bok å lese i påsken: glassblåseren fra Murano

Fin, historisk bok om glassblåsarar, Venezia og kjærleik. 

I Venezia 1681 er den venetianske republikkens hovednæring glassblåsing, og venetianske speil er mer verdt enn gull. Glassblåserne på Murano er praktisk talt fanger på øya, strengt bevoktet av det livsfarlige "timannsrådet", Consiglio dei dieci. For å beskytte sin hemmelige datter selger Corradino Manin, glassblåsernes største kunstner, sine forretningshemmeligheter og sin sjel til Ludvig XIV av Frankrike, Solkongen.

Flere hundreår senere flykter hans etterkommer, Nora Manin, fra et ulykkelig liv i London, for å gå i lære som glassblåser i sine forfedres by. I Venezia finner hun en ny tilværelse og ny kjærlighet. Men hun er både temperamentsfull og talentfull, og det berømte etternavnet setter henne i fare når tidløs rivalisering kommer til overflaten i de eldgamle glasshyttene. Og når de forræderske hemmelighetene i Corradinos liv avsløres, blir Noras skjebne uløselig knyttet til forfaderens.

Tekst og bilete frå Vega forlag.

Boka kom litt treigt i gang syntes eg og første kapittel var litt langvarig. I første del av boka likte eg best å lese om Nora, eller Leonora som ho blir heitande når ho kjem til Venezia. Tilbakeblikk til Corradino var litt kjedelige i byrjinga, og eg likte best å lese om Leonora gjennom boka og ikkje Corradino.

Både Leonora og Corradino var det kjekt å bli kjent med gjennom boka og linja i frå Corradino til Leonora er interessant. Det er ei svært romantisk bok også, og den anbefales til å bli lesen i påsken.

Eg har ikkje så god tid nå, men det er ei bra bok som bør lesast. Omslaget er til å forelska seg i og det same er beskrivingane av byen.