niande desember: intervju med Eirik Huseby Sæther

Eirik Huseby Sæther er født i frå 1984 i Oslo og drømte om å bli fotballspelar. Han blei henta til rekuttlaget til Vålerenga, men fotballkarieren blei lagt på hylla då han drog inn i militæret. Dessverre blei han skada og måtte byrje på ei anna utdanning. I 2009 var han ferdig utdanna og byrja ved kriminalvakta i Oslo. Debutboka kom i 2012 og heiter Lobotomisten.

Kva handlar boka di om

Lobotomisten skiller seg ut fra den typiske krimboken på det punktet at synsvinkelen i boken er lagt til "den one". I denne boken er hovudpersonen Johannes, en ung mann som har ahtt en streng, religiøs oppdragelse. Faren er pastor i en frikirke og har holdt prekener som "syndere som ska dømmes til helvete". Johannes øsnker å finne ut om synd er noe som kan kureres, og han begynner å studere psykologi for å finne svar. På studiet oppdager han en diagnose som heter seksuell appetitt, som var vanlig på 17 - og 1800-tallet. En gammel lærebok lister opp en rekke metoder for å behandle pasienter som lider av dette. Virkemidlene er blant annet å påføre kulde, smerte, sult og frykt. Johannes bortfører en jente på studiet som han opplever at lider av denne sykdommen, og han ønsker å kurrere henne for å redde henne fra helvete. Når de vanlige kurene ikke virker, bestemmer han seg for å lobotomere sine ofre ved å banke en ishakke gjennom tårekanalen. Dette for å drepe de syndefulle tankene.

Den unge jenta blir meldt savnet hos politiet, og i boken blir handlingen rundt Johannes krysset med politiets etterforskning av denne savnetsaken. Jo nærmere politiet kommer, jo mer skade utfører Johannes.


Kva var det du ville då du skreiv dene boka? Ei bestemt meining du ville ha fram? Noko du vil formidle tydeleg til lesarane, noko samfunnskritisk?

Meningen med denne boken var å lage en krim der morderens motiver ble godt presentert. I en typisk krim skal vi ikke vite hvem morderen er, derfor virker grunnene hans for å begå avskyelige handlinger ganske blasse når han blir avslørt på siste side. Boken tar også for seg psykiatriens historie og viser hvor mye ondskap mennesker har blitt utsatt for, av leger som mener godt og vil gjøre dem friske. 

Kva sjanger vil plassere deg sjølv i?

Jeg skriver i skillet mellom krim og thriller, men med en psykologisk forankring. Det er viktig at en bok skal være introvert og vise følelseslivet og tankene, og ikke bare handlinger.

Kva forhold har du til jul / advent?

Julen for meg er en pause fra hverdagen som gir ro og tid til å lese det andre skriver, noe som ikke er så enkelt å få tid til når man skriver selv. Jeg er ikke noe god på selve oppladningen til juleaften, så det er egentlig denne ene dagen som er jul for meg med middag og hele familien samleg. Tidligere har jeg jobbet de fleste helligdagene bortsett fra juleaften.

Noko du MÅ få med deg når det er advent og jul

Det eneste jeg må få med meg i adventstida, er én julekonsert. Da er på en måte stemningen satt, og jeg har fått min dose med opplegg. Ellers så er julebordene noe jeg aldri sier nei til. Jeg pleier å slenge meg med på minst tre-fire. Sånn sett er adventstida ganske slitsom dagen derpå.

Kunne du tenkt deg å lage ei bok med handling på denne tida av året med eit spesielt fokus på høgtida? Kvifor/kvifor ikkje?

Hvis jeg skulle skrive noe om denne tiden, måtte de være en kriminalnovelle. Advent har jo sin egen dramaturgi med fire lys som tennes og håp og fmailielykke, mue som kan fingere som gode kulisser i en kriminalnovelle. Jeg kommer ut med kriminalnovelle i påskesamlingen til Juritzen forlag til påsken 2013 og likte godt det å knytte en novelle opp til en årstid som de fleste har gode assosiasjoner til. Det gir en god kontrast til "drapet" som setter livet litt i perspektiv. Men det får bli i 2014. Flrst skal påskenovellen ut og min nye roman som følger opp Lobotomisten.

Takk for at du tok deg tid til å bli intervjua, Eirik Huseby Sæther. Min omtale av Lobotomisten er her. Dessverre har eg ikkje fått tid dei siste dagane til å skrive noko, men i dag fekk eg tid. Her er dagens sang:

andre desember: intervju med Anne Cecilie Remen

Foto: Tor Rickardsen

I dag, 2. desember 2012, kjem det første forfattarintervjuet på denne bloggen. Advent dette året, skal eg, som sagt, intervjue forfattarar på bloggen, og først ut er Anne Cecilie Remen. Remen har lang erfaring som journalist, blant anna i Dagens Næringsliv, Aftenposten og på nrk.no. I tillegg har ho vore økonomireadktør for NRK og reportar i Dagsrevyen. Ho er òg cand.polit i statsvitenskap. Det siste året har ho hatt ein pause frå jobben som journalist då ho fekk diagnosen brystkreft tre veker etter at debutboka på direkten kom. Ho har òg skrive på bok nummer to om politikvinna Christina Fiori Mørk.

Kva handlar boka di om?

Den handler om spisse albuer og store ambisjoner i Tv-bransjen, om hemmelig og svært forbudt kjærlighet. Programleder Maria Bergstrøm blir drept på direktesendt TV, og mistanken faller straks på kollegene hennes i Tv-kanalen, og særlig på den hemmelige elskeren hennes. Politietterforsker Christina Fiori Mørk får ansvaret for etterforskningen, og den fører henne ikke bare til den tøffe Tv-bransjen med store egoer, kynisme og maktkamper, men ogtil til sleipe finansfolk til Frankrike og til et kunstmysterium som involverer et ukjent maleri av Edvard Munch.



Kva var det du ville då du skreiv dene boka? Ei bestemt meining du ville ha fram? Noko du vil formidle tydeleg til lesarane, noko samfunnskritisk?

Jeg ønsket å vise hva som kan skje når journalister og en TV-kanal selv blir jaget og mistenkeliggjort av media. Vi er blitt så mange flere medier, flere journalister jakter på samme story, nettavisene har fått nyhetshjulet til å surre fortere, og presset på den som er medias søkelys er blitt mye tøffere de siste årene. Vi journalister er kanskje ikke alltid bevisst den makten vi besitter og den effekt vår journalistikk kan ha på den som er"offeret". Jeg ønsket også å vise samspillet mellom politi og media. Politiet er  stadig oftereavhengig av journalisters avsløringer for å løse kompliserte kriminalsaker.

Kva sjanger vil plassere deg sjølv i?

På direkten er vel en typsik krimroman, og det blir den neste også: Jeg har fått mye god kritikk for at jeg har evnet å bygge spennende actionsener, men jeg prøver å unngå for brutale, blodige og voldelige scener. Liker heller å bygge opp indre spenning i personene samt å lage noen veldig creepy scener som jeg selv nesten blir mørkredd av å skrive.

Min heltinne, Christiane Fiori Mørk er halvt korsikansk, hun hater som sagt norsk vinter og snø, men isbader hele vinteren, hun snuser, er vegetarianer, kjører en gammel Prische, er glad i farg og har et ganske turbulent kjærlighetsliv. Jeg synes hun er blitt ganske kul, og det er veldig spennende å utvikle henne videre i bok 2.

Kva forhold har du til jul / advent?

Jeg elsker jul og advent, alle tradisjonene, kosen, middager med familie og venner, tid til de jeg er glad i når alt følrjulsstresset har lagt seg. Min hoverperson Christina Fiori Mørk har derimot et svørt anstrengt forhold til både andvent, jul og norsk vinter. Hun har opplevd noe svært trist i julen som ung og sliter fortsatt med det. Drapet på Maria Bergstrøm skjer også i desember, når den første snøen faller over Oslo.

Noko du MÅ få med deg når det er advent og jul

Jeg må gå på teater med barna mine og mine tantebarn, jeg liker å hente juletre i skogen, og jeg vil gjerne få med meg Luciafeiring på skolen til barna.

Dette forbinder du med jul og advent

Tente lys, adventskalender, appelsiner med nellikker i, varme rom, god mat og tid til de jeg er glad i, og kanskje også å lese en god bok. I julen må jeg alltid ut på ski og skøyter, helst med barna.

Kunne du tenkt deg å lage ei bok med handling på denne tida av året med eit spesielt fokus på høgtida? Kvifor/kvifor ikkje?

Det måtte være fordi jeg hadde lyst til å utforske noe spesielt, fikk en veldig god ide. Men hvofor ikke skrive en skikkelig påskekrim fra Sørlandet?

Noko du vil leggje til? Eit spørsmål du saknar?

Når kommer neste bok? Jeg håper neste år. Roman to er både lettere og vanskeligere å skrive. Jeg føler meg priviligert som har fått lov til å komme ut med en roman på Aschehoug, og som har et forlag som tror på meg og som oppmuntrer meg til å skrive mer.

Takk for at du stilte opp til intervjuet og tok deg tid, Anne Cecilie Remen. Heilt til slutt vil eg bare seie til alle som les dette intervjuet at de bør lese boka. Remen har verkeleg fått fram det ho ville. Viss de vil lese omtalen går de her.

Dagens sang er ein gammal juleklassikar.
Ha ein fin andre desember og ein fin første søndag i advent.
(sangen byrjar litt uti)