Bok: Maya av Isabel Allende

Amerikanske Maya Vidal vokser opp i California i en fargerik og utradisjonell familie. Mayas distré og kreative, men likevel kjærlige familie består av den chilenske bestermoren og eks-taxisjåføren Nidia Vidal, eller bare Nini, og av mannen til Nini, den afroamerikanske professoren Paul Ditson II, eller bare Popo.

Maya er 19 år, opprørsk, sta og selvstendig, kanskje fordi de voksne er så eksentriske. Nini tror på eventyr og astrologi og Popo mest på stjernetåker og svarte hull. Da den innspirerende og skøyeraktige Popo dør, mister begge damene fotfestet. Nini går i svart, og Maya havner på skråplane, blant dårlige og løvløse venner. I Las Vegas er hun sunket så dypt i søla at det bare fins én vei opp, og den staker Nini ut, 

Maya blir sendt sørover, til Chile, ut på landet til den magiske, fargerike og idylliske øya Chiloué, og til Manuel, en karismatisk, klok venn av Nini.

Her venter det henne mange eventyr, en vakker og komplisert familiehistorie, og nye fantastiske muligheter. Maya møter kjærlighet, kunnskap og store doser av det Isabel Allende er aller flinkest til å formidle: mennesklig frodighet og varme og lett urovekkende hendelser. For også i landsbyidyllen fins det svarte hull...

En moderne , ung og spennende roman med røtter i Isabel Allende særegne, magiske literære univers. 

 Nå, KVELDEN FØR KVELDEN, (!) har eg avslutta den siste boka før julaften. Maya er ei fin bok å lese, og kvifor ikkje rundt jul?  Eg har aldri lese noko av Isabell Allende før, av den grunn at eg ikkje har høyrt om forfattaren før, og at eg liker vaksne bøker meir enn før.

Boka har vore fengande, og meir enn ein gong i dag har dei andre vore litt sure når eg bare sit med boka og så vidt gidder å bidra med noko. Å lese om øya ho blir sendt til er spennande og det er koselige, men merkelige folk. Boka byrjar med at ho blir sendt til Chile til den øya, men me blir fleire og fleire gonger sendt tilbake i tid og til det som skjedde før ho kom til Chiloué. Alt i frå då Nini møtter Popo og til det harde livet til Maya i Las Vegas. Skal ikkje gå så mykje inn på kva som skjedde rett før ho kom på øya, for då røpar eg for mykje, men det var verdt å vente på at det skulle kome. I tillegg prøver ho å avdekke løyndommen om Manuel sine mareritt om natte.

Denne boka er ikkje akkurat for dei som tåler lite, men det er litt morosame ting òg i boka. Skrivinga, skildringar og alt er kanonbra, og det viser at Allende er ein driven forfattar. Dei som les bloggen min fast veit kanskje at eg ikkje akkurat deler ut stjerner, poeng, terningkast eller karakter til bøker, men skulle eg gitt det til denne måtte det vore 4,5 stjerner av 5 moglege. Litt missfornøgd med byrjinga. Litt for mykje skildringar, og eg liker ikkje så godt den der "hei-mitt-namn-er-ola-og-dette-er-kari-tonen" der dei presenterer ein og ein som om du skulle presentere deg personlige, rekke handa ut og trekke nokon opp på sida av seg og presentere denne òg, men ho fekk til mykje interessant rundt kvar person og særlig rundt den eksentriske og veldig spesielle bestemora som eg lo mykje av.

Nå skal eg slappe av med kvelden før kvelden. Og så vil eg seie GOD JUL OG GODT NYTTÅR! I morgon blir det ikkje mykje lesing, men meir  TV.