bok: predikanten av Camilla Läckberg

En liten gutt sniker seg en sommermorgen ut for å leke ridder i en kløft i Fjällbacka. Leken tar brått slutt da han får øye på en død kvinne. Begravet på stedet der kvinnen blir funnet, oppdager politiet skjelettene av ytterligere to kvinner. De to forsvant sporløst i 1979. For Patrick Hedström og kollegene hans i Tanumshede politidistrikt er det en vanskelig sak. Johannes Hult, sønn av en kjent frikirkepastor, kalt Predikanten, ble mistenkt for de gamle drapene, men døde uten å tilstå. Står politiet overfor en ukjent drapsmann som dreper igjen etter et opphold på mer enn tjue år? Eller dreier det seg om en sinnssyk morder som søker inspirasjon i de gamle drapene? Var Johannes Hult så uskyldig som han hevdet? Camilla Läckberg (f. 1974 i Fjällbacka) debuterte som krimforfatter i 2003 og har siden skrevet seks romaner om Erica Falck og Patrik Hedström. To av disse, Predikanten(2005) og Steinhuggeren (2006) er blitt nominert til Årets bästa svenska deckare. Camilla Läckberg bøker er solgt i over to millioner eksemplarer bare i Sverige og er filmet av svensk TV.

Dette er ei bok eg har høyrt mykje skryt om, og den nådde opp til forventningane, men ikkje høgare. Sjølv synes eg at både ulykkesfuglen og englemakersken har vore betre enn denne.

Erica Falck og Patrik Hedström er tilbake igjen, Erica høggravid og lei av å vere heime, og Patrik travelt opptatt på jobb. Og sidan det er sommar kjem det òg gjester til huset deira for å nyte Fjällbacka "in summer," noko som kan vere både slitsamt og kjedelig.

Heldigvis dreier ikkje heile boka seg om dette. Nå var eg så dum at eg byrja på fyrvokteren på skulen her ein dag, for eg gløymte å ta med meg predikanten, og derfor rota bøkene seg litt saman, men det gjekk fint, og eg fekk nok fullt utbytte for denne boka.

Ei laaaaaaaaaang stund trudde eg eg visste kven som var mordaren. Trudde. Dessverre var eg ikkje like god til å gjette denne gongen som dei andre gongene, men i havfruen veit eg kanskje kven det er.

Uansett, litt liten omtale, men eg er så dårlig på å skrive omtalar av krim at det er heilt fælt. Du kan ikkje røpe for mykje, men så må du pirra lesarane, og den balansegangen er VANSKELIG!