Hvorfor har Erica Falcks mor tatt vare på en tysk medalje fra andre verdenskrig? Erica finner medaljen i en gammel kiste på loftet sammen med morens dagbøker og en liten barnegenser med flekker av blod. Spørsmålet gjør henne urolig, og til slutt oppsøker hun en pensjonert historielærer som har spesialisert seg på nazismen, for å få vite mer. Men mannen svarer unnvikende og oppfører seg underlig. Ikke lenge etter blir han funnet død, drept av et kraftig slag mot hodet. Da Erica til slutt bestemmer seg for å lese dagbøkene, oppdager hun at moren kjente mannen, og at de to en gang hadde felles venner. Kan hennes møte med mannen ha satt i gang et hendelsesforløp som førte til drap? I Tyskerungen er det Erica Falcks egne familiehemmeligheter som avsløres, samtidig som politiet på Tanumshede politistasjon må prøve å klare seg uten Ericas makker Patrik Hedström, som har pappapermisjon.Camilla Läckberg (f. 1974 i Fjällbacka) debuterte som krimforfatter i 2003 og har siden skrevet fem romaner om Erica Falck og Patrik Hedström. To av disse, Predikanten(2005) og Steinhuggeren (2006), er blitt nominert til Årets bästa svenska deckare. Camilla Läckbergs bøker er solgt i over to millioner eksemplarer bare i Sverige og er filmet av svensk TV.
Eg skal innrømme at eg syntes denne boka var SKIKKELIG treig i byrjinga. Det skjedde liksom ikkje så mykje. Men heldigvis tok ho seg opp, og det blei ei fin leseoppleving til slutt, om kanskje ikkje så god som dei andre bøkene av Läckberg, så god.
Det at det denne gongen er nærare til hovudpersonane gjorde det litt meir spesielt, for då forstår du veldig godt grunnen for å finne ut av det. Likevel var det ikkje det mest spennande mysteriet. For å skryte litt (igjen) fann eg ut før polititet kven det var, eller eg hadde mine mistankar, og dei blei bekrefta i slutten.
Nå må eg ikkje seie kven eg mistenkte, men la meg seie at etter å ha lese ein del bøker av denne forfattaren har eg forstått kven det var mange gonger. Likevel greier eg aldri å forstår heilt kvar som har skjedd, sjølv om eg veit kven som har gjort det. Veldig bra skrivemåte av Läckberg som røpar nok til at me kanskje kan finne gjerningsmannen, men ikkje nok til å vite alt. Du sit med undrande spørsmål om boka. Kva skjedde eigentlig? Kvifor skulle han/ho gjere det? Det er bra!
Som sagt boka var ikkje så god som dei andre av Läckberg, men likevel bra. Eg har ein stor kjærleik til svensk krim etter at eg las Kallentoft i mars og april, og nå har byrja på Läckberg og Theorin. Läckberg har løfta heile interessen betraktelig, og til hausten skal eg byrje på Marklund sine bøker, bare for eg elsker Läckberg sine bøker.
Tyskerungen har absolutt ikkje fått meg til å miste interessa for Läckberg. Tvert i mot. Nå sit eg og les predikanten og etterpå skal eg til på havfruen og boka som kjem etter den.
Så, ei god bok, men ikkje like god som dei andre av Läckberg.
Dette er då eit "Läckberg spesial-innlegg" der eg presenterer tre av Läckbergs krimbøker. To av dei er i serien om Patrik Hedström, og den siste er om Martin Molin, ein liten pocketutgåve som er veldig Agatha Christie og bare på litt over 150 sider. Eg tar det etter kva bok eg las først og fram til den eg gjorde ferdig i dag. Seinare vil det òg komme innlegg om smaragdgrønn av Kerstin Gier.
snøstorm og mandelduft
En snau uke før jul samles familien Liljecrona til slektstreff på øya Valö utenfor Fjällbacka, og Martin Molin ved Tanumshede politistasjon må følge med sin venninne Lisette Liljecrona. De er samlet på oppfordring av familieoverhodet Ruben, som styrer slekten med jernhånd. Men forbindelse til fastlandet blir brutt av en kraftig snøstorm, og da Ruben faller død om under middagen, tvinges Martin som politimann til å gripe inn. Han konstaterer raskt at Ruben er blitt drept, og at alt tyder på at noen har forgiftet ham. Ettersom de er isolert på øya, må den skyldige være å finne i familien. Men hvem? Kortromanen Snøstorm og mandelduft er et lukket rom-mysterium i ekte Agatha Christie-ånd.
Ja, boka er kanskje i ekte Agatha Christie-ånd, utan at eg kan uttale meg om det, sidan eg aldri har lese noko av henne, men andre seier det at høyres veldig Agatha Christie ut. Etter det eg har høyrt om henne synes eg òg det. Boka er langt i frå like velskriven som dei andre, men det er jo forståelig med tanke på andtal sider. Kanskje det går an å legge på eit lite antal med det, for så å skrive betre, men lengre. Litt over 150 sider er rett og slett litt for lite, sjølv om det bare utspelar seg over nokre får dagar. Komplottet og mysteriet var betre. Der synes eg ho fiksa det, og til tider var det veldig spennande. Läckberg kan krim.
Martin Molin er med kjærasten Lisebette til øya, og sjølvsagt kjem det ein snøstorm. Ikkje akkurat veldig gøy kan me vel seie, men slik er det. Samstundes døyr det ein person, overhovdet i familien Rune. Han skal ha vore grisk og ha hatt for høge forventningar og ambisjonar til barn og barnebarn.
Andre som er samla er Lisebettes foreldre, bror, onkel, tante og søskenbarn. Alle har kvar sin personligdom, og med det kvar sin måte å takle ting på. Nokre taklar det betre enn andre.
Eg sa i omtalen av englemakersken at personane var alt for stereotype. Det er dei i alle fall her. Eg synes at dei var dårlig laga, og heile skildringane var bare teite. Var du dum, var du skikkelig dum. Var du snill, ja, så var du snill. I tillegg var det veldig klisjé av og til, og ho kunne brukt mange av sidene med unyttige opplysningar til å gjere boka betre. I tillegg var løysninga sånn rask utveg som var alt for enkel. Heile avslutninga blei feil i boka. Sorry, Camilla Läckberg, dette var skuffande. (men den er kort, så det går ikkje meir enn eit par timar å lese ut, så det er lov å prøve)
ulykkesfuglen
Marit Kaspersen rørte aldri alkohol. Likevel har hun en promille på 6,1 da hun blir funnet død i bilen sin etter en utforkjøring. Hun har også noen uforklarlige blåmerker og rester av tape rundt munnen. Patrik Hedström og kollegene hans på Tanumshede politistasjon oppdager etter hvert at det har vært liknende tilfeller andre steder i Sverige, og skjønner at de står overfor en morder som får det til å se ut som om offeret har omkommet på grunn av rattfyll. En avrevet side fra eventyret om Hans og Grete er alltid etterlatt i nærheten av den drepte. Like etter Marits død blir en av deltakerne i reality-serien Fucking Tanum, som spilles inn i Fjällbacka, funnet myrdet i en søppelcontainer. Har denne saken noen sammenheng med de andre drapene?
Denne fenga heilt i frå byrjinga. Innleiinga, med handling i frå ein stad som me ikkje visste noko om, var veldig Kallentoft i skrivestil, men samstundes veldig Läckberg. Kjempeflott. I tillegg kan ho det med å byrje ei bok med ulykka som skjer og ikkje med noko heilt anna. Det gjer at du slepp å tenke på om det snart skal skje noko i boka.
Hanna er den nye arbeidaren på politistasjonen i Tanumshede. Etter litt påpeik frå øverste hald har Mellberg endelig ansatt ei jente for å vege opp litt på kjønnsfordelinga. Allereie før ein time på stasjonen har gått er ho og Patrik ute og ser på ei bilulukke. Som det står over, Marit Kaspersen er offeret og kraftig berusa, sjølv ho aldri har rørt alkohol. I tillegg til dette er det andre merkelige skadar på kroppen hennar.
Avhøyra byrjer og Patrik, Martin, Hanna og alle dei andre må byrje å nøste opp trådane i mysteriet. Samstundes kjem bryllupet til Patrik og forfattaren Erica Falck nærare, og Patrik jobbar stadig. Blir dei ferdige i tide?
Unektelig spennande og veldig velskriven. Det var tydelig at boka var populær og tydelig lesen mange gonger. Den var brun og hadde eit preg av å vere lesen ekstremt mange gonger, noko som er veldig forståelig. Eg elsker heile komplottet og alt. Og i tillegg, litt skryt til meg sjølve, eg fann ut før politiet kven det var, haha, ikkje på grunn av dårlig skriving, men fordi eg alltid tenkar nøye gjennom det. Mange andre les og ser kva som skjer, eg må tenke òg når eg les krim, og av og til treff eg det som er korrekt.
Denne boka er heilt klart ei av dei beste i mai.
steinhuggeren
En hummerfisker finner liket av ei lita jente i en av teinene sine. Politiet tror først at det dreier seg om et ulykkestilfelle. Men obduksjonen av syv år gamle Sara viser at hun har ferskvann i lungene. Noen har tatt livet av henne og siden kastet henne på havet. Og noen må ha fôret henne – med aske? For Sara har aske i munn, mage og lunger. To andre barn utsettes senere for forsøk på askemating. Asken har en lang og makaber historie og er nøkkelen til mysteriet. Drapet har en forbindelse med Agnes Stjernkvist. Hennes historie begynner i Strömstad på 1920-tallet og får tragiske følger i nåtid. Det er en historie om hvor langt man kan være villig til å gå for å få det man ønsker seg.
Nettopp ferdig med denne triste, men nervepirrande boka. Tenkt å drepe eit barn på den måten! Det er rett og lett heilt bortanfor min forstand at nokon kan gjere noko slikt. Patrik og dei andre i politiet får denne gongen ei veldig vanskelig nøtt. Her er ikkje personane så stereotype lenger heller. Det gler meg stort at dei ikkje er det.
Paralelt med historia om Sara og politietterforskinga får me òg høyre om Agnes og Steinhuggaren Anders som levde på 20-talet. Det er historie om kjærleik og å vere grådig. Det skal snart vise seg at denne historia har noko å seie for nåtida.
Eg har sagt det før, skrekkelig vanskelig å skrive omtale av krim. Håper eg ikkje røper noko for dykk, så derfor skriv eg heller noko om kor god denne boka var. Den var kanon, med unntak av løysinga. Det eg tippa på at var rett denne gongen var dessverre ikkje rett. Det merkeligaste i heile boka er ein nabofeide midt opp i alt det andre. Det synes eg er veldig morosamt, men samstundes litt sånn: "FÅ GANG PÅ ETTERFORSKINGA!!" Det gjer at alt blir endå meir nervepirrande. Gled dykk til å lese denne, om de ikkje allereie har gjort det då.
Nå er dette innlegget slutt, og eg avsluttar med songar i frå Eurovision. Sverige vann, og eg er superglad, for eg heia nemlig på Loreen. Nydelig sang!! I tilegg hadde Island ein veldig fin.
ei utrulig velskriven bok av ein flott krimforfattar
Påsken 1974. En familie forsvinner sporløst fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Middagsbordet er sirlig dekket, men alle, bortsett fra ettåringen Ebba, er borte. Er de ofre for en forbrytelse, eller har de forsvunnet frivillig? Gåten blir aldri løst. Mange år senere kommer Ebba tilbake til øya og huset der hennes far med jernhånd har ledet en internatskole. Hun og mannen hennes, Mårten, har nettopp mistet sin tre år gamle sønn, og i et forsøk på å komme over sorgen har de bestemt seg for å pusse opp det gamle huset og starte en liten Bed and Breakfast. Men nesten før de får etablert seg, er det noen som forsøker å tenne på huset. Og da de begynner å fjerne gulvplankene i spisestuen, finner de størknet blod under...
I 30 grader og steikande sol har eg sete ute (på Jæren!!!!!!) i dag og lese englemakersken av Camilla Läckberg. Utrurlig bra bok som har halt bilkket mitt nagla fast til sidene konstant. Det var nedtur då eg måtte legge frå meg boka då det var middag. Likevel, på tross av at eg av og til ufrivillig måtte legge frå meg boka, fordi eg tok på meg solbrillene, (og ikkje greier å lese utan mine andre briller), så blei eg ferdig.
Ein forfattar som Erica som hovudkarakter var verkeleg noko som gjorde at eg blei fenga. Eg synes forfattarar, politi of journalistar er dei mest spennande hovudpersonane i ein krim, og i denne boka gav Läckberg meg alt. Her var alle yrker med.
Det er skikkelig vanskelig å skrive omtale av krim, for det er vanskelig å ikkje røpe noko, men eg kan seie at det var både fengane, spennade og overraskande. Patrik, Erica, Ebba, Mårten og Anna var personar det var kjekt å "bli kjent med." Sjølv om boka skildrar forferdelige tragediar, så er det òg dosar av ordinært familieliv, og litt mindre ordinært familieliv. Litt stereotype personar kanskje, og kanskje litt svart-kvitt og klisjé, eit litt negativt punkt, men er det ikkje slik det skal vere då?
Eg forstår ikkje kvifor dei største krimforfattarane kjem i frå Sverige (sjølv om me har Jo Nesbø og Anne Cecilie Remen). Kallentoft, Theorin og Läckberg. Det neste eg skal ta til med er Kerstin Gier, men så blir det meir Läckberg, Theorin og Kallentoft, og kanskje litt andre forfattarar òg.
Nå skal eg kose meg med smaragdgrønn resten av kvelden og håpar at den siste boka i serien er minst like bra som dei andre.
