Bok: søstrene Boleyn av Philippa Gregory

En konges kjærlighet er lunefull - og å elske

Henrik VIII kan være livsfarlig...

Fjorten år gammel blit Mary Boleyn elskerinnen til Henrik VIII - en

kvinnebedårer og tyrann som regjerte England med jernhånd på 1500-tallet. Hunblir nærmest beordret ned i kongens seng av sin maktsyke familie. Bak hoffets pomp og prakt skjuler det seg et intenst intrigedrama hvor Henriks favoritter får adelstitler og rikdom, mens en dødsdom venter den som faller i unåde. 

Blendet av kongens sjarm og makt elsker unge, naive Mary ham av hele sitt hjerte. Men kongens interesse kjølner. Hun blir tvunget til å la søsteren Anne ta sin plass. I denne uutholdelige situasjonen forstår Mary at hun må kjempe mot sin familie og kongen, og ta skjebnen i egne hender. 

Anne Boleyn, Henrik VIIIs andre hustru, er en berømt historisk person, mens søteren Mary er mindre kjent for de fleste. Søstrene Boleyn er historien om Marys liv. Romanen er basert på virkeligheten og er et resultat av forfattarens grundige studier av denne viljesterke kvinnen som overlevde en hensynsløs konge ved å følge sitt hjerte. 

Sjølv om denne boka er på litt over 650 sider går det raskt å kome igjennom, ikkje på grunn av stor skrift eller veldig enkel skrivemåte, men fordi forfattaren skriv så bra og fengande at du så vidt greier å legge boka i frå deg. Som det stod på baksideteksten er Anne ei dame me har høyrt mykje om, mens Mary, søstera, har me høyrt lite om. Då eg byrja denne boka, visste eg at Henrik VIIIs andre kone heite Anne Boleyn, men ikkje noko anna om familien. Eg må seie at sånn som denne boka framstiller desse jentene likte eg best Mary, sjølv om ho òg fell for kongens "triks." 

Det verker litt brutalt å vere jente på den tida, fordi mennene bestemmer alt, og då eg byrja på boka, heldt eg på å få sjokk etter nokre setningar. 

På første side er dette nokre av setningane du blir møtt med: 

Bak ham sto mannen jeg hadde vært gift med i et år, Wlliam Carey...

Les du litt lenger ned kjem du til dette

Jeg var bare tretten år...

Dette serier litt om jentenes og damenes makt på den tida. Lik null. Dette er noko av det som er med å dominerer boka i tillegg til intrigen og sjalusidramaet mellom Mary, Anne og broren Geroge. Boka byrja i alle fall ikkje treigt, og heile boka skjedde det noko. Sidan eg er glad i historie, var dette ei bok for meg, og eg er sikker på at andre hisorieelskarar der ute kjem til å like denne boka. 

Ho er bra skriven, og alt er veldig levande fortalt. I byrjinga likte eg veldig godt Geroge, som verka som ein veldig grei og snill storebror, men eg syntes han blei litt vell maktsjuk utover i boka. Eg likte òg den første ektemannen til Mary, Wlliam, og ein annan ved hoffet som òg heiter William, som det blir fortalt meir om i slutten av boka.

Familien til Mary og Anne er verkeleg noko for seg sjølv og veldig maktsjuke. Jentene gjer som dei seier, skal dei gifte seg gjer dei det, skal dei blir kongens elskerinne gjer dei det. Når Mary blir bedt om å ta pause i frå eksteskapet med William Carrey til fordel for Henrik VIII gjer ho det. Det er rart kor mykje dei måtte gjere for kongen på den tida, og eg synes boka gir eit godt innblikk i kor lite makt dei hadde på den tida. Boleyn og Horward - familien er redde for at makta skal bli svekka og for ryktet sitt, og dei tre søskane må ver så god gjere som dei seier.

Boka var fantastisk å lese, veldig fengande og ei perle for historie - og bokinteresserte. Eg hadde knapt høyrt om denne historia før, men nå er eg interessert i å få vite meir. Sjølv om eg likte Mary, hovudpersonen, godt var det ikkje alt ho og dei andre sa eg likte.

Nå gler eg meg til å få tak i den hvite dronningen, men føreløpig har eg byrja på brød på vannet av Anne de Graaf, ein ny historisk roman. I tillegg har eg nå fått tak i ei bok eg har hatt på lista over reserveringar sidan august, og nå har eg endelig fått ho: hallo, elsk meg da av Johanna Thydell.