drivande god artikkel

Fann nettopp ein veldig god artikkel om sosiale nettverk i lokalavisa som er både tankevekkande og interessant. Anebfaler å lese denne!

ensomhet av Frank Tore Tjørhom

«Gjør Facebook oss mer

ensomme?» spør Stephen Marche i en artikkel han har skrevet i Atlantic Magazine. Han mener at sosiale medier som for eksempel facebook og twitter gjør oss ensomme. 

Det høres jo helt latterlig ut, tenker jeg med en gang jeg leser det, verden har aldri vært så liten som den er akkurat nå. På den annen side merker jeg meg noe interessant; som regel, når jeg vil spørre noen om noe, sjekker jeg først om de er pålogga Facebook, for så å sende de en melding der, i stedet for å oppsøke dem personlig. 

I dette tilfellet

har Marche rett, jeg unngår på sett og vis å snakke direkte med personen - jeg sitter isolert, for meg selv, langt unna mennesker, og jeg ser på personen jeg vil kontakte via den lysende MacBook-skjermen min. Jeg tar kontakt; på avstand. 

En lignende semi-filosofiskåpenbaring skjedde meg en forleden søndag, da jeg og de jeg bor sammen med satt i stua. Jeg kikket opp fra den tidligere nevnte MacBooken, og kom plutselig på at vi alle sammen hadde sittet rundt det samme bordet i nesten en time uten å si et eneste ord. 

Stephen Marche har også

med en noe ironisk historie i artikkelen sin, om Yvette Vickers: amerikansk B-filmskuespiller, playboy-modell og sanger. Hun ville blitt 83 år i fjor sommer, men det er ingen som vet nøyaktig hvor gammel hun var når hun døde. 

Når jeg slår henne opp på Wikipedia, står det med bekreftende bokstaver svart på hvitt: «Yvette Lola Vickers (26. august, 1928 - cirka 2010)». Dette er fordi legen som obduserte henne fastslo at hun hadde vært død i nesten et år da en av naboene fant henne død i sitt eget hjem. Kroppen hennes var nærmest mumifisert, siden den lå nær en varmeovn. Det ironiske med det hele er at hun var kjent som et skrekkfilm-ikon. 

Det viste seg at Yvette Vickers, etterhvert da karrieren hennes var over, fikk et mindre og mindre nettverk av venner rundt seg. Hun hadde ingen barn, var ikke gift og gikk ikke i noen religiøs menighet eller lignende. Det viste seg at hun i månedene før hennes død ikke hadde ringt til noen venner eller familiemedlemmer, men derimot ringt til fans som hadde funnet henne via filmkonferanser og nettsider. 

Yvette Vickers ble mer kjent for sin skrekkfilmaktige død enn for livet som B-kjendis - hun gikk fra å være et skrekkfilmikon til å bli et ikon på ensomhet. 

Det er kanskje dumt

av meg å kritisere Facebook. Egentlig er jeg veldig takknemlig for teknologien vi har i dag, og hvis du som leser vil, kan du godt se på det som det nostalgiske anfallet til en gutt som vokste opp på det glade 90-tallet. 
M 
en sosiale medier har enten vi vil det eller ikke avslørt noe: En forbindelse i et sosialt nettverk er ikke det samme som et mellommenneskelig personlig vennskap. 

Av og til er det viktig å huske på å glemme seg selv en stund - og logge av