bok: predikanten av Camilla Läckberg

En liten gutt sniker seg en sommermorgen ut for å leke ridder i en kløft i Fjällbacka. Leken tar brått slutt da han får øye på en død kvinne. Begravet på stedet der kvinnen blir funnet, oppdager politiet skjelettene av ytterligere to kvinner. De to forsvant sporløst i 1979. For Patrick Hedström og kollegene hans i Tanumshede politidistrikt er det en vanskelig sak. Johannes Hult, sønn av en kjent frikirkepastor, kalt Predikanten, ble mistenkt for de gamle drapene, men døde uten å tilstå. Står politiet overfor en ukjent drapsmann som dreper igjen etter et opphold på mer enn tjue år? Eller dreier det seg om en sinnssyk morder som søker inspirasjon i de gamle drapene? Var Johannes Hult så uskyldig som han hevdet? Camilla Läckberg (f. 1974 i Fjällbacka) debuterte som krimforfatter i 2003 og har siden skrevet seks romaner om Erica Falck og Patrik Hedström. To av disse, Predikanten(2005) og Steinhuggeren (2006) er blitt nominert til Årets bästa svenska deckare. Camilla Läckberg bøker er solgt i over to millioner eksemplarer bare i Sverige og er filmet av svensk TV.

Dette er ei bok eg har høyrt mykje skryt om, og den nådde opp til forventningane, men ikkje høgare. Sjølv synes eg at både ulykkesfuglen og englemakersken har vore betre enn denne.

Erica Falck og Patrik Hedström er tilbake igjen, Erica høggravid og lei av å vere heime, og Patrik travelt opptatt på jobb. Og sidan det er sommar kjem det òg gjester til huset deira for å nyte Fjällbacka "in summer," noko som kan vere både slitsamt og kjedelig.

Heldigvis dreier ikkje heile boka seg om dette. Nå var eg så dum at eg byrja på fyrvokteren på skulen her ein dag, for eg gløymte å ta med meg predikanten, og derfor rota bøkene seg litt saman, men det gjekk fint, og eg fekk nok fullt utbytte for denne boka.

Ei laaaaaaaaaang stund trudde eg eg visste kven som var mordaren. Trudde. Dessverre var eg ikkje like god til å gjette denne gongen som dei andre gongene, men i havfruen veit eg kanskje kven det er.

Uansett, litt liten omtale, men eg er så dårlig på å skrive omtalar av krim at det er heilt fælt. Du kan ikkje røpe for mykje, men så må du pirra lesarane, og den balansegangen er VANSKELIG!

bok: interrupted - life beyond words av Rachel Coker

If Sam Carrolhadn't shown up, she might have been able to get to her mother in time. Instead, Ally Everly finds herself at a funeral, mourning the loss of her beloved mother. She is dealt another blow when, a few hours later, she is sent from Tennessee to Main to become the daughter of Miss Beatrice Lovell, a prim woman with a faith Allie cannot accept. 

Poetry and letters written to her mother become the only things keeping Allie's heart from hardening completely. But then Sam arrives for the summer, and with him come many confusing emotions, both toward him and the people around her. As world war II looms, Allie will be forced to decide whether hanging on he past is worth losing her chance to be loved. 

Ei skikkelig god som er til å anbefale. Dette er ei må-lese-bok! Eg er litt i farta og derfor blir det eit litt kort innlegg. Nokre punkt om kvifor eg liker boka:

1. ) Hovudpersonen er ein stor favoritt! Ho er tålmodig og slik eg liker hovudpersonane. 
2. ) Handlinga er noko av det beste eg har lese. Både romantisk, trist, gledelig, men ikkje sånn at det aldri kunne skjedd "in real life."
3. ) Det foregår under andre verdskrig, og det er jo alltid interessant. 
4. ) Coveret er bare superfint og magisk. 
5. ) Dikt av Emily Dickinson er eit stort pluss. At dei er i byrjinga av kvart kapittel er kjempebra!

Viss de vil ha ein meir fyldig omtale kan de gå her. Denne er på engelsk. 

Viss de vil legge til boka i goodreads-listene dykkar kan de gå her. 

Rachel Coker har òg si eiga heimeside på wordpress.com

Grunnen til at eg plukka opp boka var denne flotte omtalen av Nina på escape in a book. 

Ha ein fin tysdag vidare. Nå skal eg på årsmøte i Hå Krfu. =)

Bok: brød på vannet av Anne de Graaf

Hanna Müller er tysk, men oppvokst og bosatt i Polen. Hun og familien balanserer med stor risiko mellom å arbeide for nazistene og hjelpe sine polske naboer

Den unge, polske ingeniøren Tadeusz Piekarz er tvunget av tyskerne til å arbeide i firmaet til Hannas far. Da skjer det: I tyskeokkuperte Krakow blir Hanna og Tadeusz overrasket av kjærligheten. 

Den amerikanske spionen Jacek Duch befinner seg også i Polen. Han er en ensom ulv som virker i det skjulte. Under krigen har han overlevd ved å spille på mange strenger, som de vakre kvinnene han møter. Fortsat lojal mot sine amerikanske oppdragsgivere har han også knyttet seg til sine polske kamerater. 

 Så snur krigen. Sovjetiske soldater rykker brutalt fram og jager tyskerne vestover. For ikke å bli drept er Hanna og moren nødt til å flykte. Tilbake står Tadeusz og må møte sovjeterne sammen med sin lemlestede svigerfar, som nå er stemplet som nazikollaboratør. 

Styrt av hendelser de selv ikke kan kontrollere, kjemper Hanna og Tadeusz for å overleve. Mot alle ods mot seg prøver de også å finne tilbake til hverandre.

Dette er ein god om ikkje veldig fengande historisk roman.  Eg syntes sjølv boka var heilt grei, men eg har ikkje noko lyst til å lese oppfølgarane til boka. Det er ikkje den beste historiske romanen du kan oppdrive, og sjølv må eg seie eg vart litt skuffa.

Boka går rett inn i handlinga der Hanna og mora, Helena tek farvel med Tadeusz før toget går. Det er både litt trist, men òg veldig fin byrjing på boka. Hanna verkar i byrjinga som ei sterk og sjølvstendig jente gift i ein aldar av tjue år. Det er ei du med ein gong får medkjensle for og som du kan like.
Tadeusz òg er ein slik person som du liker. Me følger begge desse sine liv i frå dei sa ha det og vidare inn i kva som skjer. Dette er den eine sida i boka.

Den andre sida er Jacek Duch, spionen si side, som me òg får god kjennskap til. Han er ikkje ein person eg likte så godt, og eg syntes han gjekk mot ein sånn person som er uovervinnelig, og eigentlig litt for lite truverdig. I tillegg synes eg det er tragisk at han bare reiser i frå ei gravid kone i USA for å vere spion i Polen. Likevel løfta han bok litt med det han foretok seg, men eg syntes at hans vegar budre kryssast med ein av dei andre to sine i slutten, for eg forstår ikkje heilt poenget med at han skulle vere med, men det var kanskje for det ekstra løftet han gav boka.

Når det er sagt, var boka bra skriven, men ikkje akkurat av den VELDIG fengande typen, og eg trur ikkje eg kjem til å lese dei neste bøkene skrive av Anne de Graaf.