilbake. </div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Mest sannsynleg lånar eg med meg Harry Potter på engelsk eller noko slikt.</div>
</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-84814246091851098832013-09-11T20:50:00.004+02:002013-09-11T20:50:52.837+02:00Politikk & slikt<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
De som er vener med meg på facebook blir nok ikkje veldig overraska, når eg seier kva parti eg held med. No har det vore politisk val i Noreg, som ALLE må ha fått med seg med mindre dei har vore heilt i koma eller trur Paradise Hotel-nyheiter er det einaste ein skal følge med på her i livet. Eg er endå ung (og dum?) og er så stolt over partiet mitt at eg kan gjerne skrive eit lite innlegg om det, rett og slett fordi det er eit arbeid eg er veldig stolt over å vere med på, i alle fall fram til FrP kjem i regjering. Då er eg berre glad for at eg ikkje sit på ei trone på toppen i ei tåkesky.<br />
<br />
Kristeleg folkeparti er mitt parti! Der var det sagt, og viss eg ikkje tek heilt feil er rundt 95% av dei 77% som stemde under dette valet usamde med meg, men det er jo difor at Høgre og Framstegspartiet finst: valfridom (tørr spøk, for alle som ikkje forsod den) Heldigvis slepp alle i Noreg å stemma på Høgre, og hadde alle gjort det hadde eg i dag låge i senga sjukemeldt av meg sjølv!<br />
<br />
KrF (kvar gong eg skriv det forkorta høyrer eg berre Hareides stemme inni meg: KåArrEfff) er som dei fleste veit eit gult sentrumsparti, og planen til mange var nok at den blå himmelen trengte ei stor gul sol, men slik vart det ikkje. Ein kan jo så vidt skimte sola gjennom dei grøne blada, det skuggar.<br />
<br />
Grunnen til at eg er med i KrF er fordi dei har dei beste verdiane spør du meg. Mottoet til KrFU er jo "Større drøm enn billig bensin", og der er eg òg. Eg har litt større draumar enn det. For det første liker eg at menneskeverdet står i fokus, og det er grunnlaget for all politikken til KrF. Alle menneske har lik verdi, om det er mor, foster eller den personen som tok valet om abort. Om det er rusmisbrukaren, Kjell Inge Røkke eller tiåringen som ikkje har råd til å gå i bursdag. Alle har lik verdi, fordi me er alle unike.<br />
<br />
For det andre er det det partiet eg er mest einig med. Det er ting eg er einige med dei andre òg i, men ikkje så mykje som KrF. Eigentleg trur eg ikkje at eg skal snakke så mykje om kvifor eg er med i KrF og engasjerer meg der, men det har med trua på verdien av menneskelivet frå byrjing til slutt å gjere, og i tillegg at KrF har ein politikk der "the basic" ikkje går an å forandre.<br />
<br />
KrFU har gitt meg så utruleg mykje. Eg vart medlem i april for eit og eit halvt år sidan, og noko av det første eg gjorde var å kontakte lokallaget, fordi eg var villig til å engasjere meg. Første møte var i september same året, då eg høyrte på eit foredrag mot vindmøller og me vart skjønt einige (nesten) om at vindmøller er ein positiv ting, særleg på Jæren. April året etter ringte leiaren meg og spurte om eg tilfeldigvis kunne tenkt meg å stille som kanditat til lokallagsstyre. Eg reiste til årsmøte med små forhåpningar om å kanskje kome inn, og eg såg på det som det STORE målet akkurat då å komme inn i lokallaget. Eg vart første vara, og eg reiste heim glad og lukkeleg for å ha fått ei rolle der eg hadde møteplikt til styremøtene. Då var det STOR stas. Året som kom var veldig variert, men bestod av mange styremøte og mykje gøy, og eg må berre seie at det er ikkje keisamt å vere med å engasjere seg, men givande, interessant, gøy og utruleg morosamt.<br />
<br />
Mars dette året, den STORE dagen då eg kom på fast plas i lokallagsstyret og var skikkeleg gira, og jammen meg har me fått gjort litt òg. Eg digger det styret altså, og eg sit utruleg stor pris på å få vere med. I tillegg var eg på eitt par konferansar og møtte mine likemenn- og kvinner. Eg trudde at eg hadde nådd toppen av fjellet då eg hadde kome så langt og var fast bestemt på å bere slå meg til ro der, men så kom det ein telefon frå Rogaland KrFU. Kunne eg kanskje tenkje meg å stille som kanditat til fylkesstyret? Nja, skal tenkje litt på det. Kanskje det. Hadde sikkert vore veldig interessant. Ja, kanskje eg skal seie ja til å stille. Det er jo berre å stille som kanditat. Kjem sikkert ikkje inn. Ja, eg gjer det. Nokre dagar seinare har eg fast plass i Rogaland KrFU.<br />
<br />
Eg seier ikkje dette for å skryte, for eg føler ikkje at eg har gjort så utruleg mykje meir for å få desse plassane enn å engasjert meg. Politikk er noko eg legg energi i, og i tilegg gir det meg energi. Det er eit stort pluss. Det må eg berre seie!<br />
<br />
Mine hjartesaker forresten<br />
<br />
<ul style="text-align: left;">
<li>miljø og bistand</li>
<li>asylpolitikk</li>
<li>nei til sorteringssamfunn</li>
<li>bertre vilkår for studentar</li>
<li>ruspolitikk</li>
</ul>
</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-45483773254160450632013-09-11T20:28:00.002+02:002013-09-11T20:28:28.676+02:00Bok: A Darker Domain av Val McDermid<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.goodreads.com/book/show/6576645-a-darker-domain-val-mcdermid" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOW4EawxH-ETpyeFKjCkwY6wVU79_VgjMIDDazQRO-Jy72ybpRHOrzZfFokmv53qc5nzh_dY_wKtZHNjVWQrgGaHgSHg1QX63ripnj-22Fk9DqZ9aLt_SIQNRIcUMYtCutGKoJYBASrUg/s320/6576645.jpg" width="209" /></a></div>
No som skulen har byrja for fult og eg har prøvd å ligge langt framfor med alt som kan gå under lekser, har det ikkje vore så alt for mykje tid til McDermid, Karen Pririe og alle mysteria som er kokt saman i <i>A Darker Domain</i>, men no er eg ferdig, og eg sit igjen med litt blanda kjensler.<br />
<br />
Det er tredje boka eg les av forfattaren på kort tid, og de som har følgt bloggen min lenge veit at eg har ein tendens til å lese mykje av ein forfattar på ein gong, kanskje til og med i heilt feil rekkjefølgje. Til å vere McDermid vart eg litt skuffa, og boka var ikkje like utspekulert som <i>The Mermaids Singing</i> og <i>The Vanishing Point</i>. Likevel, som alltid var ho av god kvalitet, rett og slett fordi McDermid på eit middels nivå kan vere andre på sitt beste nivå.<br />
<br />
Ei kvinne kjem inn og melder faren sin sakna. Kor tid vart han borte? For over tjue år sidan. Samstundes tek dei opp att saka om milliardær Broderick M. Grants kidnappa og drepne dotter og dottersonen som har vore borte i over tjue år. To saker på ein gong. Kor fører boka hen? Eg spurte meg om det i ei æve. Kor skal McDermid hen i dag? Kor vil ho?<br />
<br />
Som vanleg er McDermids karakterar noko for seg sjølv, men eit kjenneteikn går igjen: Kvinnene. Den feministiske delen av meg elskar at det alltid er sterke kvinner med i bøkene, enten som forfattarar, politi eller journalistar eller heilt vanlege personar. Det er tydeleg at ho liker å ha kvinner i hovudrolla i romanane sine, og det gjer at me kan sjå bort frå alkoholiserte, miserable mannlege detektivar. Likevel overtok den sterke, feministiske sida til Karen Pririe alt for mykje i denne boka, og det var vanskeleg å sjå om ho hadde nokre svake sider, utan at eg sat og tenkte at ho var veldig stereotypisk. Til det har eg lese litt for mange romanar med litt for mange stereotypiar, og så dårleg var det ikkje. Likevel sit lesaren igjen med kjensla av at DI Karen Pririe er ein karakter litt overdriven.<br />
<br />
Plottet har få svake sider ved seg. Likevel kan det vere litt langdrygt, litt vel mange telefonar, litt vel mykje tenking utan at det store skjer. Hadde det vore litt meir "action" hadde boka heva seg nokre hakk. Den hadde heller ikkje det same fengande plottet som i dei andre eg hadde lese. Hadde dette vore første boka trur eg at eg hadde haldt fram med å lese nokre andre for å sjå korleis resten var, men eg trur ikkje eg hadde blitt klar over kor god forfattaren er!<br />
<br />
Avslutninga er som elles litt brå, og i dei enkeltståande bøkene veit du kva som har skjedd, kven som har gjort det, men kva skjer vidare? Det er ikkje eit oppsummerande kapittel på slutten, og ei open avslutning i ein kriminalroman høyres berre heilt grusomt ut, men viss du les McDermid får du med deg at det er heilt fantastisk.<br />
<br />
Eg har ikkje hatt veldig lyst til å blogge i det siste, og det går nok litt tid mellom kvar gong, men slik er det. No har Noreg fått ny regjering, og jo då, eg skal no overleve dei neste åra, men så er det om eg må gå litt i dvale, haha. Nei då, kjenner berre at eg er glad for at valkampen er ferdig!<br />
<br /></div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-64879591675206241052013-08-26T21:26:00.002+02:002013-08-26T21:26:48.581+02:00Bok: The Mermaids Singing av Val McDermid (Tony Hill and Carol Jordan #1)<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.goodreads.com/book/show/13532120-the-mermaids-singing" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg48hXLgoU4y3Eqd3bJ1zG4fLaoRn7QwNW4oBS8jIx3iCe-swsMp1LuUIK6Lmr6TDBmNAkt7kwFIAEirsfQhpJIIVveOncod4XSB8HxjKMpB-H4DH2K_Bey0U5fgPg44H8LAzZs2jWp3Co/s320/13532120.jpg" width="197" /></a></div>
Val McDermid er ein sensasjon som etter mi meining det er alt for få norske lesarar som har oppdaga. Ho er ei imponerande dame med ein skarp penn, og ikkje berre var <i>The Vanishing Point</i> ei fantastisk bok, velskriven med gode kakraterar og eit utspekulert plott. Det var òg <i>The Mermaids Singing</i>. Slik det ser ut, når eg ser på Wikipedia har ho skrive tre kriminalseriar om ein annan, og slik det ser ut var <i>The Mermaids Singing</i> den første boka i den tredje serien ho hadde byrja på. Den første var altså om Lindsay Gordon-serien som vart byrja på i 1987 og avslutta i 2003, den andre om Kate Branigan som vart byrja på i 1992 og avslutta i 1998 og den tredje om Tony Hill og Carol Jordan vart byrja på i 1995 og avslutta i 2011, så ho har hatt nok å henge fingrane i, og i tillegg har ho gitt i fleire enkeltståande bøker i mellomtida. Jojo, minner litt om Lahlum, sett frå eit norsk perspektiv.<br />
<br />
<i>The Mermaids Singing</i> er altså første boka i serien om Tony Hill og Carol Jordan. Tony Hill er ein psykolog som jobbar spesielt med å kartlegge adferda til kriminelle, i denne boka ein seriemordar. Carol Jordan er ein etterforskar som tek seg av den praktiske delen med å finne ut <i>kven </i>det er. Nei, Hill finn ikkje nøyaktig <i>kven</i>, men greier i det minste å minske utvalet av mistenkte ved å kartlegge personen på andre måtar. Han gir tydeleg uttrykk for at det ikkje er hans jobb å ta over for politiet.<br />
Når boka byrjar har tre menn blitt funne drepne, to av dei dumpa i eit område kor homofile vankar. Den fjerde blir funnen i byrjinga av boka, rett etter at Tony Hill har blitt spurt om å bistå. I byrjinga ser det ut til at mennene kanskje er drepne, fordi dei er homofile, og at det er ein seriemordar som siktar seg inn mot homofile menn, men det ser ikkje ut til at nokon av dei har hatt tilknytting til eit slikt liv. Kva er det då seriemordaren er ute etter, og greier Hill å lage ein passande profil?<br />
<br />
Seriemordarar er eit tema eg har lese om før. <i>Sommerdøden </i>av Mons Kallentoft, <i>X </i>av Helge Thime-Iversen og fleire andre kriminalromanar har liknande plott, og <i>sommerdøden </i> har litt av det same i seg, utan at det er det same likevel. Serienmordarar høyres heilt frykteleg keisamt ut for mange. Det er jo såååå klassisk og lite gjennomtenkt. Eg må berre seie at boka var overraskande god til å ha med ein seriemordar. Vinklinga er ei litt anna i denne boka. For det første er boka vel så mykje ein pyskologisk thriller som ein kriminalroman. I kvart andre kapittel er det seriemordaren som fortel, utan å røpe noko som gjer at me tenkjer at der var det ein glipp og der forstod me alt. Det geniale ved desse kapitla var at me fekk sjå tenkjemåten til seriemordaren utan å vite noko anna. Kapitla er fortalt i første person, noko som gjer at verken namn eller kjønn trenger å bli nemnt av forfattaren. Dei andre kapitla har ein autoral synsvinkel. Det vil seie at me får følge fleire personar, blant anna Carol Jordan, Tony Hill, John Brandon og Tom Cross. Ved å bygge opp boka på denne måten lagar forfattaren ei spenningskurve. Karakterane er viktige, og korleis McDermid har skildra dei er eit viktig kjenneteikn ved bøkene hennar.<br />
<br />
Ho fortel mykje om dei gjennom deira eigne tankar eller dialogar. Det står ikkje svart på kvitt at "Tony Hill is pykolog with education from Manchester". No hugsar eg ikkje heile utdanninga til verken han eller Carol, men det kjem i alle fall fram gjennom ein samtale mellom dei to. Han fortel òg mykje gjennom handlingar og tankar om seg sjølv, akkurat slik som Carol. Det står ikkje at Carol er slik og slik, men det kjem fram gjennom hennar måte å tenkje, handle og snakke på. Dette er noko av det som gjer at ei bok er av god litterær kvalitet. Viss forfattaren byrjar med ei utgreiing der han eller ho skildrar karakterane frå A til Å blir det keisamt, lite fargerikt og dårleg litterær kvalitet.<br />
<br />
På mange måtar er McDermids bøker for dei som har lese Gillian Flynn. Sjølv om Flynn ikkje har mykje politiarbeid med i bøkene sine, har ho likevel med mykje av den psykiske spenninga. At <i>The Mermaids Singing</i> er ein psykologsik thriller viser igjen på mange måtar. For det første er det ikkje ei bok der ein blir med gjennom ei kriminalsak frå A til Å, men det startar med at det fjerde liket blir funnen. Seriemordaren følgjer me frå det første drapet, noko som gjer at handlingane ikkje blir heilt paralelle. I tillegg kjem tankane og motiva til seriemordaren betre fram, noko som går veldig mykje på det psykiske. Du kan òg sjå det på relasjonane mellom karakterane. Den psykiske thrillaren som føregår mellom seriemordaren og Tony Hill, den psykiske thrillaren mellom seriemordaren og Carol Jordan og den psykiske thrillaren mellom de to hovudpersonane. Det er psykologi overalt i boka, utan at det blir gjort til store faguttrykk og ei bok for dei som kan faget. Du merker det på at du får god tilgang til tankane deira.<br />
<br />
Det beste med det heile er at svaret er tilfredsstillande. I nokre kriminalromanar sit du igjen og tenkjer: "Å, var svaret så keisamt. Det forstod eg jo frå side ein." I andre bøker tenkjer du: "What? Korleis kjem forfattaren fram til dette svaret. Det er ikkje logisk, det burde heller vore den karakteren." I nokre få bøker sit du og tenkjer: "Hah, genialt. Dette var slik det skal vere!" Begge dei to bøkene til McDermid eg har lese til no har vore slik. I denne siste visste eg såpass mykje om hennar skrivemåte og romanar at eg forstod kven det var, eller eg trudde at eg visste det, sjølv om eg vart svært usikker ved nokre anledingar, og då meiner eg <i>svært usikker</i>. Men eg ville gjerne at det skulle vere den karakteren eg trudde det var, og då gjorde det ikkje noko om eg visste det, fordi eg visste at det var eit genialt trekk av forfattaren og at mange lesarar ville bli tilfredsstilte av dette svaret. Dei ville føle at romanen var ferdig og at alt var fulltstendig. Det er ikkje alltid du sit igjen med den kjensla etter å ha lese krim.<br />
<br />
McDermid er i ein klasse for seg, og dette er bøker som faller i smak hos dei fleste som er fans av psykologiske thrillarar eller kriminalromanar. </div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-8270316616759578582013-08-25T16:21:00.003+02:002013-08-25T16:21:56.282+02:00Lines lesesirkel-1001 bøker: Drep ikke en sangfulg av Harper Lee<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.aschehoug.no/nettbutikk/drep-ikke-en-sangfugl.html" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDl_BD7jWLP75GrNGMoFPkIJ0KI5OXubUztEvNq-3iC9NUeeIEjFvksBJT1TKJ1NgKB9QCijZiL_x8CHNSo8q0rYJPxvGTMStD24mBafi4d3lfvXSBDacZ3iKebBZPB5loECTQjBOf6Ag/s320/9788203208935_Lee_3.jpg" width="198" /></a></div>
Har utsett denne omtalen lenge, for no i det siste har eg ikkje hatt den store motivasjonen til å blogge om bøker. Eg las ferdig <i>Drep ikke en sangfugl </i>for mange veker sidan, og no er eg heilt fortapt i <i>The Mermaids Singing </i>av Val McDermid, så heilt ærleg er det einaste eg har lyst til å setje meg ned med boka igjen og nilese! Men eg har teke meg saman og skrive denne omtalen her då...<br />
<br />
Harper Lee er på mange måtar ein eineståande forfattar. Ho gir aldri intervju, snakkar aldri med fans og har skrive berre ei bok, men til gjengjeld er denne boka ein populær bestseljar som i tillegg har kome inn på lista over 1001 bøker-lista. Det er ekstraordinært. Ei bok skal vere tåleg bra om det er den einaste forfattaren har skrive og likevel blir ho så kjent! Eg må seie at boka var ikkje heilt som forventa, men heilt klart god.<br />
<br />
Mitt eksemplar var frå 1970-talet, då det nesten ikkje var luft mellom linjene, alle bokstavane var veldig små og kapittel slutta og byrja på same side, så eg syntes boka var litt vanskeleg - rett og slett - å komme seg gjennom på grunn av skrifta, men det er trass i alt kvaliteten på det som var inni som skal vurderast. Boka handlar om Scout (Småen) og broren Jem som bur i Alabama i depresjonstida. Faren Atticus French er advokat og tek seg tid til å diskutere viktige spørsmål med barna. Handlinga i boka føregår rundt ein av faren sine rettssakar der han forsvarar ein mørk person som det blir sagt har valdteke ei jente, og lesaren får lese både om klasseskilje og om "rett og gale" i Alabama i depresjonstida.<br />
<br />
På mange måtar er dei ei godt skriven bok, og det er ein klassikar. Likevel synes eg at forfattaren kjem veldig seint til poenget. Eg visste kva boka skulle handle om, men syntes ikkje ho var på langt nær så spennande som eg hadde trudd, rett og slett fordi store delar handla om noko anna enn det som stod på baksida. Første delen handlar i stor grad om Småen og Jem og somaren før Småen byrjar i første klasse. Dei får besøk av ein gut fråå Mississippi og prøver blant anna å få naboen til å komme ut, fordi ingen har sett han på fleire år. Når nesten hundre sider går med på noko anna enn det du forventar, mister eg litt tålmodet. Det er ikkje alltid det hjelper at historia er "søt" eller "idyllisk" eller at det er ein klassikar. Det kan bli litt treigt i lengda.<br />
<br />
Skildingane som Lee bruker er gode, og mange av personane ser ein for seg. Dei er litt stereotype, men ikkje meir enn at du kan tåle det, for er det noko mange klassikarar har, er det stereotype folk. Likevel er det noko humorsiktisk med mange av dei stereotypiane som kjem fram gjennom bøker som dette. Sladrekjerringene og nabokonene og misjonsforeininga. Det er mest som om du kjenner det igjen utan at det blir ein klisjé ut av det. Det e rein stor styrke med boka. Til vanleg plar eg å slå hardt ned på stereotypiar, og i allefall i meir moderne litteratur, for der er dei ofte meir uverkelege og dårleg laga enn i klassikarar.<br />
<br />
Det er ei interessant tid boka foregår i, og eg er veldig interessert i raskeskilje og sørstatane på den tida dei skilde mellom dei mørkhuda og lyshuda. Eg syntes ikkje boka fekk desse kontrastane godt nok fram. Me fekk sjå dei i slutten, og rettssaken sa ein del. Likevel ville eg ha vist eit tydelegare skilje, ikkje berre i spesielle settingar som rettssaka, men i kvardagslivet i sørstatane. Det hadde kanskje vore vel så interessant, for det fortel noko om korleis dei hadde det kvar dag. Rettssaka er ein god måte å få fram klasseskiljene på, men ikkje betre enn at Lee kunne ha skrive endå meir om det.<br />
<br />
Kort oppsummert var boka grei, men det var ikkje slik at ho var like god som forventningane var store. Eg veit andre har rost boka opp i skyene, men den rosen får ikkje boka hos meg. Ein litt over middelmådig klassikar. </div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-4555853661479180132013-08-20T19:36:00.001+02:002013-08-20T19:36:14.920+02:00På an igjen!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Kanskje litt få innlegg dei neste vekene frå meg, fordi no er det skule som gjelder. Må komme inni rutinen med lekser og soving og skule og endå meir lekser. Likevel kjenner eg at eg har valt veldig riktige programfag. Rettslære er allereie eit interessant fag, og eg har sett gjennom kva tema me skal ha, som i seg sjølv verker spennande. Internasjonal engelsk er eit programfag eg kjem til å trivst veldig med, og sosiologi kan eg berre håpe at blir gøy! Historie er endå eit nytt fag dette året, og på toppen av alt: Berre tre mattetimar i veka. Slik "enkel" matematikk.<br />
<br />
Håpar på å få lagt ut nokre bokomtalar snart. Har lånt litt bøker på skulen og på Sølvberget inni Stavanger. Gler meg til å halde fram med <i>The Mermaids Singing</i> av Val McDermid.</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-37113583709630914292013-08-16T20:37:00.002+02:002013-08-16T20:37:51.100+02:00Bok: Charliblogg av Eldrid Johansen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator tr_bq" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=4260&isbn=9788202390631" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2jKoF_5RAfyX9o82dWFZdWb6aCOjcUBAYFDWcsAVNgQJSQPNK-OeJGYXuuNMk2CpNVtHzqc04_yzMjaqGoGmVrfQzX1Ax0xzvqbylQvTTPU8lCmMfxGBqcqlmdCJ3MNbb9mbU1Wan26U/s320/9788202390631.jpg" width="205" /></a></div>
Dei siste veken har det vore mange debattar rundt bokbloggin, både på Facebook og på bloggane. Difor er det kanskje aktuelt med ei bok som nettopp er om blogging, men på ein heilt annan måte. Bloggen i denne boka får alle våre til å verke som konstruktive og av god kvalitet, for er det ei som ikkje har følgt god folkeskikk, er det Charlotte i boka til Eldrid Johansen.<br />
<br />
Charlotte flyttar frå byen til ein utkantsstad i Noreg, og velkomsten ho får kan ein ikkje akkurat seie at er av den hyggjelege versjonen. Det er veldig typisk, når det er flytting i ungdomsromanar. Den som flyttar blir veldig sjeldan teken godt i mot i slike bøker, og eit klassisk eksempel er "stå-framfor-klassen-og-presenter-deg."<br />
<blockquote>
<i>Alle stirrer undersøkende på meg. Måler meg fra øverst til nederst. Selvfølgelig. (...) Jeg hadde garantert gjort det samme selv. Hvem er detsom kommer hit og tror hun kan bli en av oss, tenker de sikkert. (...) Jeg mumler "hallå" og blir stående rådvill. Med det samme jeg sier det, hører jeg hvor overdrevent østlandsk det høres ut. Hvorfor sa jeg ikke bare "hei"?</i><i><br /></i><i>- Vil du fortelle oss litt om deg selv, Charlotte? spør Solgunn. </i><i><br /></i><i>- Ja begynner jeg. Stemmer min er svak. Jeg må kremte for å tvinge den på plass. - Jeg heter Charlotte Jansen, kommer fra Norge, og jeg liker å dan...</i><i><br /></i><i>Høye stønn fra overalt i rommet. Jeg blir stående forvirret og vente. - Eh...</i><i><br /></i><i>- Vi kommer også fra </i>Norge<i>, sier Solgunn, med smilende munn, men med et glimt av noe annet i øynene. </i></blockquote>
Det er sikkert mange som kjenner igjen denne scenen frå andre bøker - og filmar - og det er ein veldig klassisk scene. Ein forstår at Charlotte kjem til å dumme seg ut, at dei kjem til å stønne høgt og at dette veltar heile inntrykket deira av henne og hennar intrykk av dei. Slik held det fram. Allereie første friminutt får ho kjenne på utestening og mobbing, og slik held det fram resten av boka òg. Boka er velskriven, og eg trur ho vil nå ut til mange ungdommar, særleg jenter, som har blitt mobba, baksnakka eller har dårleg sjølvtilit. Sjølvsagt til dei som ikkje har slike problem òg, men det er i alle fall ei viktig målgruppe som kan kjenne seg igjen i boka.<br />
<br />
Etterkvart som Charlotte blir buande på staden, og får merke meir av mobbinga, startar ho sin eigen blogg, Charliblogg, kor ho disser alt og alle i bygda.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="font-family: inherit;"><i>Hva er det med folk (les: J) som virker så overlegne og selvsikre at alle tror de er penere enn det de er? De (les: J) kan se så random ut som bare det, men fordi de (les forstsatt: J) har masse cash som de </i>kjøper<i> venner med, og folk som dilter etter seg, ser alle på dem ikke bare som en leder, men som en </i>smellvakker<i> leder. Dette er egentlig ren hjernevask, men jeg vet at det er no som skjer overalt. </i></span></blockquote>
J, som Charlotte skriv om i dette blogginnlegget, er Josefine, jenta ho sit på sida av og som er den absolutt verste mobbaren på skulen. I tillegg er ho dottera til inspektøren på skulen. Josefine er ein karakter eg synes verker veldig stereotyp. Gjennom heile boka er Josefine den same, utan å vise svake tegn, noko eg synes er urealistisk, og i tillegg veldig lite spennande. Det å gjere henne litt mindre stereotyp, og gi henne nokre sider som gjer at lesaren synes synd på henne eller kan sjå litt meir positivt på henne, kunne ha trekt opp boka.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i>Endelig er jeg framme, setter meg på den ledige stolen og sender et lite smil mot nabopulten. Idet jeg trekker stolen inntil pulten, skyver Josefine sin pult et par centimeter vekk fra min, snur seg demonstrativt vekk og fester blikket på noe tilsynelatende veldig interessant utenfor vinduet</i>. </blockquote>
Første skuledag i ny klasse, og me aner allereie kva type Josefine er, og betre er ikkje mora - inspetøren - som òg er ein stereotypi.<br />
<blockquote>
<i>Inspektøren snur seg med det samme jeg setter foten på det nederste trappetrinnet. Hun stirrer olmt mot meg. Snurper munnen sammen som om hun har tenkt å spytte. Jeg gjør meg så liten jeg klarer. Presser meg mellom de voksne mens jeg mumler:</i><i><br /></i><i>- Unnskyld.</i><i><br /></i><i>- Unnskyld ha. Det bør du virkelig si, tordner inspektøren. - Komme her og skvise ut Josefine.</i><i><br /></i><i>- Hva? Jeg stopper opp og snur meg med en hånd på dørhåntaket.</i><i><br /></i><i>- Ikke nok med at du tok rollen hennes. Inspektøren peker mot Kari som sakte kommer mot oss. - Nå er du jammen i gang med å stjele bestevennene hennes også!</i></blockquote>
<br />
Kva mor oppfører seg slik? Kva inspektør oppfører seg slik? Det er veldig sjeldan, eller aldri, at slikt skjer "in real life", og difor synes eg at Johansen har laga for mange stereotypiar i boka om Charlotte. Likevel liker eg ideen om bloggen, og eg synes det er eit viktig tema å ta opp. Det handlar om kva du kan legge ut på internett, og kva du ikkje kan legge ut på internett. Slik sett er det ei bok eg trur norsklærarar kunne ha brukt i klassa, for så å diskutere bodskap, karakterar og handling etterpå. Johansen tar dette med blogging litt på kornet, og Charlotte er ein interessant karakter å følgje. Heilt ærleg likte eg ikkje henne veldig godt, sjølv om me fåt vite om dei negative og positive sidene hennar. Eg òg ville nok ha tenkt at ho var ei typisk byjente hadde eg møtt henne, og hadde me blitt kjent er det tvilsamt at me hadde vore nære vener. Likevel unnskylder ikkje det dei andre karakterane i denne boka, men det at Charlotte både er eit mobbeoffter og ein mobbar - over nettet - gjer at boka med eitt blir meir interessant enn kva ho kunne ha vore. </div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-44509509129432373422013-08-14T21:08:00.002+02:002013-08-14T21:08:45.289+02:00Bok/biografi: Bra nok! av Lene Alexandra Øien<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<a href="http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1045167&b_id=1165848" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiboSFDAQRzmC9sP2eb_5fGLtFanm0kmWpGaK4tukPmFNZ9xmznam1G5dQn4HB2c9Jdwx_fUTmsHV9QCaSSd1Jfm0Eu4bPS7ypHsdeNyGGqvdZhhXPf-em6EjwHHYFV291090pdBbCwDkk/s320/mBra-nok_nettsider.jpg" width="223" /></a>I anledning bokbloggarprisen fann eg òg ut at eg ville lese nokre norske biografiar, og blant dei var denne boka av Lene Alexadra Øien, vinnar av <i>Skal vi danse</i> (2008), deltakar på Robinson-ekspedisjonen og Idol. I denne boka fortel ho om ei turbulent ungdomstid og jakta på mediamerksemd seinare, då ho slo gjennom med låta <i>My boobs are ok</i>, som sikkert dei fleste av oss har høyrt, frivillig eller ufrivillig.<br />
<br />
Det står klart for meg etter å ha lese denne boka at Øien har opplevd langt meir enn det eg hadde trudd, etter å ha blitt både utsett for gruppevaldtekt og prøvd ulike rusmiddel. Ho skriv om dårleg sjølvtilig, "spiseforstyrrelser"og andre alvorlege hendingar i livet. Likevel er det noko litt distansert over det. Eg trur det er få lesarar som sit med lommetørkler og snytepapir. Det er ikkje nødvendigvis detaljar om absolutt alt eg vil ha, men eit språk med fleire kjensler. Det er ikkje noko veldig personleg over språket, sjølv om ho viser til nokre av dei mest personlege hendingane i livet hennar, noko som er litt kræsj.<br />
<br />
Det er ikkje veldig mykje refleksjon. Det er faktisk minimalt med refleksjon og spørsmål til ettertanke. Litt er det sjølvsagt, men det er meir ei forteljing som ikkje stiller spørsmål. Det verker som om forfattaren prøver å skrive ned alt på fortast mogleg måte utan å dvele ved noko. Det går veldig raskt, og sjølv om boka er om henne og på litt over 150 sider, går alt frå side 95 på mental trening, trening og kosthald, og lesarane les jo for å vite meir om Øien og ikkje om mental trening. Mental trening kan vere sunt, og ho skriv mykje bra om sjølvtilit, men alt gjekk så frykteleg fort, og i slutten kom det noko eg aldri hadde lese om det stod i ei bok for seg sjølv. Sjølvsagt kan det vere forskjell på lesarane, men etter mi meining kunne ho ha skrive meir om livet og seg sjølv enn å vie over 1/3 av boka til mental trening.<br />
<br />
"Velskrive" er ikkje ordet eg ville brukt om sjølvbiografien, dessverre. I motsetning til Lippestads biografi har Øiens ikkje den same fengane skrivemåten, og det er ein veldig oppsumerande måte å skrive på.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i>Jeg avbrøt stadig i timene, og dessuten hadde jeg problemer med å sitte stille. Jeg var rastløs og utålmodig - og likte at det hele tiden skjedde ting. Dessuten elsket jeg som sagt oppmerksomhet. </i></blockquote>
<i>Bra nok! </i>av Lene Alexandra Øien, side 19<br />
På desse tre setningane blir <i>dessuten</i> gjennteke to gonger, og det var slik at eg reagerte veldig på det, og hadde eg skrive dette i ein norsktekst hadde eg fått beskjed av læraren min om å variere språket meir og ikkje bruke same ord ofte. Slik var det òg andre stader i boka, og mange setningar startar med <i>jeg</i>. Dette gjer språket langt mindre fargerikt og variert, og som eg sa, det gjer det veldig oppsummerande. Likevel har Øien laga ein veldig oversiktleg biografi, og det er greitt å følgje med på namna til personane, sidan det ikkje er så mange namn, og du forstår nesten alltid, ikkje heilt alltid, kor i historia du er. Ein bruker ikkje lang tid på å komme seg gjennom boka, og viss ein synes at boka er tvers gjennom dårleg, noko eg ikkje gjorde, er det ikkje slik at du trenger å vere redd for å "bruke opp tida" på denne. <i>Bra nok! </i>er delt opp i kapittel og "underkapittel", slik at det stadig er nye overskrifter. Kvar gong det er eit heilt nytt kapittel er det pryda med eit bilete av forfattaren og eit engelsk sitat som har noko med sjølvbilete å gjre. Det er sikkert gjort i beste meining, men det er noko med det som gjer at eg synes dei kunne ha hoppa over bileta til kapitteloverskriftene. Saman med dei engelske sitata er det noko tenåringsaktig over det, som for meg trekker ned. </div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-25782442543884675232013-08-13T20:25:00.004+02:002013-08-13T20:25:58.631+02:00Facebooksida til bloggen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Heisann.<br />
Eg trur mange har fått det med seg allereie, men bloggen min har fått seg facebookside, og den er det berre å besøke. De kan gå inn <a href="https://www.facebook.com/pages/Once-Upon-A-Time-ein-bokblogg/386124744794014">her</a> for å komme til sida. Eg skreiv om det i eit innlegg tidelgare òg heilt på slutten, men tenkte at for dei som endå ikkje hadde fått det med seg, kan dei få det med seg no. :)<br />
<br />
Eg er dessverre veldig lite flink til å oppdatere heile tida, men eg skal prøve å bli det, så snakkes me seinare. Har nett lese ut <i>Drep ikke en sangfugl</i>, og har teke til på <i>Bra nok! </i>av Lene Alexandra Øien. Eg er litt spent på den boka, for eg har eigentleg ikkje eit forhold til henne frå før av, så det skal bli interessant.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<img border="0" height="69" src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/256/6FDD551338B16D46BAB120AFCD4DA164.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" width="200" /></div>
</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-19916687979720352042013-08-11T12:36:00.003+02:002013-08-11T12:40:39.492+02:00"Man skal ikke plage andre, men skal være grei og snill og for øvrig kan man gjøre som man vil" ?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Eg har merka meg at dei siste dagane har diskusjonen rundt seriøsitet, habilitet og truverd. Eg laga òg eit innlegg om dette i fjor rett etter bokbloggartreffet som eg kalla "<a href="http://bokverdami.blogspot.no/2012/09/kva-er-ein-god-bokbloggar.html">Kva er ein god bokbloggar?</a>" Mykje av det eg skreiv om utvikling er eg framleis einig med meg sjølv i, og det at me har forskjellige meiningar er eg òg einig i. Likevel er det nokre tankar som eg har endra på, og noko eg er ueinig med meg sjølv i. Så kvifor har eg ikkje sletta innlegget? Hm, rett og slett fordi eg har vore viss på at ein dag vil det kome eit nytt innlegg om det der eg kanskje skriv på ein annan måte og viser fram andre meiningar. Å slette det innlegget kan verke feigt osv, og eg har heller tenkt å legge igjen linken til dette under slik at dei som les det forstår dei meiningane eg no har om temaet. Litt snuoperasjon, ja, men det er lov å ombestemme seg litt, berre ein er ærleg om både tidlegare meiningar og det ein meiner no.<br />
Eg burde kanskje ha laga eit innlegget om dette tidlegare, sidan det er litt lang tid sidan eg har endra meiningar om saker og ting, men eg har prøvd å skrive litt om det i nokre blogginnlegg, utan å seie heilt tydeleg at noko av det eg skreiv den gongen, ville eg ha skrive i dag. No skriv eg det!<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Pocket/Gyldendal-Krim/Nattmannen" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiInkYFK_v2Sa9qeoiVUPpStr0H5jdPUyYAew5GTY0Efsr8sNKdNsV3GtG2he5BZBIBBAO2ib3j7s58VXjt8NZ1T4xPaANUuIMlVB4DobrmYTCrIorSbMn_HJZYxOGwpkd78N3JqevZCH4/s200/Nattmannen_productimage.jpg" width="123" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">God litteratur, men ikkje<br />
heilt min smak.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Den gongen skreiv eg at me burde ha rett til å meine kva me ville om ei bok, og at ingen kunne skrive<br />
at noko litteratur var av dårleg kvalitet, for det var opp til kvar enkelt. Jo, ein skal ha rett til å meine kva ein vil om bøker. Eg kan sjå på meg sjølv nokre gonger at eg har lese ei dårleg skrive boka, og at eg har reagert på skrivemåte, historie, struktur eller noko anna, men likevel likt boka og difor latt vere å skrive om det negative og nærast framstilt det som god litteratur. I ettertid har eg tenkt at finn eg feil i boka, uansett kor godt eg liker henne, må eg skrive om det, for det er forskjell på gode leseopplevingar og god litteratur. Ein må kunne klare å skrive ærleg om ei bok og skilje mellom litteraturkvalitet frå leseopplevinga. Sjølvsagt er me ikkje alle einige om kva som er god og dårleg litteratur, der òg er det sprik, men viss eg ikkje eg liker ei bok, men likevel merker at ho velskriven og dette er av god kvalitet, kan ikkje eg dra boka ned i søla for å vere heilt forferdeleg dårleg. Då blir det meir truverdig at ein faktisk skriv at det ikkje er etter vår smak, men likevel poengterer dei gode sidene ved boka. Leseoppleving henger veldig ofte saman med kvaliteten, men ikkje alltid, som til dømes i Rileys bøker, som eg dessverre har skamrost fleire gonger, og difor trur eg at ein skal prøve å tenkje litt før ein postar ein omtale om det var noko som svekka eller styrka boka trass i at me likte henne eller ikkje.<br />
<br />
Eg skreiv òg om å utvikle seg som bokbloggar, og eg har tru på at alle har godt av litt konstruktive kritikk av og til. Sjølvsagt skal ein ikkje høyre på kritikk som er direkte angrep og useriøs, men av og til trur eg at ein kan ha godt av å høyre på lesarane når det gjelder konstruktiv kritikk. Det har ingenting med at me ikkje kan skrive på vår eigen måte å gjere. Det er ingen som fråta oss det unike ved oss, men kanskje heller betre det. Om ein skriv korte eller lange innlegg, har med litt om forfattaren eller ikkje, skriv mest om handlinga eller om dei litterære kvalitetane eller leseopplevinga, kan me alltid vere open for nye tankar frå andre, og eg trur snarare dei vil gjere ein betre enn å trekke ein ned i søla. Useriøs kritikk utan grunnlag er slik som ein ikkje skal ta til oss. Dei som berre kritiserer for å provosere og trekke oss ned er heilt andre folk, og til no har eg ikkje opplevd ein einaste bokbloggar som gjer det. Det har eg til gode. Alle kan utvikle seg og forbetre seg. Me kjem aldri heilt i mål på alle område, trur eg. Og viss ein skal sjå seg sjølv om ferdige me å betre seg sjølv ein dag, og at ein har nådd målet, kan me jo hugse på det Aristoteles sa:<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i>Står man ved målet, angrer man ikke reisens møye og besvær</i></blockquote>
Og som <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Yogi_Berra">Yogi Berra</a> sa:<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; line-height: 14px; text-align: -webkit-auto;"><i><span style="font-family: inherit;">Vær forsiktig hvis du ikke vet hvor du skal, for det er ikke sikkert at du kommer dit.</span></i></span></blockquote>
Når det er sagt synes eg at dette med useriøse og seriøse bloggar, og elitebloggar og lågkvalitetsbloggar, er noko ein skal passe seg for. Eg skreiv om dette med forskjellen på god leseoppleving og god litteratur over her, og eg ser sjeldan bloggarar som går i den fella at dei blandar dette saman, sjølv om det hender, og eg har gjort det fleire gonger. Det med useriøse bloggar er det òg mange forbinder med for gode kontaktar med forlag, og eg vil seie til alle bloggarar der ute at uansett kva bøker ein les, og om det er frå forlag eller om ein har kjøpt det sjølv, bør ein vere ærlege, og det trur eg dei alle fleste er òg. Saka er den at forlaga spør i epostar kva slags bøker ein er interessert i, og i tillegg kan bloggarar velje ut sjølv dei synes verker interessante, og mange får kanskje tilsendt heilt rett bok då, som dei falt veldig for. Til no har eg ikkje motteke mange bøker frå forlag. Eg får litt epostar frå nokre med ei liste over bøker, men til vanleg kan det vere at eg spør dei etter eit spesielt leseeksemplar, noko som heller ikkje hender veldig ofte. Eg plar å skrive, når eg spør om desse leseeksemplara, at eg kjem til å skrive ein ærleg omtale av boka ut frå mine synspunkt. Likevel plar dei fleste bøkene eg les å vere frå biblioteket eller butikken, og ikkje frå forlag. Eg føler meg ikkje knytta til noko spesielt forlag i det heile, sjølv om eg synes nokre generelt sett gir ut betre bøker enn andre. På mange måtar liker eg at eg ikkje er ein sv dei mest profilerte bokbloggarane, for eg synes allereie at tilboda byrjar å bli mange, og eg misunnar ikkje dei som får fleire spørsmål enn meg. Eg føler meg veldig fri frå forlaga på denne måten. Når det gjelder andre bloggarar, som har koblingar til ulike forlag, synes eg personleg at det er greit dei er ærlege om dette, men eg synes det er betre at dei spør meir "rutinerte" bloggarar om kva dei synes om slike habilitetsspørsmål, for eg er så lite inni det at eg veit ikkje korleis eg ville ha forholdt meg til det, sjølv om eg meiner at bøker dei er sjølv er med på å utgi trenger dei ikkje å omtale.<br />
<br />
Eg kjenner blant anna at eg ikkje er heilt der at eg vil like å lese bloggen til Cappelen Damm, <a href="http://www.forlagsliv.no/">Forlagsliv</a>. Eg synes det kan bli veldig mykje Cappelen Damm der, og veldig mykje deira bøker. Likevel er det nokre gode innlegg med heilt andre saker enn Cappelen Damm, og dei er interessante nok. Det er flott at forfattarar bloggar og slikt, men at Cappelen Damm skal samle ein gjeng slik for å blogge for forlaget er noko anna, for då er ikkje forfattarne uavhengige på same måte, og habilitetsspørsmålet blir eit heilt anna, spør du meg.<br />
<br />
Dette er mine meiningar om bokblogging. Kort sagt:<br />
- Det er forskjell på ei god leseoppleving og god litteratur<br />
- Alle bloggarar kan utvikle seg og har godt av å få kontruktive tilbakemeldingar<br />
- Ein skal passe seg for å sortere bloggarar i grupper som "seriøse" og "useriøse" (Det er noko anna med forskjellen på useriøse og seriøse innlegg, men det kan forekomme hos alle og seier ikkje noko om heile bloggen)<br />
- Ein skal passe seg for å ha for gode kontaktar med eit forlag, og viss ein er med på å vurdere for forlaget eller noko liknande, bør ein vere ærlege om det og ikkje skrive om bøker ein sjølv har vore med på å vurdere.<br />
<br />
Heilt til slutt, viss nokon har kommentarar til dette innlegget eller spørsmål dei <i>ikkje </i>vil legge igjen i kommentarfeltet er dei velkomne til å sende ein epost til bokverdami@outlook.com Elles er eg glad for tilbakemeldingar i kommentarfeltet. Det er mange sider i denne saka, og eg har ingen intensjonar om å såre nokon, men synes at truverd er viktig når ein driv på med dette. Mange meiner at me vil ta frå dei lese- og bloggegleda, men det er ikkje min intensjon, og eg trur heller ikkje det er noko andre sin. Ein vil ikkje ta frå andre deira stil, men konstruktiv kritikk må vere noko ein kan komme med. Eg håpar eg har gjort det tydeleg og klart. Det er utruleg mange flinke bloggarar der ute. Eg er dårleg på å kommentere, men eg les det dykk skriv! Og ta til dykk komplimentene de får, for de er unike!</div>
<div style="text-align: center;">
<img height="69" src="http://signatures.mylivesignature.com/54491/256/6FDD551338B16D46BAB120AFCD4DA164.png" style="background: transparent; border: 0 !important;" width="200" /></div>
<div style="text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-29585096767582521192013-08-08T21:10:00.000+02:002013-08-08T21:10:19.879+02:00Vanlege lesarar - kva er det?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Line, som står bak den flotte bloggen <i><a href="http://linesbibliotek.wordpress.com/">Lines Bibliotek</a> </i>skreiv tysdag denne veka innlegget <i><a href="http://linesbibliotek.wordpress.com/2013/08/06/hva-er-en-vanlig-leser/">Hva er en vanlig leser?</a></i><br />
<div>
<br /></div>
<div>
Eg siterer innlegget hennar for at de som ikkje har lese det skal få vite kva det går i:</div>
<div>
<br /></div>
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white;"><span style="font-family: inherit;"><i><span style="line-height: 20px;">"Hvis man skal forsøke å finne ut noe om vanlige lesere ved å lese norske bokblogger, vil man fort bli forvirret. Norske bokbloggere er en gjeng på ca 150 glade lesere, der majoriteten av dem er selvutnevnte vanlige lesere. Nivåforskjellene mellom disse bloggene er imidlertid enorme, fra de som knapt kan stave sitt eget navn til de som møysommelig har stavet seg gjennom hele James Joyces </span></i></span><i><span style="line-height: 20px;">Ulysses </span><span style="line-height: 20px;">og attpåtil kan si at det fantes øyeblikk da de fikk noe ut av den. Så hvis bloggere på hvert sitt ytterpunkt av skalaen og alle som befinner seg mellom dem er vanlige lesere, som skriver for andre vanlige lesere, hvordan i all verden skal man kunne si noe spesifikt om hva som kjennetegner en vanlig leser?"</span></i></span></blockquote>
<i>Hva er en vanlig leser?</i>, Lines Bibliotek tysdag 06/08/13<br />
<br />
Lines stiller her eit veldig relevant og godt spørsmål. Kva er ein vanleg lesar? Slik som ho seier er mange av oss bokbloggarar sjølvutnevnte vanlege lesarar, og eg er ein av dei. Viss eg skal forklare litt om kva eg meiner med at eg er ein såkalla vanleg lesar, er det dét at eg har inga utdanning innanfor litteratur som gjer at eg slenger om meg med avanserte faguttrykk. Eg har inga anna utdanning enn det eg har lært i norsktimen og det eg har fått av å lese bøker. På mange måtar kan me seie at vanleg lesar blir eit feil uttrykk å bruke, for finst det verkeleg vanlege lesarar. Eg kan heller seie at eg er ein bokomtalar utan utdanning innanfor området. Det er mykje meir komplisert, men er meir spesifikt og seier meir.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><a href="http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Pocket/Gyldendal-Krim/Nattmannen"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj6ReIzyV6nM37XBVhqBZuGvXW7uYrk-JmyAxAcEXOH00YSTVIiSeX9nxLjvcCq905tmVjsDk0dgASiMOJTwofMzrqFce-lJXe9V02k-nQu5j8AYzb_R3gLwWg5xhgnn61FFrhpq6CeXk/s200/Nattmannen_productimage.jpg" width="123" /></a></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jørn Lier Horst<br />
har til no ikkje skrive nokre bøker<br />
eg har klart å kome meg gjennom, tvers<br />
i at eg liker krim. Andre skryt<br />
han opp i skyene.<a href="http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Pocket/Gyldendal-Krim/Nattmannen"><br /></a></td></tr>
</tbody></table>
Finst det noko slikt som vanlege lesarar, spurte eg over her. Det er eit veldig interessant spørsmål, og det er lett å gå i den fella å kalla folk for vanlege eller uvanlege lesarar. Er ein vanleg lesar ein lesar som les alle bestseljarane og dei mest populære bøkene? Er ein vanleg lesar ein lesar som les bøker innanfor den aldersgruppa han sjølv går innanfor? I så fall er ikkje eg ein av dei. Er ein vanleg lesar ein lesar som les meir enn over gjennomsnittet, men likevel berre les for å få underhaldning? Ingen av lesarane som ikkje går under desse kategoriane er uvanlege lesarar, og dei eg har nemnt er heller ikkje vanlege lesarar, for spør du meg finst ikkje vanlege lesarar, berre unike lesarar, for alle som les bøker har heilt eigne interesser innanfor området.<br />
<br />
Eg er veldig altetande på mange måtar, men synes likevel at gode thrillarar og kriminalromanar er gøy å <i>Krokkodillens gule øyne</i>, men liker ikkje Chick Lit som berre er laga for underhaldning. Innanfor krimområdet har eg heilt eigne meiningar om kva som er bra, og det er vanskeleg å forklare kva eg synes er bra innanfor det, men eg merkar at eg synes at mykje krim er heilt elendig, og ordet krim er ikkje eit kvalitetsmerke. Tvert i mot må ein leite etter dei <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://bazarforlag.no/tittel/krokodillens-gule-oyne/6150" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzl4M0IP4ZCFMs6AWUutLXfjDLmtr9XbATz7Vm_clj3tBzTGnEESxdrbSTYjYryQB7_H3CvXXfX90OzMlqrzC7dtIiGNeWf_vQiFtvZT2P1iIsrknsacG6ZkUesAxSAZJDXaL5-4YW4-k/s200/Pancol_Krkdies_ENDLIG_6150.jpg" width="128" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Eg har eigentleg litt<br />fordommar mot Chick<br />Lit, men denne boka<br />var bra. Det er eg einig<br />med andre i.</td></tr>
</tbody></table>
kriminalromanane som verkeleg tek deg på senga, fordi det er så utruleg mange å velje mellom, og mange av dei fell ikkje i smak hjå meg. Eg er òg ein person som liker Harry Potter, og synes at han er ein heilt genial karakter for ein bokserie, men eg misliker fantasy, fordi det er så utruleg mykje dårleg fantasylitteratur. Samstundes finst det andre lesarar og bokbloggarar der ute som har sin eigen heilt unike smak. Ingen lesarar er fullstendig einige i ALT! Du finn ingen lesar som deler alle dine meiningar. Bøker eg synes er gode, synes andre er dårlege. Bøker eg synes er forferdelege, kan andre seie at dei elskar. Altså, i følgje meg, finst det ikkje vanlege eller uvanlege lesarar, men unike lesarar. Eg har ikkje svart på alle spørsmåla Line hadde i slutten av innlegget sitt, men her er mitt svar på kva eg meiner om temaet.<br />
lese. Eg liker òg Chick Lit med meining, slik som <br />
<br />
Takk til Line for at ho tok opp dette temaet. </div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-11586899071613374382013-07-30T15:24:00.000+02:002013-11-11T18:31:33.649+01:00Bok: Krokodillens gule øyne av Katherine Pancol<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://bazarforlag.no/tittel/krokodillens-gule-oyne/6150" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKlw4rt0hOIAiuGVgkpokNhRjm3I2AjXxKaSVzFykxfknWE_vKwg9eczUrtcxWzy8S_VKdF30ms1no4A_4OZ75dwN9ySu43k_xDja9-o_VjjoSxoiHzVO_M-jmZDamPbrNDOtiuz8NSXI/s320/Pancol_Krkdies_ENDLIG_6150.jpg" width="206" /></a></div>
Eit nytt stjerneskot har slått gjennom i Frankrike, og òg i Noreg. Katheirne Pancol har inntatt trona som Bazar forlags neste store franske forfattar, og saman med Tatiana de Rosnay, som blir utgitt på same forlag, inspirerer dei norske lesarar til å lese franske bøker. Til no vil eg seie at Rosnay kanskje gir ut meir alvorlege bøker, som har litterær kvalitet på sin måte, sjølv om dei er litt svekka på nokre punkt, medan Katherine Pancol har brukt kjensler for å nå fram til lesaren. Ho vil ha oss til å gråte og le, og ikkje minst kjenne oss igjen i karakterane. Det er vel lov å seie at ho gjer det på ein genial måte.<br />
<br />
Eg hadde høyrt litt om bøkene då eg plukka denne opp på Norli på M44 ein dag. Eg hadde lese bakpå <i>Ekornene i Central Park er triste på mandager</i>, eg hadde høyrt namnet på forfattaren og visste at det nok handla om to søstre. Likevel visste eg ikkje at ho skreiv så bra. Baksideteksten seier veldig lite om handlinga, men mykje om boka på heilt andre måtar, og det var kanskje det som fekk meg til å plukke henne opp på M44:<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://bazarforlag.no/forfatter/katherine-pancol/5394" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvlFvs4i9sHsh4UBC_ZX_YLprK921Tilvj8oY01NTN6DesScYAtmi_ic5cb7g8LMlachPIEA_f1dnHB7Jw_VUJuh6x9DYNZXDsjY9sITtKvzXGAZEDqoEYDEKxZ4T47c_sArL8Y0d0mS0/s200/5394_Image3.jpg" width="133" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Katherine Pancol<br />
Foto: Bazar forlag</td></tr>
</tbody></table>
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; line-height: 16px; text-align: -webkit-auto;"><span style="font-family: inherit;"><i>Denne romanen foregår i Paris. Og likevel møter man på krokodiller. Denne romanen handler om mennesker. Og kvinner. Dem vi er, dem vi ønsker å være, dem vi aldri kommer til å bli, dem vi kanskje en gang kan bli. Denne romanen er historien om en løgn. Men også en historie om kjærlighet, vennskap, svik, penger, drømmer. Denne romanen er full av latter og tårer. Denne romanen handler rett og slett om livet.</i></span></span></blockquote>
Det kan høyrast ut som noko filosofisk vrøvl, eller rett og slett ein hjernedød Chick Lit-historie for kvinner. Ja, eg kan seie at boka er mest for kvinner, for dei fleste karakterane er kvinner, og eg trur ikkje at det er så mange menn som ville kjent seg igjen i boka. Boka handlar i all hovudsak om dei to søstrene Joséphine og Iris. Joséphine har gifta seg med Antonio, eller Tonio som han liker å bli kalla, og han har ein god jobb i eit firma, medan ho er ekspert på fransk historie frå 1100-talet. Hennar største problem ser ut til å vere at det er så få som er interesserte i denne delen av den franske historia. Eg kan ikkje seie at eg klandrar dei for det akkurat, sjølv om eg historieinteressert. Likevel fekk eg sterk medkjensle med Joséphine, og den auka berre endå meir då ho i byrjinga av boka finn ut at mannen har ei elskerinne og ho kastar han ut. Det er her boka startar, og igjen sit ho med to døtre, den eine ein tverr tenåring og den andre ein nysgjerrig tiåring, nesten utan pengar. Mannen reiser med elskerinna til Kenya for å drive ein krokkodillefarm.<br />
<br />
Iris er derimot vellukka. Ho studerte film i USA og hadde ei kort kjærleikshistorie der, før ho reiste heim og gifta seg med advokaten Philippe og fekk ein son. Dei har så mange pengar at ho kan vere heime og berre nyte livet, vere med veninner og menge seg med andre rikfolk. Ho både beundrar og misliker Joséphine. Du kan vel seie at dei er litt på kollisjonskurs. I tillegg til Iris har du Henriette, òg kjent som "tannpirker'n", som misliker yngstedottera Joséphine, både på grunn av karriereval og val av mann. Sjølv har ho gifta seg til penger gjennom Marcel, som òg har sine eigne løyndommar. I tillegg til desse har du Hortense, Joséphines eldste dotter, som har same oppfatning av mora som Iris, og Zoé, som elskar mora og er nysgjerrig på livet. Shirley og Gary er òg ein del av denne friske og fargerike historia, og rundt alle desse personane skjer det så og seie ein del meir enn det vanlege.<br />
<br />
Eg har hatt litt fordommar mot Chick Lit-bøker, men Katherine Pancol har skrive ein sjarmerande roman, med verken for få eller for mange klisjéar. Det er tydeleg at forfattaren vil ha lesaren til å gråte av både latter og sorg, og ho prøver å lokke fram kjensler hjå lesaren med språket sitt. Eg trur ho vil greie det hjå dei fleste, fordi ho har laga karakterar som både er ukjente, fordi dei er litt fargerike og me blir sjarmerte, men som me òg kan kjenne igjen i personar rundt oss eller i oss sjølv. Boka er på 568 sider, noko som for nokre er langt og for nokre er kort. Det som gjer at boka verker kortare enn ho er, er det lette språket og den gode flyten i historia. Eg var heilt sikker på at boka var på 578 sider, men då eg kom til side 568 og bladde om, var det ikkje meir. Det er trist, når det einaste du vil er å lese meir.<br />
<br />
<br />
Katherine Pancol har gitt ut to oppfølgarar i serien: <i>Skilpaddens langsomme vals </i>(#2) og <i>Ekornene i Central Park er triste på mandager</i> (#3)<br />
<br />
Denne boka er kjøpt på Norli<br />
<br /></div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-26126895889675580862013-07-28T21:01:00.001+02:002013-11-11T18:33:29.793+01:00Bok: Barsakh av Simon Stranger<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<a href="http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=4260&isbn=9788202408817" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhsZY_FRcsXXNVJoYqDzW47PBmvh75e1OP1VAXBTP0KXHUvYYqgVSw1_aNW4XgdOjmsQKHZgv5LMTH4glqtE03YIB2li_ZJg54keDMsdsok9qE6cCeyRagb1sJLtRcN8TbmuYRR-iAA1M/s320/9788202408817.jpg" width="204" /></a>Etter eit litt ublidt førstemøte med boka, for eit par år sidan, har eg no prøvd å gjere det bra igjen, ved å <i>Barsakh</i>. Denne gongen fullførte eg det, og eg er no god ven med Strangers skrivestil og karakterane i boka hans. Neste møte med forfattar Stranger blir <i>Verdensredderne</i>, og han har blitt kjent for bøker som innheld både god bodskap, moral og kjærleik. Er det nokre bøker ungdommar bør lese, er det desse!<br />
byrje på <br />
<br />
Eg byrja innlegget med å skrive om mitt venskap med boka og Strangers skrivstil, og det er nettopp venskap boka er om. Det er om eit uvanleg venskap i ein situasjon mange ikkje ville vore i. For kva gjer du viss ein båt flyktningar kjem til synes medan du er i Syden på Gran Canaria? Kva gjer du med ein gut som har flykta frå heimlandet sitt, for å få det betre i eit anna land? Kva gjer du, viss det nesten er ulovleg å hjelpe menneske som han? Emilie i boka kjem oppi ein slik situasjon, når ho møter Samuel, som har kome med båt frå Afrika, for å få ei betre framtid. Sjølv sliter Emilie med "spiseforstyrrelse" (Kva er det på nynorsk? Skriv det på bokmål eg, sjølv om det nesten gjer vondt i hjarta!) og vil ikkje ete skikkeleg.<br />
<br />
Ungdommar i dag trenger bøker som fortel om slikt som dette. Om ungdommar i dag er sjølvopptekne eller ikkje, kven veit? Vil berre seie at me er forskjellige, men eg trur denne boka vil appellere mest til dei som liker å "bry seg" om litt større spørsmål enn billig sprit. Kanskje ei bok for alle som er med i eit ungdomsparti eller aktiv i ein annan organisasjon som har noko med dette å gjere? Stranger bruker eit språk som ungdommar vil like, utan at han prøver å nytte ungdomsspråk likevel. Det er få ord som brukes i daglegtale av ungdommar, men språket er langt frå tungt og vanskeleg. Det er målretta mot aldersgruppa. På den andre sida kan alle lese denne boka. Det er ei bok eg trur mange vaksne òg gjerne ville ha syntes var interessant. Stranger har brukt kjelder, og dei to avsnitta i slutten av boka syntes eg var flotte. Der skreiv han kor mange flytkningar som reiser frå Afrika i båt i året, og kor mange ungdommar i Noreg som slit med "spiseforstyrrelsar." Ikkje berre har han laga ei underhaldane og spennande bok, men òg ei bok med eit anna fokus enn mange andre ungdomsromanar.<br />
<br />
Boka er ikkje på mange sidene, noko mange ungdommar vil glede seg over. Det er akkurat som om talet 150 får dei til å miste pusten og nesten få hjarteinfart. Kanskje til og med talet hundre, for dei som synes det er heilt uoverkommeleg. Ja, eg har respekt for dei der ute med skrive- og lesevanskar og dysleksi, men dei som ikkje har det kan mange gonger få ei betre innstilling spør du meg. Det er alt for mange ungdommar der ute som burer seg inne framfor TVen og trur at TV-seriar, med tonnevis med klisjéar, er meir underhaldande enn bøker som dette. Dessverre. For dette er ei bok eg ville ha gitt alle ungdommar. Hadde eg vore bibliotekar på eit skulebibliotek hadde eg anbefalt lærarar å lese boka høgt i samfunnsfagen, under temaet migrasjon i tiande klasse. Utdrag frå boka på tentamenar kunne òg vore noko, viss ungdommar skulle ha skrive ein tekst ut frå eit utdrag. Mange utdrag plar desseverre å vere så som så.<br />
<br />
Jaja, no er eg verken lærar eller bibliotekar, men det er ei bok ungdommar bør få med seg og som er aktuell. Eg kan ikkje greie å slutte å tenkje på at kanskje akkurat no er det nokon som sit i ein båt mellom Afrika og Europa, for å få eit betre liv, men så berre blir sendt rett tilbake, og kanskje til og med behandla på ein respektlaus måte! Eg greier ikkje å slutte å tenkje på at det er ei skeiv fordeling mellom landa, når ein ser forskjellane mellom Emilie og Samuel. Den eine kan ikkje få i seg nok mat, medan den andre ikkje vil ha mat i det heile. I tillegg gav boka meg inspirasjon. Eg kom til å tenkje på at det er nokon der ute som ikkje vil utrydde fattigdom. Og det er dei som driv med menneskehandel. Dei tener på at fattige vil bort frå der dei bur, for å få eit betre liv. Dei veit om Pull and Push. Dra og skyv. Det er noko på staden der dei vil som dreg dei dit, og noko der dei bur som skyv dei ein annan stad. Arbeidsløyse kan vere ein Push-faktor, og stort behov for fleire arbeidarar ein Pull-faktor. Menneskehandlarar veit dette, og tener dermed på å få dei over til staden der dei vil. Ved å kjempe mot fattigdom og få eit betre system i u-landa, kjemper ein òg mot menneskehandel! (Mine tankar etter å ha lese boka) Det er ei bok eg heilt klart vil anbefale vidare, og som inspirerer og sett tankane i sving!</div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-75828566222531249612013-07-25T21:18:00.001+02:002013-11-11T18:31:03.080+01:00Bok: Rookie av Stein Morten Lier<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.aschehoug.no/nettbutikk/rookie.html" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzUBK8JNrmcufeM5TitSQvGfBHU9E3bjJq2W-NOfeRO24adIky-sLacghGr3OSlNFmTNZq6RdVwy59c96e_vHFy9NCvr9iajo9Y1xJiowehafrGDvffOziY9i4xW2lldA-8n1pFJUSqXQ/s320/9788203255304_Lier_3.jpg" width="202" /></a></div>
Stein Morten Lier har tidlegare skrive mest krim for vaksne, men no har han òg teke til på thrillarar for ungdom. Tinius er namnet på hovudpersonen, men han blir òg kalla Rookie, som er tittelen på den første Tinius-thrillaren. Eg las boka, og eg må seie at det er ei av dei betre ungdomsromanane eg har lese dei siste åra. Krim og thrillarar for ungdommar plar ikkje alltid å vere like bra, synes eg, men denne vart eg positivt overraska over.<br />
<br />
Tinius er ein heilt normal ungdom med litt for stor interesse i politiarbeid. Han hackar seg innpå læraren si facebook-side, og dei andre elevane oppdagar det. Jenta som avslører han, Malin, får gjennom går, for når han kjem heim hackar han seg innpå hennar facebook. Det viser seg at ikkje alt er perfekt i Malins verd, for ho er med i ei gruppe for jenter som vil bli modellar, og gruppa er danna av ein mistenkeleg mann, som kanskje ikkje vil desse jentene noko bra. På same tid går det ein mann rundt i nabolaget og lokkar jenter til seg, og Tinius byrjar å lure på om det kan vere same personen.<br />
<br />
Det er lenge sidan eg las ein ungdomsroman. Det er første gongen i år, trur eg, og etter denne las eg endå ein ungdomsroman. Tittelen på boka, Rookie, har med hovudpersonen å gjere. Rookie tyder fersking, og det er det Rookie er i denne boka, for han vil så gjerne løyse mysteriet med mannen bak facebookgruppa og han som går rundt og lurer folk. Du kan trygt seie at etterforskinga gjekk litt over styr. Han vil gjerne klare det sjølv og vere heilt "sikker", før han seier noko til mora, som er politi. Han vil gjerne vere etterforskar sjølv, men det er jo ikkje alltid like lurt.<br />
<br />
Boka er velskriven, og du blir godt kjent med dei ulike karakterane. Han har ein flott måte å skildre på. Eg vil tru at dette er ei bok som mange ungdommar vil like, fordi det er litt action og mykje ungdommar kan kjenne seg igjen i. Det er ei slik bok som eg trur eg ville ha lese høgt i norsktimen. Den er ei slik bok eg ville anbefalt gutar på ungdomsskulen, fordi det er ikkje meir enn 150 sider, den er lettlesen og bokastavane er i vanleg storleik. Nokre, som les sjeldan, vil kanskje nøle litt, sidan det er over heile hundre sider. Puh, altså, det er mange! For nokre på ungdomsskulen.<br />
Det er bra språk i heile boka, men eg kunne tenkt meg at saka var litt meir vanskeleg å oppklare. Eg klarte det veldig fort, men så har eg lese mykje krim. Det er ein alvorleg ungdomsroman, fordi det er om overgrep og ungdommar i ein sårbar aldar. Eg synes ikkje at det passa så godt til eit mysterium eit barn kunne ha løyst. Til og med frøken Detektiv-mysterie er meir vanskeleg å løyse.<br />
<br />
Eg kjente ikkje at eg kunne identifisere meg så mykje med hovudpersonen, men eg trur mange andre vil gjer det, og det er ein stor styrke. Fleire gutar vil nok kjenne seg igjen i Tinius. Han er energisk, har konkurranseinstikt og liker action. Samla sett var boka ei eg vil anbefale alle lærarar å lese for elevane på ungdomsskulen, og eg vil anbelfale alle bibliotekarar på ungdomsskular å anbefale denne vidare<br />
<br />
Lier skal òg gi ut fleire bøker i serien, og dei skal eg heilt klart lese!<br />
<br />
Her er eit intervju med forfattaren:<br />
<br /></div>
<div class="issuuembed" data-configid="0/4181977" style="height: 1050px; width: 525px;">
</div>
<script async="true" src="//e.issuu.com/embed.js" type="text/javascript"></script></div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6653835993986646380.post-57642602415833867062013-07-16T12:04:00.002+02:002013-07-16T12:04:57.792+02:00Bok: The Vanishing Point av Val McDermid<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator tr_bq" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.goodreads.com/book/show/15843786-the-vanishing-point" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVWH0r6f-kEggXe3adsysccHqbp9Td1t_xsX4lzmIQl3yaJnBA0_r0FLtyInix-USEyY04XsNEjd-JICwbxqNJyhOWCbiJHcAP1RU1cgK8RkUEVRjFOzXbnJJktnnxssMU0m_zgVfs2ow/s320/15843786.jpg" width="210" /></a></div>
Eg veit ikkje kor mange av dykk som har høyrt om den skotske forfattaren Val McDermid. Eg hadde i alle fall ikkje høyrt om henne, før eg såg eit intervju med henne i Stavanger Aftenbladet rett før påske. Likevel for dei som ikkje veit kven ho er, her er ein kort presentasjon:<br />
Val McDermid debuterte med <i>Report For Murder</i> i 1987, som vart første bok i serien om den lesbiske journalisten Lindsay Gordon. Etter det skreiv ho fire bøker til i serien, før ho laga serien om privatetterforskaren Kate Brannigan, og så ein om psykologen Tony Hill og politietterforskar Carol Jordan. I tillegg har ho skrive fleire enkeltståande krimbøker, som til dømes <i>The Vanishing Point</i>, som kom ut på norsk i 2013.<br />
<br />
<i>The Vanishing Point</i> har eit fargerikt omslag, og spesielt ein setning utmerkar seg:<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i>It's every parent's worst nightmare...</i></blockquote>
Ein kan jo lure på kva det er, for bakpå omslaget står eit lite utdrag frå boka:<br />
<blockquote>
<i>For a split second, Stephanie couldn't believe what she was seeing. The man was leading a complian Jimmy away from the security area towards the concourse.</i><br />
<i>"Jimmy," she shouted. "Jimmy, come back here." Her voice rose in pitch but it was deadened by the Perspex enclosure.</i><br />
<i>Neither the man nor the child broke step. Stephanie banged on the side of the box.</i><br />
<i>"My kid," she shouted. "Someone's taken my kid."</i> </blockquote>
Stephanie og Jimmy er på veg gjennom tryggleikskontrollen i Chigago, når ein framand mann går opp til Jimmy og fører han bort frå området. Det har de sikkert forstått allereie, og allereie då er lesaren inne i historia, for den frykta som Stephanie kjenner er godt skildra, og lesaren vil - om ikkje kjenne seg igjen i situasjonen - kanskje kjenne seg igjen i den lammande frykta. Det er ikkje kvar dag at nokon leier bort barnet ditt heilt utan vidare, og grunnen har ei historie. Stephanie må fortelje til agent Vivian McKuras om hennar og Jimmy bakgrunn, for kva kan ligge i forsvinningsnummeret? Kven vil dei vondt? Og det er her den verkelege historia byrjar, den som gjer at lesaren har tapt og må lese vidare, for McDermid skriv på ein slik måte at det er umogleg å legge frå seg boka, når den verkelege historia først har byrja. Det ser ut til at Stephanias i venskap med Scarlett Higgins, tidlegare TV-stjerne, kan ha noko å seie for forsvinninga, men kva?<br />
<br />
Eg vil seie at boka ikkje berre er ein kriminalroman, men òg ein psykologisk thriller. Måten mysteriet blir nøsta opp på er unikt. I dei fleste kriminalromanar er det politiet eller journalisten som har hovudrolla. Her er det Stephanie som er ramma, og det er ikkje gjennom eiga etterforksing, men gjennom historia ho fortel at politiet får hint til kva som kan ha skjedd. McDermid snur og venner på alt. Lesaren kan tru han har ei lita aning om kva som skjer, men så kjem det eit vendepunkt som gjer at lesaren plutseleg ikkje har peiling på kva som kan ha skjedd. Då eg trudde eg byrja å forstå kva som hadde skjedd, og såg konturane, vart eg likevel overraska. McDermid veit korleis ho skal gjere lesaren skremt, rørt, glad og veldig, veldig forbausa og overraska.<br />
<br />
I mange andre kriminalromanar slutta mange kapittel med eit nytt hint som gjer at lesaren byrjar å forstå at no kan snart gjennombrotet komme. Her sluttar kapitla med ein ettertanke eller eit spørsmål, som peikar litt framover mot kva som skal komme og som får lesaren til å lure veldig på kva Stephanie eigentleg meiner. Eg syntes det var noko som styrka boka veldig og gjorde ho endå betre. McDermid er ei som veit korleis ho skal formulere seg. Ho kan skrivekunsten til gagns og brukar både humor og alvorlege hendingar for å fenge lesaren. Dette er ikkje berre ei spennande krimbok, men òg rørande som tek opp større spørsmål enn berre kven som har gjort det. Til dømes: Kor mykje er eit venskap verdt? Kor langt strekker foreldrekjærleiken seg? Kva har fortida å seie for notida? Kva kan kjendisstatusen gjere med ein person. Fremst i boka er eit temmeleg treddande sitat av Oprah Winfrey:<br />
<blockquote class="tr_bq">
<i>If you come to fame not knowing who you are, it will define you.</i></blockquote>
Eg trur ikkje eg vil seie så mykje meir, i frykt for å røpe alt for mykje. Boka er på 434 sider (den engelske versjonen), og når du først har starta, går det raskt å lese henne ut. Eg sat på flyplassen i Nice heile natta og las. Det er vanskeleg å sovne på ein flyplass på harde stolar, men eg var endå lengre frå å sovne, då eg byrja å lese denne midt på natta. </div>
Mai Lenehttp://www.blogger.com/profile/17547296639178556937noreply@blogger.com0