Sommeren 2010 var super. Ragnhild har vært på ferie i Sverige med tante Betty og fått enda en ny venninne. I høstferien skal hun til Tyrkia med bestevenninnen. Nå nærmer det seg slutten av juli, og Ragnhild planlegger sin egen konfirmasjon.To dager etter, lørdag 31. juli, blir hun funnet død på en madrass i en kjellerleilighet. Bare 15 år gamme blir hun et av Norges yngste overdoseofre.«Vi tror vi svever, men du kan se at vi er kjørt», skrev Ragnhild i dagboken sin. I boken «Hun ville jo ikke dø» forteller journalist og seksbarnsmamma Siren Henschien den ærlige historien om hvordan en ung jente mistet seg selv til rus. Og hvordan «det store vi» sviktet da hun trengte oss mest.Denne boka var eg spent på i lang tid, og det var grunn til å grue seg litt, ikkje på grunn av dårlig skriving, men den forferdelige historia om jenta. Då ho døydde var ho bare eit år yngre enn det eg er nå, men hadde ho overlevd hadde ho i dag vore eit år eldre enn meg.
Boka byrjer med å beskrive familiesituasjonen og foreldra til Ragnhild, som møttes under avrusning, og hennar tante Betty, som var ei mektig stemme i rusmiljøet, men seinare blei utdanna barnevernspedagog. Dei fortel om familien på tre som flytta til Bergen, mor og far og Ragnhild. Alt var fint og idyllisk, sjølv om Ragnhild ønska seg småsøsken. Trass i gode veninner, og spesielt besteveninna Maria, ønske ho seg søsken. Ei søster eller ein bror. Og så blei det to på ein gong.
Livet for familien blei hardt og det var då faren reiste mykje fram og tilbake og mora hadde fullt opp med barna at foreldra byrja å ruse seg igjen. Ragnhild vaks opp som vaksen, og hadde eit liv der ho passa på foreldra og deira behov, i tillegg til småsøskna, men ikkje tenkte på kva ho ville. Ho innrømma til og med for dagboka at ho vurderte å ta sjølvmord eller å bli narkoman.
Livet gjekk på feil kurs for Ragnhild og etter mange år med krangling mellom foreldra og eit liv der dei rusa seg kvar helg, blei Ragnhild og småsøskna tatt hand om at barnevernet. Småsøskna i ein ny familie, og Ragnhild på institusjon. Etter det gjekk livet nedover for jenta.
Allereie då eg såg omslaget, fenga boka meg. Det er ei sterk og gripande historie eg aldri har lese maken til. Ragnhild er ei jente det hadde vore morosamt å kjenne, for sjølv om ho rusa seg, er beskrivingane av henne i edru tilstand beskrivingane av ei som kunne vore veninna mi.
Som sagt, ei veldig sterk bok om ei jente eg hadde likt å bli kjent med, for bak rusen og alt det tøffe ser du Ragnhild sånn som ho verkeleg var.
Ragnhilds historie høres ut som en sterk en, en som gjør skikkelig inntrykk og setter spor.
SvarSlettTakk for en fin omtale. :)
Tusen takk for fin omtale:-) Høres ut som en meget sterk historie dette her og det var helt tragisk det som skjedde. Er nok en bok jeg kommer til å lese en gang.
SvarSlett