søndag 22. januar 2012

Bok: brød på vannet av Anne de Graaf


Hanna Müller er tysk, men oppvokst og bosatt i Polen. Hun og familien balanserer med stor risiko mellom å arbeide for nazistene og hjelpe sine polske naboer
Den unge, polske ingeniøren Tadeusz Piekarz er tvunget av tyskerne til å arbeide i firmaet til Hannas far. Da skjer det: I tyskeokkuperte Krakow blir Hanna og Tadeusz overrasket av kjærligheten. 
Den amerikanske spionen Jacek Duch befinner seg også i Polen. Han er en ensom ulv som virker i det skjulte. Under krigen har han overlevd ved å spille på mange strenger, som de vakre kvinnene han møter. Fortsat lojal mot sine amerikanske oppdragsgivere har han også knyttet seg til sine polske kamerater. 
 Så snur krigen. Sovjetiske soldater rykker brutalt fram og jager tyskerne vestover. For ikke å bli drept er Hanna og moren nødt til å flykte. Tilbake står Tadeusz og må møte sovjeterne sammen med sin lemlestede svigerfar, som nå er stemplet som nazikollaboratør. 
Styrt av hendelser de selv ikke kan kontrollere, kjemper Hanna og Tadeusz for å overleve. Mot alle ods mot seg prøver de også å finne tilbake til hverandre.
Dette er ein god om ikkje veldig fengande historisk roman.  Eg syntes sjølv boka var heilt grei, men eg har ikkje noko lyst til å lese oppfølgarane til boka. Det er ikkje den beste historiske romanen du kan oppdrive, og sjølv må eg seie eg vart litt skuffa.

Boka går rett inn i handlinga der Hanna og mora, Helena tek farvel med Tadeusz før toget går. Det er både litt trist, men òg veldig fin byrjing på boka. Hanna verkar i byrjinga som ei sterk og sjølvstendig jente gift i ein aldar av tjue år. Det er ei du med ein gong får medkjensle for og som du kan like.
Tadeusz òg er ein slik person som du liker. Me følger begge desse sine liv i frå dei sa ha det og vidare inn i kva som skjer. Dette er den eine sida i boka.

Den andre sida er Jacek Duch, spionen si side, som me òg får god kjennskap til. Han er ikkje ein person eg likte så godt, og eg syntes han gjekk mot ein sånn person som er uovervinnelig, og eigentlig litt for lite truverdig. I tillegg synes eg det er tragisk at han bare reiser i frå ei gravid kone i USA for å vere spion i Polen. Likevel løfta han bok litt med det han foretok seg, men eg syntes at hans vegar budre kryssast med ein av dei andre to sine i slutten, for eg forstår ikkje heilt poenget med at han skulle vere med, men det var kanskje for det ekstra løftet han gav boka.

Når det er sagt, var boka bra skriven, men ikkje akkurat av den VELDIG fengande typen, og eg trur ikkje eg kjem til å lese dei neste bøkene skrive av Anne de Graaf.

3 kommentarer:

  1. God og ærlig omtale, Mai Lene! Det er ikke ofte jeg leser romaner med handling fra 2. verdenskrig, og jeg tror nok jeg kommer til å styre unna denne også :-)

    SvarSlett
  2. Fin og ærlig omtale:) Jeg hadde aldri hørt om boka, kanskje jeg skal se etter den neste gang jeg er på biblioteket. Jeg elsker bøker fra 2.verdenskrig. Dette er den delen av Norges historie jeg er mest interessert i. Jeg er også veldig interessert i bøker som handler om krigen andre steder i verden. Som denne:)

    SvarSlett

Tusen takk for kommentaren din! :) Velkommen tilbake seinare

søk i bloggen min

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...