bok: the first wife av Emily Barr

Lily, a young woman left alone in the world on the death of her grandparents, finds purpose when she befriends Harry Summers, a grieving widower, whose wife Sarah recently took her own life in Barcelona. The pair fall in love and Lily finally finds the security she has never had. But Lily's life takes a darker turn when she realises there may be more to Sarah's death than meets the eye. Anxious to find the truth before she marries her beloved Harry, Lily sets off to Barcelona in search of answers. What she discovers is more shocking than she could ever have imagined...

Lily har akkurat mista besteforeldra sine, og det er her det startar. Ho sit i bestemoras gravferd og har verken slekt eller venner igjen å vende seg til. Ho er utan jobb og utan utdanning. I tillegg viser det seg at salet av huset til besteforeldra heller ikkje gir henne mykje att og ho må finne på noko for å få det til å gå rundt.

Ho finn seg ein familie å bu hjå mot at ho er med og hjelper dei med noko av det som trengs. Det er her ho finn ut at ho vil prøve seg som vaskehjelp og etter å ha søkt jobb får ho treff. Huset ho vaskar i er det rike paret Harry og Sarah Summers sitt.  I huset deira draumer Lily seg bort og føler seg vel. Likevel går det lang tid før ho i det heile møter paret. Dei verker som eit lykkelig par med pengar og kjærleik nok. Heilt til beskjeden om at Sarah har drepe seg sjølv, første juledag. Ikkje før etter hennar død og etter eit lengre forhold til Harry Summers blir Lily skikkelig kjent med dei. Og her stemmer ikkje det hun ikke vet har hun ikke vondt av. 


Boka var heilt grei. Det var både spenning og romantikk og intriger, og i tillegg blei eg forelska i Cornwall. Skikkelig. Emily Barr er kjempeflink til å besrive stadar og personar så du nesten føler at du er der og ser alt som skjer. Eg såg ofte for meg Firenze av ein eller annan grunn då eg las. Eg veit ikkje kvifor i det heile tatt, likevel var det med på å vekke magien.

Å lese denne boka på engelsk er ikkje vanskelig og eg hadde ikkje problem med å forstå språket eller måten ting blei sagt på. Om eg ikkje fekk med meg kvart einaste ord, så var det lett å få med seg samanhengen.

Anbefales!

en smakebit på søndag

En smakebit på søndag er noko Mari på bloggen flukten fra virkeligheten arrangerer kvar søndag. Du deler ein smakebit i frå boka du les utan å røpe for mykje, så legg du igjen linken her. 

I dag er min smakebit i frå denne boka:

If Sam Carrolhadn't shown up, she might have been able to get to her mother in time. Instead, Ally Everly finds herself at a funeral, mourning the loss of her beloved mother. She is dealt another blow when, a few hours later, she is sent from Tennessee to Main to become the daughter of Miss Beatrice Lovell, a prim woman with a faith Allie cannot accept. 


Poetry and letters written to her mother become the only things keeping Allie's heart from hardening completely. But then Sam arrives for the summer, and with him come many confusing emotions, both toward him and the people around her. As world war II looms, Allie will be forced to decide whether hanging on he past is worth losing her chance to be loved. 


Bilete frå Amazon. (bilete er linka)


Min smakebit.

"The moon is distant from the sea," Mama murmured, "and yet with the amber lands, she leads him, docile as a boy along appointed sands."
I turned to look at Mama, She was staring at the sky, a strange look on her face. She was so beautiful ... so light and delicate. 
I was confused. "Mama," I whispered, "we aren't at the sea." I'd never been tot eh sea, and I was quite sure she hadn't been in many, many years. 
Mama's lips upturned in a little smile. "That was Dickinson." She reached over and stroked my cheek. Her eyes had a faroff mist. "One day you'll understand, Allie. One day you'll be a great writer too."
"Is that what you want for me?" I whispererd. 
Mama nodded slowly, stroking my cheek. "Yes, my miracle. I want you to write and I want you to be happy."

Eg er sikker på at tårene kjem til å trille etterkvart. Til nå er boka kjempebra og ho er utrulig bra skriven. Anbefales.

ps. Omtale av the first wife av Emily Barr kjem snart. 

What a feeling: a book I want to read

What a feeling: a book I want to read: Why has a secret from 1914 caused a century of heartache? Troubled by recent loss, Grania Ryan has returned to Ireland and the arms of...

Eg har bare skikkelig lyst til å lese the girl on the cliff. Gå til dette innlegget for å sjå kvifor

framtidige favorittar

Nå har eg nettopp hatt tentamen i engelsk og eg kjenner på meg at denne gongen gjekk det betre enn sist gong. Håpar det ikkje blir det me i klassen kallar for DBBS (det ble bare sånn). Men over til det innlegget skal handle om: famtidige favorittar er ei spalte bokelserinnen har kvar fredag på bloggen sin.

Om bare seks dagar ventes den nye boka om Nelia i Nelia-serien å komme ut, og etter å ha lese ein og to er eg spent på korleis den tredje vil bli. 

Dessverre er det ikkje lagt ut bilde av omslaget heilt ennå, så me får vente å sjå korleis det ser ut. 

Nelias sorg av Gro Fykse

Nelia sørger over at Linus er død. Samtidig er det fare på ferde i de to verdenene hun tilhører for farens assistent, Vila, har oppdaget hvor farlig den vakre blomsten duggfangeren er. Når den visner, er den så giftig at den tar livet av folk. Vila vil ta makten og bygge en perfekt, ny verden. Folk begynner å dø, og Nelia vet hvorfor, men ingen tror på henne. Begge verdenene trues av ødeleggelse, og hun er den eneste som kan redde dem. Den kampen hun må føre, blir hard og ensom. "Nelias sorg" er den dramatiske avslutningen i den spennende fantasy-serien om 14-årige Nelia

Neste bok eg har med kjem òg om seks dagar og er av forfattaren som har skrive orkideens hemmelighet, Lucidan Riley. Eg var kjempefornøgd med forrige bok av forfattaren og derfor vil eg lese denne òg.
Jenta på klippen av Lucinda Riley

Grania Ryan har forlatt samboeren i New York etter at hun mistet sitt ufødte barn. Nå søker hun trøst hos familien hjemme i Irland. En dag hun er ute og går, får hun øye på en liten jente helt ytterst ute på klippen. På det tidspunktet vet hun ikke at Aurora Lisle skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at familien Ryan og familien Lisle har en lang felles historie, men dramatiske hendelser i fortiden har ført til at det er ondt blod mellom dem. Det er til slutt Aurora og hennes bemerkelsesverdige vesen som sørger for å forene de to familiene. I mellomtiden får vi være med på en spennende reise gjennom historien, der et hittebarn i London spiller en avgjørende rolle. En stor fortelling om sorg og tap, men også om kjærlighet og håp. Jenta på klippen er en handlingsmettet og gripende «good read» med handling fra England, Irland og New York, og med flere parallelle historier som spenner fra 1914 og fram til i dag.

Tekst og bilete frå bokkilden 

Eg las krystallslottet i februar og har nå lyst til å lese meir av forfattaren bak den rørande sjølvbiogragien. Dette må vere ein suksess viss boka er like god som krystallslottet. 
Ville hester av Jeannette Walls

Dette er den sanne historien om Lily Casey Smith, Jeannette Walls fantastiske, hardt arbeidende og alltid smilende bestemor. Seks år gammel arbeidet Lily med å temme farens hester på familiens gård. 15 år gammel dro hun hjemmefra for å bli lærer i en avsidesliggende landsby. For å komme seg på jobb måtte hun ri 80 mil, helt alene, på en ponni. Hun lærte med tiden å kjøre både bil og fly, og spille poker som en profesjonell. Sammen med sin ektemann drev hun en ranch i Arizona. Hun ble mor til to barn, hvorav ett er Jeannette’s minneverdige mor, Rosemary Smith Walls, uforglemmelig portrettert i Krystallslottet.
Lily overlevde tornadoer, tørke, flod, depresjonen og en personlig tragedie. Hun kjempet for kvinners rettigheter, for indianere og alle som ikke passet inn i  det ”normale”. Ville hester er Laura Ingalls Wilder for voksne og like fascinerende som Isak Dinesen’s Ut av Afrika.

Tekst og bilete henta frå Pantagruel forlag 

Dette er dei bøkene eg trur vil bli mine framtidige favorittar har du nokre?

boktema hos Anette

Torsdag igjen og boktema hos Anette igjen. Kvar torsdag vel Anette ut eit tema som me kan skrive ut i frå. I dag er temaet: min favoritt tegneserie. 


Min favoritteikneserie må vere Zits.

Det er overraskande morosamt og noko heilt unikt!!

Og Jeremy er ein helt!!

I tillegg synes eg alltids at Donald er gøy:

Nokre andre som synes at ender  med blå hatt og matrosdress er morosamt?

Den siste er ikkje morosam, men seier Månestråle, Tinka, sølvpilen og Falk dykk noko?
Det seier meg ein heil del.

Akkurat dette nummeret har eg lese og Månestråle er min favoritt!

Mai Lene

omtale av the making of Us

Hei, i går hadde eg ein liten omtale av the making of Us på bloggen her, under alle dei framtidige favorittane. Den var litt mindre enn dei vanlige, og derfor, godt nytt folkens. her kan de få ein skikkelig omtale av boka, på den engelske bloggen min om bøker. Her kan du gå for å sjå to bøker eg vil lese.

framtidige favorittar og bok: the making of us av Lisa Jewell

Dette innlegget blir ein liten blanding, først med framtidige favorittar arrangert av bokelskerinnen, noko som handlar om å skrive om bøker du gler deg til å lese, og så omtale av boka eg har lese i det siste.
Omtalen blir ikkje stor og derfor kjem det ein link seinare på blogen til omtale på den engelske bloggen. Det er lettare å skrive om boka der pga at ho er på engelsk, men først til framtidige favorittar.

framtidige favorittar
I dag har eg valt å ta med bøker som er utgitt, og kanskje for mange år sidan, men som eg gler meg til å lese. 


Slide av Jill Hathaway (utgitt mars 2012 på engelsk)

Vee Bell is certain of one irrefutable truth—her sister's friend Sophie didn't kill herself. She was murdered.Vee knows this because she was there. Everyone believes Vee is narcoleptic, but she doesn't actually fall asleep during these episodes: When she passes out, she slides into somebody else's mind and experiences the world through that person's eyes. She's slid into her sister as she cheated on a math test, into a teacher sneaking a drink before class. She learned the worst about a supposed "friend" when she slid into her during a school dance. But nothing could have prepared Vee for what happens one October night when she slides into the mind of someone holding a bloody knife, standing over Sophie's slashed body.Vee desperately wishes she could share her secret, but who would believe her? It sounds so crazy that she can't bring herself to tell her best friend, Rollins, let alone the police. Even if she could confide in Rollins, he has been acting distant lately, especially now that she's been spending more time with Zane.Enmeshed in a terrifying web of secrets, lies, and danger and with no one to turn to, Vee must find a way to unmask the killer before he or she strikes again.

Tekst og bilete er henta frå Amazon

Tenk ei slik handling og ein slik setting. Kjenner bare at eg gler meg skikkelig til å få denne boka i hendene mine og til å bla i henne og LESE!!

the last song av Nicholas Sparks

 Seventeen year-old Veronica “Ronnie” Miller’s life was turned upside-down when her parents divorced and her father moved from New York City to Wilmington, North Carolina. Three years later, she remains angry and alienated from her parents, especially her father… until her mother decides it would be in everyone’s best interest if she spent the summer in Wilmington with him. Ronnie’s father, a former concert pianist and teacher, is living a quiet life in the beach town, immersed in creating a work of art that will become the centerpiece of a local church. The tale that unfolds is an unforgettable story about love in its myriad forms – first love, the love between parents and children – that demonstrates, as only a Nicholas Sparks novel can, the many ways that deeply felt relationships can break our hearts… and heal them.

Tekst og bilete frå Nicholas Sparks nettside.
Denne boka har eg lenge gått hatt på lista mi etter at eg såg the last song på film. Filmen er NYDELIG og derfor MÅ eg lese boka òg, og slik eg forstår det så er Nicholas Sparks ein forfattar eg bør lese bøker av ein gong.

Mons Kallentoft Høstoffer Regnet øser ned over slottet Skogså utenfor Linköping; de tunge dråpene slår over jordene og hamrer mot kroppen som flyter i vollgraven. Det er den nye eieren av slottet som har endt sine dager der - den hensynsløse advokaten Jerry Petersson. Kriminaletterforsker Malin Fors mistenker raskt de tidligere eierne, den høyadelige familien Fågelsjö som neppe har solgt unna slektens arnested til jyplingen Petersson med glede. Men hvem var egentlig Jerry Petersson bak alle pengene, de dyre dressene og kunsten? Dette er tredje del i Mons Kallentofts serie om drapsetterforsker Malin Fors ved politiet i Linköping. Serien ble innledet med den kritikerroste boken Midtvinterblod, som kom på norsk i 2008 - og oppfølgeren Sommerdøden, som lå mange uker på bestselgerlisten sommeren 2009.

bilete frå Schibsted forlag
tekst frå bokkilden

Eg har lese både sommerdøden (#2 i serien) og vårlik (#4 i serien) tidligar, så derfor skal nå snart begynner på høstoffer som er nummer tre, så snart den kjem i frå biblioteket. Etter to vellukka bøker eg har lese i serien før, er eg klar for ei ny.

bok: the making of Us av Lisa Jewell

bilete er frå chick lit reviews and news

Dean, Lydia og Robyn kjenner ikkje kvarandre. Dei veit ikkje kven dei andre to er. Lydia lever livet i eit stort hus i London med barndommen frå Wales hengande over seg som ein tung byrde og skyldkjensle for å ikkje vere glad nok i faren sin. Dean er 21 år og har nettopp fåt eit, ikkje uventa, men stort ansvar. Det uventa var at han skulle bli aleine om det. Sjølv har han aldri hatt ein far og er klar over at faren var ein sæd donor, noko han ikkje legg så mykje i. Robyn er sjølve stjerna. Ho har ein far og ei mor i England, og så har ho ein donorfar. Ho veit at faren ho bur med ikkje er hennar, og det bruker ho til sin fordel når ho møter andre.
Lydia får brevet i posten om det som ho har til felles med dei andre, ho òg har ein donorfar. Skyldkjensla slepp taket og ho finn ut at tre andre deler same donorfar, Robyn, Dean og ein ukjent. Saman finn dei vegen til kvarandre og til den ukjente faren.
Eg vart svært overraska då eg las boka, for eg trudde dette dreide seg om trillingar som vart adoptert bort til forskjellige stadar, så handlinga og settinga var veldig overraskande. Når det er sagt, det er ikkje ei veldig spennande bok, men ho er vakker med både humor, glade stunder, fine stunder og striste stunder. Ho får deg til å gråte og le om ein annan og eg er så glad for at eg kjøpte ho. Omslaget er vakkert og noko av det som fekk meg til å plukke boka opp på bokhandelen i Firenze.

Som sagt større omtale kjem på den engelske bloggen min, what a feeling. Det kjem ut link.

boktema hos Anette

Nå er det torsdag (og snart helg!!!!) og sjølvsagt boktema hos Anette. Det blir arrangert av Anette på Anettes bokbole. I dag er temaet favorittomslag i gult. For å sjå på andre favorittomslag i gult eller meir om boktema hos Anette kan du gå her.

Dette er mine favorittomslag i fargen gult:

Bumerang av Tatiana de Rosnay

Eit sommarslig omslag som eg elsker. Det høyrer saman med boka og eg ser alltid for meg at det er Antoine som spring nedover brygga som liten gut der dei budde om sommaren. Heilt i frå første stund fenga dette omslaget meg.

reisen hjem av Lori Lansens

Ekstremt søtt med ei lita jente og ei gammal dame på omslaget. Og det høyrer til boka som er like søt, men meir trist enn coveret.

sommerdød av Mons Kallentoft

Dette vekker spenning hjå meg, heilt klart. Ei hand som stikk opp av sanden og med blodflekkar rundt tittelen, er ikkje dette det perfekte krimomslaget?

Vil seie at dette omslaget er gult, og trist. Jenta ser så einsam ut der ho sit og kikkar inn på byen. Heilt aleine. Likevel nydelig og passande til bokas innhald.

Kva er dine favorittomslag i gult?

Og så ein liten ting til, på måndag la eg ut omtale av tretten gode grunner (thirteen reasons why) på den engelske bokbloggen min, og eg var meir fornøgd med det enn med den norske omtalen. Viss du vil sjå innlegget så kan du gå her. 

bok: presteskapet av Sonja Hoterman

og endelig er første nye bok lesen av dei eg har vunne, ein krim med eit viktig tema som grunnlag

En nidstang er reist i hagen, og en bok om en grusom hekseprosess fra middelalderen ligger i postkassen. Like etterpå bortføres en kvinne og druknes etter et middelaldersk ritual. Og det stopper ikke der. Flere kvinner forsvinner i Oslo. Krimjournalist Ira Torgrimsson dekker sakene og finner snart en sammenheng mellom det rituelle drapet i Oslo og heksebrenningene på 1600-tallet. Men hva er motivet etter så mange år, og hvem er med i grupperingen som blir kalt Presteskapet? Presteskapet må stanses før flere liv går tapt - og saken blir mer og mer personlig for Ira, som også kjemper for omsorgsretten til stebarnet sitt.

Ira Torgrimsson er journalist, noko som ikkje bare handlar om å skrive og gi ut nytt stort format i butikkar. Det handlar om å vere først, ha den beste saka og den beste informasjonen først, om å selge og å vere den største informanten med dei beste intervjua. Og for det ofrar Ira seg, ho sett seg sjølv i fare i denne spennande krimmen.

Grunnlaget i boka er spennande og eit anna enn me finn mange andre stader. Heksebrenning er ikkje det mest kjente temaet i norsk historie, sjølv om det ikkje er ukjent at det vart drive prosessar der heksar blei brente. Å finne dette temaet i ei moderne bok med handling i frå 2010, var ikkje bare nytt, men oppsiktsvekkande og overraskande spennande.

Drapet på likestillingsombodet, som òg har uttalt seg sterkt om fleire sakar, er ein setting eg aldri hadde tenkt på sjølv. Det er ein setting som er perfekt for Norge, som er svært opptatt av likestilling. Hekser er òg ein stor del av vår historie og å setje det saman gir ikkje bare meining, men ei handling det er lett å vere med på.

Ofra er det ikkje gøy å lese om, absolutt ikkje. Av og til held boka oss på pinebenken veldig lenge og ei lita stund midt i lurte eg på om eit av ofra var Ira, hovudpersonen. Måten å fortelje på var fin og grei, men litt varierande og litt kommafeil viss stader, men ingenting å klage på, for sjølv bør eg ikkje byrje å rette på komma, når det er ei av mine svake sider. Uansett, grei skriving, av og til for mykje refleksjon og av og til for mykje rett på og for lite detaljar. Likevel er ikkje slikt lett etter det eg har erfart, så slike småting er det bare å bite i seg.

På de positive sida, eit spennande omslag som pirrar nysgjerrigheten. Det er slik det skal vere.

For så, eit lite spørsmål, kva har omsorgsfordeling av barn med skillte foreldre å gjere med heksebrenning?
Svar får du i boka.

borte bra, heime best

Blogginnlegg jevling dei siste dagane, omtale av bøker og filmar og bibeltekstar. Har Mai Lene vore borte? For å seie det slik, alle innlegga var planlagde og publiserte seg sjølv mens eg koste meg i Italia. Yepp, Italia. For i frå onsdag til i dag har eg vore nedi Milano. Ikkje ein by du vil kalle fin, for arkitekturen er ikkje noko særleg viss du ikkjes er vekk frå Duomo. Likevel var byen stilig.

Og så har eg vore i ein dobbel så fin by, nemlig Firenze bare to timar unna. Vidunderlig. Blei heilt forelska i den byen. Små gater, nydelig arkitektur, fine kyrkjer og eit fint kunsmuseum kalla Galleria degli de Uffizi.

For å seie noko av det eg gjorde:

• shoppa
• åt is
• besøkte Galleria degli de Uffizi
• naturhistorisk museum
• såg kyrkja Sankta Maria Novella i Firenze utanpå og inni
• såg Duomo i Firenze utanpå
• såg paradisportane i kapellet ved Duomo i Firenze
• såg Duomo i Milano innii og utanpå og ovanifrå
• åt pizza og pasta
• drakk cappuchino og kaffe con panne (kaffi med krem)
• såg nattverden av Leonardo da Vinci
• var på Gallileo Gallilei-museum
• såg AC Milan-Fiorentina
• gjekk i ein park i Milano
• tok metro, tog og buss
• KOSTE MEG!!

Litt bilde: 

Duomo Milano

Milanos mest berømte handlegate med Prada og Luis Vuilton.
Den er innebyggd

Tårnet ved Duomo i Firenze

Mest kjente brua i Firenze

Galleria degli de Uffizi

den finaste gata i Firenze i følge meg

sta. Maria Novella

AC Milan-Fiorentina (stilling: 1-2)
Sure AC Milan fans som stod i kø for å kome ut av stadionen
eit kvarter før kampen var slutt.
Me følgte med på spenninga og blei til siste minutt. ;D

AC Milan og Inter Milan sin stadion

Nesten som å sjå ein norsk tribune. Haha, bare nokre tusen fleire folk
og ein mykje større stadion. Det var SVÆRT!!

Oppe i tårnet i Duomo i Milano. Litt vind eller??

ps. storbyen er fin, men Nærbø hakket finare.