ein smakebit på søndag

Ein smakebit på søndag er henta i frå bloggen flukten i fra virkeligheten. Her tar du fram boka du les og deler eit avsnitt i frå ho, som ikkje avslører alt for mykje, men pirrar spenninga litt. Viss du vil sjå fleire smakebitar kan du gå her.

I dag er min smakebit henta i frå denne boka:

Mattia og Alice er på hvert sitt vis annerledes, og faller dermed utenfor. Mattia er en lynskarp gutt som håndterer tall med langt større letthet enn sosiale settinger. En dag blir hans psykisk utviklingshemmede tvillingsøster sporløst borte etter at Mattia forlater henne i parken for å gå alene i en barnebursdag.

Alice har en far som har store ambisjoner om at hun skal bli alpinstjerne. De planene blir det imidlertid satt en stopper for den dagen Alice blir utsatt for en skiulykke som gjør at hun blir halt.

Så skulle man tro at når disse to skakkjørte skjebnene møtes, så oppstår det både gjensindig forståelse og søt musikk. Så enkelt er det ikke. De har viljen, men ikke evnen. Akkurat dette er den unge italienske forfatteren – og fysikeren – en mester i å få fram. Han får meg til så inderlig å ønske at Mattia og Alice skal gå opp i hverandre. Men så er det det med primtallene, at de bare er delelige med seg selv og én. Dermed er Alice og Mattia tilsynelatende dømt til å være alene – også i tosomhet.

Tekst og bilete henta frå bok og samfunn

Smakebit

Om ikke Mattia allerede hadde skjønt at det var noe galt med søsteren hans, gjorde klassekameratene sitt ytterste for at han skulle bli klar over det. Da læreren i førsye klasse sa til Simona Volterra, for eksempel, at denne måneden var det hennes tur til å sitte ved siden av Michela, protesterte Simona med å legge armene i kors og si at ved siden av hun der vil jeg ikke sitte. 

Til nå er boka heilt greit, med eit lett språk å komme inn i og ei grei handling. Likevel er eg litt bekymra og skeptisk til at slutten ikkje er veldig spennande og fengande, men ein skal aldri dømme ei bok før me har lese henne.