Viser innlegg med etiketten innlegg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten innlegg. Vis alle innlegg

mandag 18. november 2013

Farvel blogg

Farvel kjære blogg, som eg har haldt på med i over to år. Ja, det er trist. Eg skal ta farvel med bloggen og designet. Kjem til å sakne mønstereti bakgrunnen veldig, og blogger er veldig oversiktigleg. Likevle må eg slutte. Slik er det. Eller eg må ikkje, men eg skal Eg skal slutte å blogge her. På denne bloggen er det no 528 innlegg, som eg har skrive sidan 2. februar 2011. Det er ein del. Flesteparten er bokmeldingar av ulike bøker, alt frå Kate Morton til J. K. Rowling, alt frå Val McDermid til Rachel Coker som folk nesten ikkje har høyrt om. No seier eg farvel til denne bloggen

OG seier hei til ein ny.

Eg skifter bloggplattform. Yes, Once Upon A Time held farm på Wordpress med nytt design go ny platform. Eg har importer innlegg frå denne bloggen til den nye. Men ein ting er det lurt å vere obs på. Nettadressa er endra. Det heiter ikkje lenger bokverdami, men maileneles. Og det er på Wordpress.

De nye bloggen blir publisert i denne augeblink, og ved å trykke på lenka under kjem de til sida:

torsdag 31. oktober 2013

Hallo Venn!

Grøss og gru, no byrjar det verkeleg å bli haust. Halloween er her, og har forsåvidt vore her i heile dag, men no går små monster rundt og ringer på dørene og tiggar etter snop. Det freistar veldig å be dei om å synge ein fin song, for å få godteri, men enn så lenge har det ikkje vore nokon her. Me skal vere greie i år igjen og gi dei det dei vil ha, så håpar eg at alle er fornuftige og kjem tilbake i romjula og syng julesongar for oss. Kos!
Halloween er jo eigentleg ein veldig amerikansk tradisjon, akkurat som Valentine's Day og Thanksgiving. Det har endå ikkje kome til Noreg for fult, men det er nokon som feirer det òg. Halloween har likevel blitt veldig stort, og no feirar ein alt frå den kyrkjelege høgtida, kor ein minnes dei døde, til den meir tøysete og skremmande høgtida. Så er det òg Hallovenn og Hallovinn, og eg har òg høyrt om hallovin-versjonen av feiringa, som heldigvis ikkje var i samanheng med barn.

Det er kanskje ein klisjé å skrive om bøker som passar til Halloween, og det er få som greier å lese ti bøker på Halloween-kvelden. Eg har laga ei lita liste kor eg har teke med både noveller og bøker, for det finst trass i alt skikkeleg skumle noveller òg.

Ei av dei Halloween-bøkene eg
anbefaler!
Den første teksten er faktisk ei novelle òg, som eg har øvst på lista mi over skumle bøker/noveller/tekstar å lese på Halloween, eventuelt ein annan gong du vil lese noko skummelt. Vertinnen av Roald Dahl. Eg trur kanskje dei fleste har lese den i løpet av livet. Eg skal ikkje røpe for mykje, men heile novella er til å grøsse av.

Heaven av Christoph Marzi er kanskje ei bok de har lese eller høyrt om. Den er verkeleg i Halloween-bransjen, spør du meg. Eg liker eigentleg ikkje historier med spøkelse og gjenferd, men boka var nokså godt. Veldig spennande, og i tillegg heilt forferdeleg nervepirrande.

Harry Potter and the Philosophers Stone av J. K. Rowling er både småkoseleg og spennande, og kvar gong eg les boka får eg ei kjensle av at det er haust og Halloween. Galtvort er verkeleg staden å feire det. Der kallar dei det Alle Helgens Dag, og i alle fall i dei to første bøkene skjer det noko på denne dagen.

Skygge over London av C. J. Sansom er ei veldig mørk bok, som føregår på hausten 1952 i
London. Den er både spennande, interessant og velskriven. Kva hadde skjedd hadde tyskarane og britane inngått fredsavtale i 1940? Korleis hadde verda sett ut då?

Den neste boka er ikkje velskriven, den er ikkje bra, men for ungdommar kan det vere ei bok som vil bli lesen på Halloween. Ever - for alltid av Alyson Noël er litterært sett ei drittbok, men likevel har folk over heilt verda omfavna serien om "The Immortals". Min omtale var forresten veldig positiv, rett og slett fordi eg var i målgruppa då eg las boka.

Evig din av Stephenie Meyer, gode, "gamle" Twilight er vel ein hit framleis. Edward-Bella-Jackob-problematikken. Vampyrar og varulvar og menneskelege i ein liten småby. Bra plott, men dårleg og urealistisk litteratur for tenåringar. Like fult ei Halloween-bok.

Forførende ondskap av Rebecca James las eg i 2011, og det er ei bok som verkeleg har sett sine spor. Det er ein psykologisk ungdomsthriller alle bør få med seg ein eller annan gong, og eg den er til å grøsse av, i tillegg til mange tårer, mange smil og ein veldig alvorleg undertone. Ungdomsspenning på sitt beste.

God fantasy-serie for barn og
ungdom
Brødrene løvehjerte av Astrid Lindgren las eg for første gong heilt ut på engelsk, etter først å ha sett det på barne-TV. Eg hugsar at det første eg spurte mor om, etter eg hadde sett det på TV, var kor Tengil og Katla hamna. Viss dei hadde gått vidare til neste liv, og Jonatan og Kavring gjekk til neste liv, ville ikkje dei møte kvarandre igjen då? Var det då nokon vits i å ville vidare til neste liv? Eg har framleis ikkje svar på det, og det er berre eit av mysteria med denne fine, men skumle boka.

Skammarens dotter av Lene Kaaberbøl. Eg har sagt mange gonger at eg ikkje liker fantasy, men Skammarens dotter er berre heilt suverent. Det er ein av dei beste fantasy-seriane eg har lese, og når eg først er inn på Kaaberbøl, bår ein òg få med seg serien om Katriona, som er skriven for same målgruppe, og den er minst like god. Fantasy på nynorsk er fantastisk, og særleg når det er bra i tillegg.

The Way Up To Heaven av Roald Dahl er endå ei av mange noveller som får ein til å tenkje "Skrekk og Gru"! Meir vil eg ikkje seie

Bøkene eg har skrive her er eigentleg ikkje i rangert rekkjefølgje. Eg har skrive dei opp ettersom eg kom på dei, og Gillian Flynn burde kanskje ha ein plass på lista, men samanlikna med dei andre, er ikkje hennar thrillarar så spanande. Ikkje Halloween-lesestoff. Av filmar kan eg nemne The Woman in Black med Daniel Radcliff i hovudrolla. Heilt forferdeleg film, men liker du filmar med ekte spøkelse, er det berre å sjå filmen, men personleg har eg sett den ein gong for mykje, og eg har ikkje sett filmen meir enn ein gong.

Ha ein veldig fin kveld alle saman. Kakao med krem er å anbefale ein kald haustkveld.

lørdag 12. oktober 2013

Favorittane til dei norske bokbloggarane - 174 bøker


Bjørg som står bak bloggen Mellom Linjene har saman med flerie bokbloggarar laga ei liste på 174 bøker som dei norske bokbloggarane liker best. Takk for eit flott initativ. Mange andre har lese ein heil haug på lista, eg har lese nokre få, tolv faktisk. Det er ikkje mange, men til mitt forsvar har eg høyrt om mange av dei, byrja på nokre av dei, og eg skal lese Brontë-søstrene sine bøker, og eg har lese halve Great Expectations av Charles Dickens. I tillegg skal me lese The Kite Runner i engelsken dette året, trur eg i alle fall. Uansett, eg skal lese den boka ein gong. 

Eg veit ikkje kor representativ lista er, sidan det er ikkje alle bokbloggarane som har vore med og lagt til forslag, og det er sikkert mange som ser bøker dei aldri hadde plassert på lista sjølve, meg inkludert. Likevel viser det jo litt kva me les, og eg vil tru at denne lista viser at me les ikkje berre romanar av låg kvalitet. Kva slags anmeldar har nokon gong skrive at Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset er søppellitteratur?

Det som er merka med gult er dei få bøkene eg har lese. 
  1. Keiseren av Portugalien av Selma Lagerlöf (5). Sverige, 1914.
  2. Harry Potter-serien av J.K. Rowling (5). Storbritannia, 2000-talet.
  3. Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer (4). USA, 2005.
  4. Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien (3). Storbritannia, 1937-1949.
  5. To Kill a Mockingbird av Harper Lee (3). USA. 1961.
  6. Ut og stjæle hester av Per Petterson (3). Norge, 2003.
  7. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (3). Norge, 1921.
  8. Elskede av Toni Morrison (3). USA, 1987.
  9. Beatles av Lars Saabye Christensen (3). Norge, 1984.
  10. Stolthet og fordom av Jane Austen (3). Storbritannia, 1813.
  11. Forsoningen av Fred Uhlman (3). Tyskland, 1971.
  12. Millenniumserien av Stieg Larsson (3). Sverige, 2005-2007.
  13. Mnem av Simon Stranger (2). Norge, 2008.
  14. Persuasion av Jane Austen (2). Storbritannia, 1817.
  15. Kaptein Corellis mandolin av Luis de Bernières (2). Storbritannia, 1994.
  16. Wuthering Heights av Emily Brontë (2). Storbritannia, 1847.
  17. Mørk Engel av Laini Taylor (2), USA 2011.
  18. Intet nytt fra vestfronten av Erich Maria Remarque (2). Tyskland, 1929.
  19. Morgon og kveld av Jon Fosse (2). Norge, 2000.
  20. Isslottet av Tarjei Vesaas (2). Norge, 1963.
  21. Livet, en bruksanvisning av Georges Perec (2). Frankrike, 1978.
  22. Anna Karenina av Leo Tolstoy (2). Russland, 1877
  23. Tonje Glimmerdal av Maria Parr (2). Norge, 2009.
  24. Saman er ein mindre aleine av Anna Galvalda (2). Frankrike, 2005.
  25. Drømmefakultetet av Sara Stridsberg (2). Sverige, 2007.
  26. Punkt 22 av Joseph Heller (2). USA, 1953.
  27. Den trettende fortellingen av Diane Setterfield (2). Storbritannia, 2006.
  28. The Great Gatsby av F. S. Fitzgerald (2). USA, 1925.
  29. Sult av Knut Hamsun (2). Norge, 1890.
  30. Bli hvis du kan. reis hvis du må- trilogien av Helga Flatland (2). Norge, 2010.
  31. 1984 av George Orwell (2). Storbritannia, 1948.
  32. Jenny av Sigrid Undset (2). Norge, 1911.
  33. Tatt av vinden av Margaret Mitchell. (2) USA, 1936.
  34. Det vokser et tre i Mostamägg av Britt Karin Larsen (2). Norge, 2009.
  35. Barnepiken av Kathryn Stockett. USA, 2009.
  36. Forsvinningspunktet av Val McDermid. USA, 2012.
  37. Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Norge, 1980-talet.
  38. Fluenes herre av William Golding. Storbritannia, 1954.
  39. The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. USA, 1959.
  40. What I Loved av Siri Hustvedt. USA, 2003.
  41. Stalins kyr av Sofi Oksanen. Finland, 2003.
  42. Utrensking av Sofi Oksanen. Finland, 2008.
  43. Den mirakuløse mandarin av Asli Erdogan. Tyrkia, 1996.
  44. Skarlagenssalen av H.K. Fauskanger. Norge, 2013.
  45. Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose. Sverige, 1944.
  46. Nedstörtad ängel av Per Olav Engquist. Sverige, 1985.
  47. Moby Dick av Herman Melville. USA, 1851.
  48. Die Schrecken des Eises und der Finsternis av Christoph Ransmayr. Østerrike, 1984.
  49. Tokyo av Mo Hayder. Storbritannia, 2004.
  50. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon. Spania, 2001.
  51. Papillon av Henri Charrière. Frankrike, 1969.
  52. Barbarottikvintetten av Håkan Nesser. 2006-2012.
  53. Sommerboken av Tove Jansson. Finland, 1972.
  54. Før jeg sovner av Stev J. Watson. USA, 2011.
  55. The Chronicles of Robin Hood av Rosemary Sutcliff. Storbritannia, 1950.
  56. Aubrey/Maturin serien av Patrick O’Brien. Storbritannia, 1970- og 1980-talet.
  57. De usynlige av Roy Jacobsen. Norge, 2013.
  58. Hjertets Fryd av Per Nilsson. Sverige, 1993.
  59. Nærmere høst av Marianne Kaurin. Norge, 2012.
  60. Animal farm av George Orwell. Storbritannia, 1945.
  61. Vinterhjerte av Siri M. Kvamme. Norge, 2008.
  62. Ambulanse av Johan Harstad. Norge, 2001.
  63. Tirsdager med Morrie av Mitch Albom. USA, 1997.
  64. 84 Charing Cross Road av Helen Hanff. USA, 1970.
  65. Torka inte tårar utan handskar av Jonas Gardell. Sverige, 2012.
  66. Marekors av Jo Nesbø. Norge, 2003.
  67. Engler & Demoner av Dan Brown. USA, 2000.
  68. Flaskepost fra P av Jussi Adler Olsen. Danmark, 2011.
  69. Vendetta av Jan Guilliou. Sverige, 1992.
  70. To the Lighthouse av Virginia Woolf. Storbritannia, 1927.
  71. Vredens druer av John Steinbeck. USA, 1939.
  72. Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera. Tsjekkoslovakia, 1984.
  73. Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese. Norge, 1990.
  74. Himmelgraven av Xinran. Kina, 2004.
  75. Song for Eirabu av Kristine Tofte. Norge, 2009.
  76. Neverwhere av Neil Gaiman USA, 1996.
  77. Northanger Abbey av Jane Austen. Storbritannia, 1817.
  78. The Left Hand of Darkness av Ursula le Guinn. Storbritannia, 2000.
  79. American Gods av Neil Gaiman. USA, 2001.
  80. The War of Don Emmanuel’s Nether Parts av Louis de Bernières. Storbritannia, 1991.
  81. Summer Lightning av P. G. Wodehouse. USA, 1929.
  82. Notre Dame de Paris av Victor Hugo. Frankrike, 1831.
  83. Brodeck’s Report av Philippe Claudel. Frankrike, 2007.
  84. Trylleglasset av Torborg Nedreaas. Norge, 1950.
  85. Jellicoe Road av Melina Marchetta. Australia, 2006.
  86. Ender’s Game av Orson Scott Card. USA, 1985.
  87. Rust av Pedro Carmona-Alvarez. Norge, 2009.
  88. Hässelby av Johan Harstad. Norge, 2007.
  89. Nordkraft av Jakob Ejersbo. Danmark, 2003.
  90. Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle. Danmark, 2011.
  91. Store, stygge dikt av Ruth Lillegraven. Norge, 2005.
  92. Mrs. Dalloway av Virginia Woolf. Storbritannia, 1925.
  93. Huset ved moskeen av Kader Abdolah. Nederland, 2002.
  94. Skråninga av Carl Frode Tiller. Norge, 2001.
  95. Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen. Norge, 1983.
  96. Kaptajnens vers av Pablo Neruda. Chile, 1972.
  97. Århundredes kjærlighetseventyr av Märta Tikkanen. Finland, 1978.
  98. De tre musketerer av Alexandre Dumas. Frankrike, 1844.
  99. Fiskerne av Hans Kirk. Danmark, 1928.
  100. A moveable feast av Hemingway. USA, 1960.
  101. Haiene av Jens Bjørneboe. Norge, 1974.
  102. Det hvite hotellet av Jo Nesbø. Norge, 2007.
  103. Of mice and men av John Steinbeck. USA, 1937.
  104. Ukjent soldat av Välnö Linna. Finland, 1954.
  105. Three lives of Tomomi Ishikawa av Benjamin Constable. Storbritannia, 2013.
  106. Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro. Storbritannia, 2005.
  107. Kong Salomos sverd av Espen Holm. Norge, 2012.
  108. Vi, de druknede av Carsten Jensen. Danmark, 2006.
  109. Crash av J.G. Ballard. Storbritannia, 1973.
  110. Tvillingene av Tessa de Loo. Nederland, 1993.
  111. Balansekunst av Rohinton Mistry. India, 1995.
  112. En folkefiende av Henrik Ibsen. Norge, 1882.
  113. Faust av J. W. von Goethe. Tyskland, 1819.
  114. Leaves of Grass av Walt Whitman. USA, 1855.
  115. Kjærlighetens historie av Nicole Krauss. USA, 2005.
  116. Gå. (eller Kunsten å leve et vilt og poetisk liv) av Tomas Espedal. Norge, 2006.
  117. Hjertet er en ensom jeger av Carson McCullers. USA, 1940.
  118. Good Omens av Gaiman & Pratchett. USA, 1990.
  119. Regeneration av Pat Barker. Storbritannia, 1991.
  120. Min fjerne barndomsby av Jiro Taniguchi. Japan, 2010.
  121. Den siste samuraien av Helen Dewitt. Storbritannia, 2000.
  122. Jonathan Strange og herr Norrel av Susanna Clarke. Storbritannia, 2004.
  123. Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett. Storbritannia, 1911.
  124. De elendige av Victor Hugo. Frankrike, 1862.
  125. Leksikon om lengsel av Hilde Østby. Norge, 2013.
  126. Min kamp av Karl Ove Knausgård. Norge, 2009-2011.
  127. En fantastisk mann av Marge Piercy. USA, 1991.
  128. En passende ung mann av Vikram Seth. India, 1993.
  129. Emma av Jane Austen. Storbritannia, 1815.
  130. Lykke Per av Henrik Pontoppida. Danmark, 1898-1904.
  131. Når villdyret våkner av Jack London. USA, 1903.
  132. Fallet av Albert Camus. Frankrike, 1956.
  133. Møte ved Milepelen av Sigurd Hoel. Norge, 1947.
  134. Det suser i sivet av Kenneth Graham. Storbritannia, 1908.
  135. Taus Himmel av Shusaku Endo. Japan, 1966.
  136. Paringslek av Norman Rush. USA, 1991.
  137. Kongen på Fyllinga av Tristan Egolf. USA, 1998.
  138. Jordbær i November av Pirjo Hassinen. Finland, 2002.
  139. Andrea D. av Margaret Skjelbred. Norge, 2006.
  140. Tilfeldigvis Arial Footlights forhistorie av Silje E. Fretheim. Norge, 2008.
  141. I en annen verden av Grace McCleen. Storbritannia, 2012.
  142. Jane Eyre av Charlotte Brontë. Storbritannia, 1847.
  143. Den glemte hagen av Kate Morton. Australia, 2008.
  144. En man som heter Ove av Fredrik Backman. Sverige, 2012.
  145. Dagarna med farmor av Frèdèrique Deghelt. Frankrike, 2009.
  146. Drageløperen av Khaled Hosseini. USA, 2003.
  147. Inferno av Dan Brown. USA, 2013.
  148. Store forventninger av Charles Dickens. Storbritannia, 1860.
  149. Salamanderkrigen av Karel Capek. Tsjekkia, 1936.
  150. Djevelens eliksirer av E. T. A. Hofmann. Tyskland, 1815.
  151. Vår tids helt av Michail Lermontov. Russland, 1839.
  152. Pan av Knut Hamsun. Norge, 1894.
  153. Ethan Frome av Edith Wharton. USA, 1911.
  154. Skyskrapersommer av Tove Nilsen. Norge, 1996.
  155. Ready Player One av Ernest Cline.
  156. The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky
  157. The Hitchhikers Guide to the Galaxy av Douglas Adams
  158. Doppler av Erlend Loe
  159. Jonas av Jens Bjørneboe. Norge, 1955.
  160. Historien om fru Berg av Ingvild H. Rishøi. Norge, 2011.
  161. All the Pretty Horses av Cormac McCarthy. USA, 1992.
  162. As I Lay Dying av William Faulkner. USA, 1930.
  163. Tugt og utugt i mellemtiden av Svend Åge Madsen. Danmark, 1976.
  164. Ved vejen av Herman Bang. Danmark, 1898.
  165. Slaughterhouse 5 av Kurt Vonnegut. USA, 1969.
  166. Ham on Rye av Charles Bukowski. USA 1982.
  167. Markens grøde av Knut Hamsun. Norge, 1920
  168. Et adelshjem av Ivan Turgenjev. Russland, 1862.
  169. The Dogs and the Wolves av Irene Nemirovsky. Frankrike, 1940.
  170. Frihetens øyeblikk av Jens Bjørneboe. Norge, 1966.
  171. Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle. Norge, 1954.
  172. Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Norge, 1956.
  173. Shikasta av Doris Lessing. Storbritannia, 1979.
  174. Den usynlige broen av Julie Orringer. USA, 2010.

tirsdag 1. oktober 2013

Mai Lenes nye bok: Korleis ete variert mat på ferie - ei bok om McDonalds og schnitzel

Ikkje ta tittelen seriøst, den er veldig ironisk meint. Slik som eg skreiv før eg reiste på tur, skulle eg altså på skuletur med masse sterke opplevingar og vere på busstur og shoppe. No har eg vore på tur, så det er difor det ikkje har vore nokre hjernedøde innlegg dei siste vekene, og heller ingen bøker er leste. Det er litt trist, men eg hadde ikkje behov for bøker, sidan eg opplevde veldig mykje. I dette innlegget tar eg ikkje for meg konsentrasjonsleirane og minnestadane etter andre verdskrig, rett og slett fordi det vil eg spare til neste innlegg. Eg tenkte å lage eit lita liste med høgdepunkta bortsett frå leirane, med litt bilete og slikt. Stasi-fengselet kjem kanskje for seg sjølv, eller kanskje aldri.

Gå rundt i Kraków - Kraków er ein heilt fantatisk by, ein av dei finaste europeiske byane eg har vore i, når du ser bort frå Firenze og Berlin. Den ligg på linje med dei, rett og slett fordi det er ein veldig roleg, oversiktleg by, som ikkje er veldig stor. Det gjore jo litt at me budde i sentrum av Kraków. I tillegg likte eg marknadsplassen Rynek Glowny der Mariakyrkja og marknadshallen var. Eg og ei veninne gjekk rundt siste ettermiddagen i Krakow og gjekk på marknad, kjøpte marshmellows med mjølkesjokolade rundt, ho kjøpte seg tøfler og eg posta eitt av fire kort. Ooops, hadde ikkje kontantar og postkontoret hadde ikkje kortterminal, så tre av fire får ikkje postkorta, men slik er det, når avsendaren er litt distré.
Utsikta frå balkongen på hotell Wyspianski



Kyrja på Rynek Growny

Fontenta på Rynek Growny
Sightseeing i Berlin - Visste du at folk, som jobbar i det som tidlegare var Aust-Berlin, berre tener 85% for same jobben, som dei som jobbar i tidlegare Vest-Berlin har? Visste du at Noreg slo Tyskland i bronsefinalen i fotball-VM i Tyskland 1936? Visste du at muren var dobbel? Både i Sachsenhausen og i Berlin hadde me ein same guiden, som var veldig flink, hadde god kontakt med oss og la inn pausar slik at me kunne tenke. Og ho kunne utruleg mykje. Plutseleg byrjar ho å snakke om fotball-VM i Tyskland, som det har vore nokre av, og ho kunne mykje om det òg.
Bernauer Strasse som var delt i to. Denne merkar kor noko av muren gjekk. 
(Gedenktstätte des Mauer)

Bernauer Strasse


Den doble muren

Den doble muren

Berlin - byen i mitt hjarte!

Meg framfor ein del av muren. I slutten fjerna dei piggtrådane
øvst på muren og laga ein rundt kant slik at, viss nokon prøvde å rømme
sklei hendene, då dei tok øvst på muren. Muren vart breiare, høgare og meir sikker
for kvart år som gjekk. 

Minnestad for Holocaust. Det ligger nokså midt i Berlin ikkje langt
frå Brandenburger Tor, og den skulle vise det håplause.
Mange jødar, sigøynarar og homofile frå konsentrasjonsleirar
gjekk kvar dag gjennom befolka område i stripete klede, utan
at nokon regerte eller såg. Dei høge "søylene" er eit bilete
på dette. 

Minnesstad for Holocaust i bydelen Mitte i Berlin. 
3. Shopping i Kraków - Korleis er det å bu berre fem minutt frå Galeria Krakówska, det store kjøpesenteret i Kraków. Ein kan trygt seie at det vart ein del handling av det. New Yorker, Reserved, Pull and Bear og fleire andre butikkar med billige og fine klede. Det vart ein del tjukke gensrar og jakkar til vintaren. I tillegg kjøpte eg ei bukse, eitt par tskjorter og ei treningstrøye. Ingen bøker dessverre.
Shopping shopping shopping. Ute i ny genser og alt
og med posane i handa. 
Ete på restaurantar - Sjølv om overskrifta er litt negativ til sjølve maten eg har ete på tur, er det å ete på restaurantar veldig kos, sjølv om det er schnitzel eller McDonalds-mat. Det er ikkje berre på grunn av maten eg liker restaurantar, men på grunn av atmosfæren og det å kunne setje seg ned å snakke med andre. På den eine restauranten i Polen var det til og med folklore, polsk folkedans, noko som var veldig spennande og gøy å vere med på. Det gjorde heile middagen meir spennande! Me åt òg på hotella mange gonger i tillegg til Hard Rock Café siste kveld i Kraków og pizzarestaurant i Berlin. Og så gjekk det jo litt i Starbucks. McDonalds-mat fire gonger på rad er berre når nauda er stor, og sidan McDonalds finst overalt! Den beste middagen var forresten på Kiel-ferja, for der fekk eg laks. Pizzaen i Berlin og burgaren på Route 66 var heller ikkje galen. I Polen fekk me òg fantastisk mange gode supper til forrett.
Maten på hotellet i Kraków

Maten på Hotel Fero kor me var på Folklore

Eg på restaurant Bohema i Kraków

Starbucks under byvandringa i Praha. Have a nice day,
Mai Lene

Frappucino med sjokoalde utan kaffi. Med kaffi er jo
ekstra godt
Køyre i buss - Det høyres utruleg kjedeleg ut å køyre lenge i buss, sove og i tillegg gjere det ti dagar på rad. Men det er veldig sosialt, og i tillegg var det veldig gode vegar i Tyskland og Polen og Tsjekkia, og då gjekk det jo veldig fint! I tillegg kan eg byrje å forske på sovestillingar i buss. Det finst utruleg mange spesielle sovestillingar. Me måtte òg stoppe ein del fine stadar på vegen, som Olomuc i Tsjekkia og Dresden i Tyskland.
Stoppet vårt i Olomuc. Nei, det er ikkje meint til å
vere skjult reklame for busselskapet

"Vår Frues Kirke" i Dresden. Søker de på kyrkja på
google i tillegg til 2. verdenskrig, ser de korleis ho
såg ut etter at Dresden vart bomba

Alt som ikkje er svart vart bomba vekk under
2. verdeskrig

Dresden Academy of Arts. Alt det svarte er etter brannar 
som oppstod, når amerikanarane bomba Dresden
under 2. verdskrig
Bortsett frå dette var det veldig gøy å shoppe i Berlin, og eg hadde jo vore i Kurfürstendam før. Det som var litt dumt var at dei hadde sett opp eit stort, stygt stilas rundt Kaiser Wilhelm Gedächtniskirche. Men må kyrkja restaurerast, så må den restaurerast. I det minste kjente eg meg igjen og det er ikkje så verst. Praha var òg ein veldig spesiell by, og første kvelden var veldig morosam, sidan me sto og fjolla og lo på Karlsbrua. Den vart opna år 1357 9. 7. 5:31. Det er deg eg hugsar frå den guida turen vår i Praha. I tillegg til at det skulle blåse ein heilt del oppe på borga. I verste fall var det eit lite vindpust. Det blåste ingenting der oppe. Var så varmt at eg måtte ta av meg jakka.
Karlsbrua om natta

Praque by night

Oppe på borga

Utsikta frå borga over ambasadeområdet

Utsikta frå borga

Praha om dagen - utsikt frå Karlsbrua

Bogen over Karlsbrua. Karlsbrua var lenge stengt for
jødar med mindre dei betalte. Og det var i mellomaldaren

Karlsbrua om dagen

Ein fyr eg ikkje hugsar kven var. Nokon som følgte godt
med under guidinga i Praha her ja...

Slik vil eg ha foreldra mine til å måle huset vårt. Nokon andre?

Den astronomiske klokka, eller gaukuret som nokre kjenner det som


Kaufhaus des Westen, KaDeWe

Det stygge tilaset rundt den gamle kyrkja

Måtte ha med Merzedes-skiltet på sida av
kyrkja

Ampfelmann
Det beste med heile turen var folka eg reiste med. Jenta eg sat på sida av på bussen, jentene som sat framfor oss på bussen, leiarane på bussen, venene som eg var ute og åt med, lærarane som arrangerte det, dei eg var med under gudstenesta i sjømannskyrkja fredag kveld, personen som bar handleposen min, då eg gjekk rundt og halta og alle andre folk som var med på turen. Det har gjort eit usletteleg inntrykk, og det hadde aldri vore det same å shoppe, ete på restaurantar, vere på sightseeing i Berlin, gå rundt i Kraków og gjordt alt det andre med desse personane!

søndag 15. september 2013

"I cannot live without books" (Thomas Jefferson) Ikkje eg heller, mr. past-President

Berre eg seier ordet ferie er det vel nokre tusen menneske i Noreg som tenkjer tusen forskjellige tankar berre ved å høyre ordet. Fjellturar, Syden, fri, male huset, grusomt, varmt, uendeleg, positivt, negativt, hyttetur, fritid, og eg tenkjer ofte: Ferie, då kan eg lese alle bøkene eg ikkje får tid til å lese andre delar av året. Er det nokre som er einige med meg. Eg var på ferie i Sør-Frankrike i somar, ein ferie eg ikkje kjem til å gløyme med det første, og eg hadde med meg eit par bøker, då eg reiste. 
  • Riley, Lucinda: The Light Behind the Window
  • McDermid, Val: The Vanishing Point
  • Lippestad, Geir: Det vi kan stå for
  • Dickens, Charles: Great Expectations
Av ein eller annan (merkeleg?) grunn vart sistnemnte aldri lesen. Og av ein eller annan (veldig god?) grunn er det alltid bokhandlar på store flyplassar, og då passa det godt at me skulle mellomlande sju timar i Amsterdam, som er ein av dei største flyplassane i Europa, og i tillegg ein veldig stilleg flyplass. Tida på flyplassen i Amsterdam er udokumentert, eg har ikkje bilete, men eg har ein ting frå flyplassen i det minste:
Omtale
Eg måtte kjøpe ei bok på flyplassen, sidan bokhandelen først var der, og eg valte ein nokså kjend forfattar. Eg lurte eit lite sekund på om eg skulle kjøpe med meg Nesbøs Politi på nederlandsk berre for å lære meg språket. Den norske versjonen har eg jo trass i alt sjølv. Tulla, så nerd er eg ikkje. 
Slik vart det til at eg kjøpte denne boka i staden for boka av Charles Dickens, som nok skal lese ein gong uansett. 

For alle dei som lurer på kva innlegget skulle handle om var det eigentleg tips til feriebøker. Ikkje nødvendigvis: "Les denne på ferie", men kanskje heller: "Tenk slik, når du veljer ut bøker". Mine anbefalingar er veldig subjektive, då. Dette er det eg tenkjer om bøker på ferie, og ikkje nødvendigvis kva andre ville seie. 
  1. Første råd: Vel ei bok du trur du kan ha lyst til å lese. Det var der feilen med Dickens var. Eg hadde eigentleg ikkje veldig lyst til å ligge på solsenga i Frankrike og lese Great Expectations av Dickens, medan dei andre bada i bassenget eller las mindre nerdete litteratur. Eg har prøvd å komme meg gjennom før, og eg trur eg kan seie at det hadde freista meir å bade heile dagen enn å lese Dickens akkurat då. Det er ofte slik at keisame bøker blir nedprioritert, når det er anna å halde på med. Til dømes, bading, iseting, coladrikking og kortspel. 
  2. Andre råd: Ikkje sats på at du les like mange bøker i veka som vanleg.  Mange les fleire på ferie. Ta meg til dømes. Gjennsomsnitleg les eg ei bok i veka (dette året). Då eg var i Frankrike las eg ut tre på ei veke og byrja på den fjerde før veka var omme. To av dei var engelske, ei norsk, og den eg byrja på var engelsk, og den las eg ut på flyplassen på veg heim. Ikkje ta med for lite, viss du liker å lese. Det er eit stort feilgrep. 
  3. Tredje råd: Ikkje kjøp bøker på sal til fire euro i ein litt slitt, gammal og liten bokhandel. Desse bøkene plar ofte å vere av litt laber litterær kvalitet. Det er å underdrive. Altså sjølvsagt, det kjem an på forfattaren. Er det ein forfattar du veit er bra, så er det jo greitt. Er det ein forfattar du aldri har høyrt om, og sannsynlegvis aldrihadde høyrt var det ikkje for at boka var til fire euro, då du stakk hovudet inn bokhandelen, då er det ikkje vits i. Men gjer som du vil. Plutseleg er det ein forfattar som blir like berømt som J. K. Rowling, og så sit du der og fekk ikkje kjøpt debutboka frå 1979 til fire euro... Men det hender nok ikkje. 
  4. Fjerde råd: Viss du skal reise mykje kollektivt, sats på lydbøker. Dette er eit råd eg skal prøve å følgje opp på onsdag. Kvifor? Det får du vite seinare i innlegget, men det er absolutt smart. Dei fleste råda eg har lista opp ovanfor gjelder for sydenferiar. For storbyferiar, må ein følgje litt andre reglar. Dei plar ofte å vare litt kortare, vere meir intenseive, og i staden for å bu på eit tiltalande "all inclusive"-hotell, er det å vere mest borte frå hotellet som gjerlder. Lydbøker er ein genial ting. Særleg på lange bilturar, togturarar og bussturar. Ein slepper å ha med seg mursteinar og kan heller berre ha med ein (discman, skulle eg til å seie, men det vart litt feil) digiplayer. Evt finne på andre kreative måtar. Ein discman er ikkje å anbefale i 2013. For det første måe ein ha med seg alle CD-ane på tur, og for det andre ser det veldig rart ut å sitje på Underground i London i 2013-klede med ein discman i fanget og veska full av CD-ar. Jo då, gjerne for meg. Dei er greie når dei funkar, men i tillegg til alt CD-styret er dei fleste discmans ikkje ladbare, så du må ha med deg batteri i veska heile tida. Då hadde eg heller valt ei bok. 
  5. Femte råd: Viss du ikkje liker lydbøker, kan du alltids ta med deg ein kindle, ipad eller eit anna lesebrett for å lese, når du sit på Underground (T-bane, Subway, Untergrund), tog, buss, busway, trikk eller anna framkomstmiddel. Ikkje i bil. Det enklaste er ofte det beste. 
Så grunnen til at Mai Lene plutseleg er i feriemodus. Nøyaktig 01:00  på onsdag sit eg på bussen til Oslo, før me skal reise med Kiel-ferga mellom Oslo og Kiel for å reise på skultur til Tyskland, Tsjekkia og Polen. Eg veit ikkje heilt kva bøker eg planlegg å ta med meg, for det er ikkje gjort rede for endå publisering, men i og med at det blir mykje bussing skal eg nok låne med litt lydbøker frå biblioteket. Turen går forresten vidare til Berlin/Frankfurt etter at me har ete frukost på Kiel-ferga. På turen bort skal me innom Sachsenhausen og Ravensbruck. Så reiser me vidare til Krakow. Der blir det besøk til diverse berømte konsentrasjonsleirar (Auschwitz og Birkenau), saltgruvene og litt utforsking av Krakow reknar eg med, før me skal vidare til Praha, og så tilbake til min favorittby: Berlin. Men de får alle detaljar, når eg har kome tilbake. 

Mest sannsynleg lånar eg med meg Harry Potter på engelsk eller noko slikt.

onsdag 11. september 2013

Politikk & slikt

De som er vener med meg på facebook blir nok ikkje veldig overraska, når eg seier kva parti eg held med. No har det vore politisk val i Noreg, som ALLE må ha fått med seg med mindre dei har vore heilt i koma eller trur Paradise Hotel-nyheiter er det einaste ein skal følge med på her i livet. Eg er endå ung (og dum?) og er så stolt over partiet mitt at eg kan gjerne skrive eit lite innlegg om det, rett og slett fordi det er eit arbeid eg er veldig stolt over å vere med på, i alle fall fram til FrP kjem i regjering. Då er eg berre glad for at eg ikkje sit på ei trone på toppen i ei tåkesky.

Kristeleg folkeparti er mitt parti! Der var det sagt, og viss eg ikkje tek heilt feil er rundt 95% av dei 77% som stemde under dette valet usamde med meg, men det er jo difor at Høgre og Framstegspartiet finst: valfridom (tørr spøk, for alle som ikkje forsod den) Heldigvis slepp alle i Noreg å stemma på Høgre, og hadde alle gjort det hadde eg i dag låge i senga sjukemeldt av meg sjølv!

KrF (kvar gong eg skriv det forkorta høyrer eg berre Hareides stemme inni meg: KåArrEfff) er som dei fleste veit eit gult sentrumsparti, og planen til mange var nok at den blå himmelen trengte ei stor gul sol, men slik vart det ikkje. Ein kan jo så vidt skimte sola gjennom dei grøne blada, det skuggar.

Grunnen til at eg er med i KrF er fordi dei har dei beste verdiane spør du meg. Mottoet til KrFU er jo "Større drøm enn billig bensin", og der er eg òg. Eg har litt større draumar enn det. For det første liker eg at menneskeverdet står i fokus, og det er grunnlaget for all politikken til KrF. Alle menneske har lik verdi, om det er mor, foster eller den personen som tok valet om abort. Om det er rusmisbrukaren, Kjell Inge Røkke eller tiåringen som ikkje har råd til å gå i bursdag. Alle har lik verdi, fordi me er alle unike.

For det andre er det det partiet eg er mest einig med. Det er ting eg er einige med dei andre òg i, men ikkje så mykje som KrF. Eigentleg trur eg ikkje at eg skal snakke så mykje om kvifor eg er med i KrF og engasjerer meg der, men det har med trua på verdien av menneskelivet frå byrjing til slutt å gjere, og i tillegg at KrF har ein politikk der "the basic" ikkje går an å forandre.

KrFU har gitt meg så utruleg mykje. Eg vart medlem i april for eit og eit halvt år sidan, og noko av det første eg gjorde var å kontakte lokallaget, fordi eg var villig til å engasjere meg. Første møte var i september same året, då eg høyrte på eit foredrag mot vindmøller og me vart skjønt einige (nesten) om at vindmøller er ein positiv ting, særleg på Jæren. April året etter ringte leiaren meg og spurte om eg tilfeldigvis kunne tenkt meg å stille som kanditat til lokallagsstyre. Eg reiste til årsmøte med små forhåpningar om å kanskje kome inn, og eg såg på det som det STORE målet akkurat då å komme inn i lokallaget. Eg vart første vara, og eg reiste heim glad og lukkeleg for å ha fått ei rolle der eg hadde møteplikt til styremøtene. Då var det STOR stas. Året som kom var veldig variert, men bestod av mange styremøte og mykje gøy, og eg må berre seie at det er ikkje keisamt å vere med å engasjere seg, men givande, interessant, gøy og utruleg morosamt.

Mars dette året, den STORE dagen då eg kom på fast plas i lokallagsstyret og var skikkeleg gira, og jammen meg har me fått gjort litt òg. Eg digger det styret altså, og eg sit utruleg stor pris på å få vere med. I tillegg var eg på eitt par konferansar og møtte mine likemenn- og kvinner. Eg trudde at eg hadde nådd toppen av fjellet då eg hadde kome så langt og var fast bestemt på å bere slå meg til ro der, men så kom det ein telefon frå Rogaland KrFU. Kunne eg kanskje tenkje meg å stille som kanditat til fylkesstyret? Nja, skal tenkje litt på det. Kanskje det. Hadde sikkert vore veldig interessant. Ja, kanskje eg skal seie ja til å stille. Det er jo berre å stille som kanditat. Kjem sikkert ikkje inn. Ja, eg gjer det. Nokre dagar seinare har eg fast plass i Rogaland KrFU.

Eg seier ikkje dette for å skryte, for eg føler ikkje at eg har gjort så utruleg mykje meir for å få desse plassane enn å engasjert meg. Politikk er noko eg legg energi i, og i tilegg gir det meg energi. Det er eit stort pluss. Det må eg berre seie!

Mine hjartesaker forresten

  • miljø og bistand
  • asylpolitikk
  • nei til sorteringssamfunn
  • bertre vilkår for studentar
  • ruspolitikk

tirsdag 20. august 2013

På an igjen!

Kanskje litt få innlegg dei neste vekene frå meg, fordi no er det skule som gjelder. Må komme inni rutinen med lekser og soving og skule og endå meir lekser. Likevel kjenner eg at eg har valt veldig riktige programfag. Rettslære er allereie eit interessant fag, og eg har sett gjennom kva tema me skal ha, som i seg sjølv verker spennande. Internasjonal engelsk er eit programfag eg kjem til å trivst veldig med, og sosiologi kan eg berre håpe at blir gøy! Historie er endå eit nytt fag dette året, og på toppen av alt: Berre tre mattetimar i veka. Slik "enkel" matematikk.

Håpar på å få lagt ut nokre bokomtalar snart. Har lånt litt bøker på skulen og på Sølvberget inni Stavanger. Gler meg til å halde fram med The Mermaids Singing av Val McDermid.

lørdag 13. juli 2013

Turen til Cannes 03. juli

Tredje juli var det å sove så lenge så mogleg etter ein sein kveld dagen før, då me kom heim frå Avignon Eigentleg tenkte me oss til Nice, men Nice var stengt på grunn av Tour de France, og einaste moglege transportmiddel var tog. Derfor gjekk me heller rett over gata og tok bussen til Cannes. Det gjekk buss mellom Nice og Cannes både titt og ofte, noko me nytta oss av både for små og store strekningar, sidan bussan stoppa i sentrum av Antibes i tillegg.

Meg utanfor Palais des Festivales
Me var veldig heldige, då me gjekk av bussen i Cannes, for me visste ikkje kva stopp me burde gå av på, for å få med oss det som var verdt å sjå, så me berre hoppa av, og der låg kasinoet, turistkontoret og Palais de Festivales et des Congres nesten rett framfor nasen på oss. Palais des Festivales er, som sikkert mange av dykk veit, staden kor den årlege filmfestivalen i Cannes går av stabelen. Det var eit digert "hus", og rundt palasset var kjendisane sine handtrykk, som til dømes Nicole Kidman og Cameron Diaz.

Rett etter besøket til denne kjendisstaden, følte me for å få i oss litt mat og is. Nokre valte noko litt lunsjaktige, nokre middagsaktig, medan andre, slik som eg, valte ein stor porsjon is. Eg elskar is! Viss eg skal anbefale noko, må du bestille Dame Blanche, når du er i Frankrike. Vaniljeis med sjokoladesaus og piska krem. Det er heilt fantastisk. Veldig mykje is, men nam nam, så godt det smakar i varmen. Den i Cannes var den beste eg åt på turen (av to moglege), men all sjokoladesausen samla seg i botnen av glaset, og det orka eg i alle fall ikkje å ete opp, for det var varm, flytande og velidg mektig sjokolade.

Nam, nam, nam
Kinoen i Cannes
Etter maten bestemte me oss for å gå opp til eit utsiktspunkt i Cannes. På
veg opp såg me Cinema Cannes, som var eit hus kor dei hadde måla på balkongar med kjente filmfigarar. Eg skal heilt klart legge inn forslag om å måle Jadarheim på same måten. Viss nokon lurte, er Jadarheim eit keisamt, grått og gammalt bygg rett ved biblioteket på Nærbø. Før hadde dei kino der, men det har dei slutta med. Det gamle bygget kunne trengt litt oppfrisking der det står. Det er langt frå fint utanpå. I tillegg burde dei legge inn varme backstage, særleg i det litle romet, for der kan du jo få skikkeleg frost i deg ein kald 12. desember-dag i 2012, medan du ventar på å gå ut på scenen for å danse. Nei, nok om Jadarheim og kinoen i Cannes.

Utsiktspunktet i Cannes var fint. Derfrå såg du kasionet og Palais des Festivales i tillegg til alle båtane som låg der. Eg såg no at eg dessverre ikkje har mange bilete derfrå kor det berre er av utsikten. Kanskje eg har nokre på mobilen, for det var ikkje mitt kamera som vart brukt den dagen... Alle som skal til Cannes bør gå opp der. Du går opp gjennom den flotte gamlebyen i Cannes, der du òg får tak i mykje, viss du har tenkt å handle. Det var ein butikk der kor alt kosta 2€, ca. 16 kroner. Der fekk eg tak i liggjeunderlag til stranda og ei oppskriftsbok, i tillegg til at tante kjøpte ein nokså spesiell bursdagspresang til onkel der.

I morgon kjem eg tilbake med litt om St. Paul de Vence. Ha ein fin dag vidare i dag og kos dykk no som det er somar!! (med masse is!!)

søk i bloggen min

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...