boktema hos Anette

Torsdag igjen og boktema hos Anette igjen. Kvar torsdag vel Anette ut eit tema som me kan skrive ut i frå. I dag er temaet: boka som rysta meg. 


Det er eit par bøker som har rysta meg skikkelig. Ting som mishandling, vald og bøker frå krigar er det ikkje gøy å lese om. Her er to av dei:

vitne av Immaculée Ilibagiza

Rwanda 1994: I tre måndeder gjemmer 22-åringen Immaculè Ilibagiza og sju andre jenter og kvinner seg på et knøttlite bad mens hissige drapsmenn jakter på dem under folkemordet. Et skap som er skjøvet forand baderomsdøren, bidrar til at moderene ikke finner de åtte.
Etter masakrene: Ilibagiza proverser med å tilgi den sin har drept familien hennes.
Vitne er ILibagizas egen beretning om de grufulle månedene  og den gripende tiden etterpå. Boken har blandt annet ligget på New York Times bestselgerliste. 

Du blir ganske sjokka etter ei slik forteljing. Ho rysta meg skikkelig, og i tillegg var det bilete i boka av badet der ho gøymde seg og familien hennar, som blei drepne. Ei sterk og rystande bok som ikkje er for dei som ligge vakne på natta. 
Her kan du sjå min omtale.

Elleve år gamle Kim Chang og moren emigrerer fra Hongkong til New York og flytter inn i en skitten uoppvarmet leilighet i Brooklyn. Kim(Kimberly snakker nesten ikke engelskog blir en outsider på skolen. Raskt begynner hun et dobbeltliv: skoleflink mønsterelev om dage, morens hjelpende hånd i tekstilfabrikken i Chinatown om kvelden. Hun gjør sitt ytterste for å skjule den vanskelige sannheten om tilværelsen sin - den ufattelige fattigdommen hun lever i, familiens fremtid som hviler på hennes skuldre, den hemmelige kjærligheten hun føler for en av guttene på fabrikken, men som ikke deler noen av hennes evner eller ambisjoner. Kimberly befinner seg midt imellom to verdener og blir en mester i å sjonglere mellom dem. Til slutt blir hun tvunget til å velge. 

Forfatteren, som selv emigrerte fra Hongkon som barn, forteller en historie om å vokse opp mellom to kulturer, omgitt av et språk og en kultur som man bare delvis forstår. Midt i mellom er en varm og rørende roman om prøvelser og triumfer, hjertesorg og kjærlighet - og om alt som går tapt i oversettelse. 

 Det er ikkje den vakre historia om ei jente som lykkes i livet som rystar meg, men dei dårlig forhalda dei lever i etter å ha kome til USA frå Honk Kong. Det rysta meg at dei måtte arbeide i så mange timar utan stopp og at arbeidsgivaren verkeleg var så fæl mot dei. Det rysta meg med denne boka. Her kan du lese omtalen min. 


Har du lese ei bok eller fleire du blei rysta av??