smakebit på ein søndag 5. august

Nå er det søndag igjen, og eg har tenkt å slappe av med mursteinen min i sofaen. Men før det ein smakebit. Ein smakebit på søndag er ein spalte Mari på flukten fra virkeligheten legg ut kvar søndag. Del nokre linjer frå boka du les og legg igjen linken på bloggen hennar.

Boka eg les nå heiter vår felles venn og er skriven av Charles Dickens, ein som dei fleste har høyrt om. Og det med GOD grunn, for eg kan allereie etter to hundre seie at mr. Dickens er eit GENI! Heilt klart, det språket, dei besrkvingane og dei karakterane. Har aldri lese noko så proft før, samstundes som boka til tide kan vere litt tung.

Eg byrja tysdag kveld, men har likevel ikkje kome lenger enn side 200.

Dagens smakebit er i frå første halvdel av det eg har lese til nå, og det viser bare litt av kor god Charles Dickens verkeleg er.

"Den moralske habitus hos dette eksemplariske vesen - jeg tror det må være det rette uttrykket - fant sin høyeste tilfredsstillelse i å forbanne sine nærmeste slektninger og fordrive dem fra sitt hus. Etter å ha begynt, naturlig nok, med å vise sådan omhu for ein hjertenskjære kone, kunne han gå inn for å vie datteren den samme oppmerksomhet. Han valgte en ektemann til henne, til sin egen fulle tilfredshet og overhodet ikke til hennes, og ville gi henne i medgift, jeg vet ikke hvor mye boss, men noe gedigent var det. På dette stadium av histotien antydet piken med all respelt at hun var hemmelig forlovet med den populære figuren som romanforfatterne og versesmedene kaller En Annen, og at et slikt giftermål ville gjøre så vel hennes hjerte som liv om til boss og intet annet enn boss - kort sagt etablere henne som en storaktør i farens bransje. Ikke før hadde den æverdige fader hørt dette, før han - en kald vinternatt, sies det - forbannet henne, og viste henne på dør."
Her invilger analysekjemikeren (som øyensynlig har et kritisk syn på Mortimers beretning) litt rødvin til knarkene, som nok en gang på mystisk vis som én mann skrur den sakte i seg med en pussig, nytende vri og utbryter i kor: "Fortsett endelig."

vår felles venn av Charles Dickens side 26

Veldig lang smakebit, men nødvendig for å få med seg mest mogleg av Dickens skrivemåte. Det første stykket er det hr Mortimer Lightwood som fortel, før analysekjemikaren (eller kelnaren) har i raudvin til fire personar som heile tida gjer alt på likt.

Gå her for å finne fleire smakebitar.