Det har blitt litt lite blogging i det siste, og det er bare å beklage at fremtidige favoritter og en smakebit på søndag dessverre ikkje kom denne veka. Og eg har i alle fall gyldig grunn i dag. Eg har vore og sett IK Start vunne 4-0 mot Alta.
Det første møtet mellom Aurora og Grania vil eg kalle magisk, og toppen av alt er at det er på aller første sida. Det er aldri feil å starte ei bok med noko magsik som lesaren vil følge vidare. Dette er første gongen Grania møter Aurora, men heldigvis ikkje siste, for Aurora er personen som bærer historia vidare, saman med forfedrane sine. Kathleen Ryan, Grania Ryans mor, ser etter Granias stadige omgang med den litle jenta at det er lurt å fortelje Grania om fortida til familiane til Aurora og Grania.
Det er her alt skyt fart, og det er her du er tapt. Det er i den augeblinken du får vite om fortida at du forstår: "Nå kan eg ikkje slutte å lese!" Det som kjem dei neste hundre sidene gjer heile historia til ei magisk forteljing om kjærleik, familie og ei felles familiehistorie.
Det beste av det beste med Rileys bøker er personane, som er langt i frå stereotype. For til og med dei verste personane er ikkje bare dårlige. Du veit heile historia til kvar person, og sjølv om nokre oppfører seg dårlig, er dei ikkje dårlige tvers i gjennom. Dyktig vil eg seie det er å skape slike personare, men som samstundes nødvendig.
Denne boka var på ein måte veldig lik orkideens hemmelighet på kontekst og handlingsgang. På den andre sida var orkideens hemmelighet veldig ulik. Den var ikkje like verkeleg, men samstundes meir ei bok til å draume seg vekk i. Kvifor ei som er best, er umogleg å seie.
For de som har venta på jenta på klippen, de blir sannsynligvis ikkje skuffa! Omslaget er bare nydelig, og MAGISK som alt anna med boka. Skrivemåten er enkel, men samstundes god og beskrivande. Av og til merka eg nokre få skrivefeil, men det er tilgivelig av grunnar du kanskje vil forstå når du byrjar boka.
Viss du likte forrige bok av Riley, eller rett og slett bare liker historiske romanar, er dette boka du bør lese! MAGISK!
Lucinda Riley svarte til forventningane, og meir til! Orkideens hemmelighet fenga meg to dagar i februar dette året, og jenta på klippen i to dagar nå i juli. Boka byrjar rett på, noko eg liker. Eller det vil seie, med det som skjer Irland byrjar ho rett på. Å komme tilbake til 1914 tok litt lenger tid, noko som bare gjorde det spennande og nervepirrande. Riley legg heile tida ut små spor om ting som kjem til å skje, og løyndommar som skal bli avslørte, noko som er eit svært godt verkemiddel.Grania Ryan har forlatt samboeren i New York etter at hun mistet sitt ufødte barn. Nå søker hun trøst hos familien hjemme i Irland. En dag hun er ute og går, får hun øye på en liten jente helt ytterst ute på klippen. På det tidspunktet vet hun ikke at Aurora Lisle skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at familien Ryan og familien Lisle har en lang felles historie, men dramatiske hendelser i fortiden har ført til at det er ondt blod mellom dem. Det er til slutt Aurora og hennes bemerkelsesverdige vesen som sørger for å forene de to familiene. I mellomtiden får vi være med på en spennende reise gjennom historien, der et hittebarn i London spiller en avgjørende rolle. En stor fortelling om sorg og tap, men også om kjærlighet og håp. Jenta på klippen er en handlingsmettet og gripende «good read» med handling fra England, Irland og New York, og med flere parallelle historier som spenner fra 1914 og fram til i dag.
Det første møtet mellom Aurora og Grania vil eg kalle magisk, og toppen av alt er at det er på aller første sida. Det er aldri feil å starte ei bok med noko magsik som lesaren vil følge vidare. Dette er første gongen Grania møter Aurora, men heldigvis ikkje siste, for Aurora er personen som bærer historia vidare, saman med forfedrane sine. Kathleen Ryan, Grania Ryans mor, ser etter Granias stadige omgang med den litle jenta at det er lurt å fortelje Grania om fortida til familiane til Aurora og Grania.
Det er her alt skyt fart, og det er her du er tapt. Det er i den augeblinken du får vite om fortida at du forstår: "Nå kan eg ikkje slutte å lese!" Det som kjem dei neste hundre sidene gjer heile historia til ei magisk forteljing om kjærleik, familie og ei felles familiehistorie.
Det beste av det beste med Rileys bøker er personane, som er langt i frå stereotype. For til og med dei verste personane er ikkje bare dårlige. Du veit heile historia til kvar person, og sjølv om nokre oppfører seg dårlig, er dei ikkje dårlige tvers i gjennom. Dyktig vil eg seie det er å skape slike personare, men som samstundes nødvendig.
Denne boka var på ein måte veldig lik orkideens hemmelighet på kontekst og handlingsgang. På den andre sida var orkideens hemmelighet veldig ulik. Den var ikkje like verkeleg, men samstundes meir ei bok til å draume seg vekk i. Kvifor ei som er best, er umogleg å seie.
For de som har venta på jenta på klippen, de blir sannsynligvis ikkje skuffa! Omslaget er bare nydelig, og MAGISK som alt anna med boka. Skrivemåten er enkel, men samstundes god og beskrivande. Av og til merka eg nokre få skrivefeil, men det er tilgivelig av grunnar du kanskje vil forstå når du byrjar boka.
Viss du likte forrige bok av Riley, eller rett og slett bare liker historiske romanar, er dette boka du bør lese! MAGISK!
Denne boken har jeg liggende, og nå gleder jeg meg enda mer til å ta fatt på den :)
SvarSlettÅåååå, som jeg angrer på at jeg ikke tok den med på ferie!!!. Jeg tok heller Katherine Webb si nye bok med og den haltet:(. Jeg har lest helt til den første historiske delen begynner.
SvarSlettDet var altså i denne boka jeg leste til den første historiske delen.
SvarSlettDenne har jeg veldig lyst å lese
SvarSlett