andre desember: intervju med Anne Cecilie Remen

Foto: Tor Rickardsen

I dag, 2. desember 2012, kjem det første forfattarintervjuet på denne bloggen. Advent dette året, skal eg, som sagt, intervjue forfattarar på bloggen, og først ut er Anne Cecilie Remen. Remen har lang erfaring som journalist, blant anna i Dagens Næringsliv, Aftenposten og på nrk.no. I tillegg har ho vore økonomireadktør for NRK og reportar i Dagsrevyen. Ho er òg cand.polit i statsvitenskap. Det siste året har ho hatt ein pause frå jobben som journalist då ho fekk diagnosen brystkreft tre veker etter at debutboka på direkten kom. Ho har òg skrive på bok nummer to om politikvinna Christina Fiori Mørk.

Kva handlar boka di om?

Den handler om spisse albuer og store ambisjoner i Tv-bransjen, om hemmelig og svært forbudt kjærlighet. Programleder Maria Bergstrøm blir drept på direktesendt TV, og mistanken faller straks på kollegene hennes i Tv-kanalen, og særlig på den hemmelige elskeren hennes. Politietterforsker Christina Fiori Mørk får ansvaret for etterforskningen, og den fører henne ikke bare til den tøffe Tv-bransjen med store egoer, kynisme og maktkamper, men ogtil til sleipe finansfolk til Frankrike og til et kunstmysterium som involverer et ukjent maleri av Edvard Munch.



Kva var det du ville då du skreiv dene boka? Ei bestemt meining du ville ha fram? Noko du vil formidle tydeleg til lesarane, noko samfunnskritisk?

Jeg ønsket å vise hva som kan skje når journalister og en TV-kanal selv blir jaget og mistenkeliggjort av media. Vi er blitt så mange flere medier, flere journalister jakter på samme story, nettavisene har fått nyhetshjulet til å surre fortere, og presset på den som er medias søkelys er blitt mye tøffere de siste årene. Vi journalister er kanskje ikke alltid bevisst den makten vi besitter og den effekt vår journalistikk kan ha på den som er"offeret". Jeg ønsket også å vise samspillet mellom politi og media. Politiet er  stadig oftereavhengig av journalisters avsløringer for å løse kompliserte kriminalsaker.

Kva sjanger vil plassere deg sjølv i?

På direkten er vel en typsik krimroman, og det blir den neste også: Jeg har fått mye god kritikk for at jeg har evnet å bygge spennende actionsener, men jeg prøver å unngå for brutale, blodige og voldelige scener. Liker heller å bygge opp indre spenning i personene samt å lage noen veldig creepy scener som jeg selv nesten blir mørkredd av å skrive.

Min heltinne, Christiane Fiori Mørk er halvt korsikansk, hun hater som sagt norsk vinter og snø, men isbader hele vinteren, hun snuser, er vegetarianer, kjører en gammel Prische, er glad i farg og har et ganske turbulent kjærlighetsliv. Jeg synes hun er blitt ganske kul, og det er veldig spennende å utvikle henne videre i bok 2.

Kva forhold har du til jul / advent?

Jeg elsker jul og advent, alle tradisjonene, kosen, middager med familie og venner, tid til de jeg er glad i når alt følrjulsstresset har lagt seg. Min hoverperson Christina Fiori Mørk har derimot et svørt anstrengt forhold til både andvent, jul og norsk vinter. Hun har opplevd noe svært trist i julen som ung og sliter fortsatt med det. Drapet på Maria Bergstrøm skjer også i desember, når den første snøen faller over Oslo.

Noko du MÅ få med deg når det er advent og jul

Jeg må gå på teater med barna mine og mine tantebarn, jeg liker å hente juletre i skogen, og jeg vil gjerne få med meg Luciafeiring på skolen til barna.

Dette forbinder du med jul og advent

Tente lys, adventskalender, appelsiner med nellikker i, varme rom, god mat og tid til de jeg er glad i, og kanskje også å lese en god bok. I julen må jeg alltid ut på ski og skøyter, helst med barna.

Kunne du tenkt deg å lage ei bok med handling på denne tida av året med eit spesielt fokus på høgtida? Kvifor/kvifor ikkje?

Det måtte være fordi jeg hadde lyst til å utforske noe spesielt, fikk en veldig god ide. Men hvofor ikke skrive en skikkelig påskekrim fra Sørlandet?

Noko du vil leggje til? Eit spørsmål du saknar?

Når kommer neste bok? Jeg håper neste år. Roman to er både lettere og vanskeligere å skrive. Jeg føler meg priviligert som har fått lov til å komme ut med en roman på Aschehoug, og som har et forlag som tror på meg og som oppmuntrer meg til å skrive mer.

Takk for at du stilte opp til intervjuet og tok deg tid, Anne Cecilie Remen. Heilt til slutt vil eg bare seie til alle som les dette intervjuet at de bør lese boka. Remen har verkeleg fått fram det ho ville. Viss de vil lese omtalen går de her.

Dagens sang er ein gammal juleklassikar.
Ha ein fin andre desember og ein fin første søndag i advent.
(sangen byrjar litt uti)