Bok: Midt i mellom av Jean Kwok

Om boka

Elleve år gamle Kim Chang og moren emigrerer fra Hongkong til New York og flytter inn i en skitten uoppvarmet leilighet i Brooklyn. Kim(Kimberly snakker nesten ikke engelskog blir en outsider på skolen. Raskt begynner hun et dobbeltliv: skoleflink mønsterelev om dage, morens hjelpende hånd i tekstilfabrikken i Chinatown om kvelden. Hun gjør sitt ytterste for å skjule den vanskelige sannheten om tilværelsen sin - den ufattelige fattigdommen hun lever i, familiens fremtid som hviler på hennes skuldre, den hemmelige kjærligheten hun føler for en av guttene på fabrikken, men som ikke deler noen av hennes evner eller ambisjoner. Kimberly befinner seg midt imellom to verdener og blir en mester i å sjonglere mellom dem. Til slutt blir hun tvunget til å velge. 

Forfatteren, som selv emigrerte fra Hongkon som barn, forteller en historie om å vokse opp mellom to kulturer, omgitt av et språk og en kultur som man bare delvis forstår. Midt i mellom er en varm og rørende roman om prøvelser og triumfer, hjertesorg og kjærlighet - og om alt som går tapt i oversettelse. 

Mi meining
Boka er ein fantastisk debut og veldig godt fortalt. Det heile byrjar med den litle leiligheita som mora og Kim(berly) får tildelt av tante Paula. Dei er først glade for at ho har funne ein stad dei kan bu, men den gleda overtar snart.

Jeg stod på kjøkkenet. Vinden blåste gjennom de to vinduene på veggen til høyre for meg, og jeg lurte på hvorfor mamma hadde åpnet dem. Så oppdaget jeg at de fremdeles var lukket. Det var bare det at de fleste vindusrutene manglet eller var sprukne, og det stakk møkkete glasskår ut fra trekarmene.

Leiligheten var fuktig og rå. Det var november, og denne vinteren skulle komme til å bli en av de kaldeste i New Yorks historie.

Mora får seg òg jobb på fabirkken som søstera, Paula, eig saman med mannen Bob.

"... Men vi vil ikke at guttene skal bli smittet. De har alltid vært litt sarte." Jeg prøvde virkelig å forstå kinesisk nå, slik mamma prøvde å lære meg. I den trykkende stillheten som fulgte skjønte jeg at det ikke handlet om sykdommen. Av en eller annen grunn ville ikke tante Paula at mamma skulle ta seg av barna hennes."

 "Jeg har anstrengt meg til det ytterste for å skaffe deg en jobb på klesfabrikken. Jeg har til og med gitt den forige arbeideren sparken, slik at du skal få plass. Forstår du? Storesøsteren din skal ta vare på deg.(...)"

Det med fabrikkarbeidet var tøfft å lese om og eg visste ikkje at det fantes barnearbeid i USA bare nokre tiår tilbakel I tillegg møter ho Matt på fabrikken, som eg ikkje veit korleis ser ut, utanom at var høgare enn den eine kjærasten hans i boka.

I løpet av boka byrjar Kim òg på skule, og det beskrives som vanskelig. Læraren er så utrurlig trongsynt ovanfor henne og rosar henne aldri uansett kor godt ho gjer det.

Jeg skjøv den (døra) opp. Læreren var en mann. Senere fikk jeg vite at han het mr. Bogart. Han var ekstremt høy, så høy at pannen hans var på høyde med den øverste kanten av tavlen, han hadde bringebærrød nese og et hode som var like skallet som et egg.

I tillegg oppstår det språkproblem mellom Kimberly og læraren.

"Jeg errrrr," sa han og rullet på r-en. "Jeg er lei meg."

"Jeg er lei meg," sa jeg. Engleksfeilene mine irriterte ham åpenbart, men jeg skjønte ikke helt hvorfor.

Boka var veldig bra, men som sagt var det veldig lite beskrivingar av nokre folk, og av og til blei det litt lettvint fortalt, men elles likte eg boka.  Det skal vere ein dels selvbiografi etter det som står bakpå boka. Viss mykje av dette er sant, er det fælt å tenke på.

Forteljarstilen gjenno heile boka var veldig bra og minne meg om fortelljarstilen til Immaculeè Ilibagiza i Vitne. (trykk her for å sjå kva eg skreiv om vitne.) Her var det nok fortalt litt betre og litt mindre enkelt, men dei er på ein måte ganske like utanom at vitne var mykje verre å lese på gunn av tragedien boka handla om, og at den var sjølvbiografisk heile tida.

Eg anbefaler folk å lese denne på det sterkaste. Når eg først les denne sjangeren tenkte eg og å snart ta for meg Anne Franks dagbok.