smakebit på en søndag juli 29. juli

Etter eg las ferdig boka eg har lese dei siste dagane i går, har eg nå teke til på ei bok som eg hadde lese litt over hundre sider i, men aldri fullført. Boka er ganske gammal, og forlaget er dessverre lagt ned for lenge sidan. Boka var litt treig og keisam i starten, men nå har ho tatt seg opp, og eg gler meg til å lese vidare.

Trur ikkje eg gidder å skrive av baksideteksten (og å finne den på nettet, nei). Derfor skriver eg bare smakebiten.

Sophia var taus. Hun følte seg plutselig kald, enda så varm solen var. Det var ikke bare krigstrusselen. Dieter hadde antakelig rett når han sa at de ikke ville slåss - Østerike hadde jo tross alt latt Tyskland få lov til å gå inn og ta over landet deres, og skulle man tro avisene, var de visstnok ganske fornøyd med det også. De jublet for Adolf Hitler da han kjørte inn i Wien og ringte med kirkeklokkene, ikke sant? Nei, det var forandreingen i Dieter som skremte henne. Han kunne vel knapt demonstrert følelsene tydeligere om han hadde sprunget opp og punktert luften med en Nazi-hilsen.

stemmer fra Fortiden av Janet Tanner, side 115

For å forklare litt rundt smakebiten, er det Sophia, bestemora til ein av hovudpersonane i boka, som tenåring under krigen (dette skjer i 1938) som her blir uroa over kjærasten Dieter og hans tydelige sympati med tyskarane. Han tok det nokså ille opp då ho spurte om krigen, og det er grunnen til denne scena her...

En smakebit på søndag er ein spalte Mari på bloggen flukten fra virkeligheten legg ut kvar søndag. For å sjå andre smakebitar kan du gå her.

iAdios!