niande desember: intervju med Eirik Huseby Sæther

Eirik Huseby Sæther er født i frå 1984 i Oslo og drømte om å bli fotballspelar. Han blei henta til rekuttlaget til Vålerenga, men fotballkarieren blei lagt på hylla då han drog inn i militæret. Dessverre blei han skada og måtte byrje på ei anna utdanning. I 2009 var han ferdig utdanna og byrja ved kriminalvakta i Oslo. Debutboka kom i 2012 og heiter Lobotomisten.

Kva handlar boka di om

Lobotomisten skiller seg ut fra den typiske krimboken på det punktet at synsvinkelen i boken er lagt til "den one". I denne boken er hovudpersonen Johannes, en ung mann som har ahtt en streng, religiøs oppdragelse. Faren er pastor i en frikirke og har holdt prekener som "syndere som ska dømmes til helvete". Johannes øsnker å finne ut om synd er noe som kan kureres, og han begynner å studere psykologi for å finne svar. På studiet oppdager han en diagnose som heter seksuell appetitt, som var vanlig på 17 - og 1800-tallet. En gammel lærebok lister opp en rekke metoder for å behandle pasienter som lider av dette. Virkemidlene er blant annet å påføre kulde, smerte, sult og frykt. Johannes bortfører en jente på studiet som han opplever at lider av denne sykdommen, og han ønsker å kurrere henne for å redde henne fra helvete. Når de vanlige kurene ikke virker, bestemmer han seg for å lobotomere sine ofre ved å banke en ishakke gjennom tårekanalen. Dette for å drepe de syndefulle tankene.

Den unge jenta blir meldt savnet hos politiet, og i boken blir handlingen rundt Johannes krysset med politiets etterforskning av denne savnetsaken. Jo nærmere politiet kommer, jo mer skade utfører Johannes.


Kva var det du ville då du skreiv dene boka? Ei bestemt meining du ville ha fram? Noko du vil formidle tydeleg til lesarane, noko samfunnskritisk?

Meningen med denne boken var å lage en krim der morderens motiver ble godt presentert. I en typisk krim skal vi ikke vite hvem morderen er, derfor virker grunnene hans for å begå avskyelige handlinger ganske blasse når han blir avslørt på siste side. Boken tar også for seg psykiatriens historie og viser hvor mye ondskap mennesker har blitt utsatt for, av leger som mener godt og vil gjøre dem friske. 

Kva sjanger vil plassere deg sjølv i?

Jeg skriver i skillet mellom krim og thriller, men med en psykologisk forankring. Det er viktig at en bok skal være introvert og vise følelseslivet og tankene, og ikke bare handlinger.

Kva forhold har du til jul / advent?

Julen for meg er en pause fra hverdagen som gir ro og tid til å lese det andre skriver, noe som ikke er så enkelt å få tid til når man skriver selv. Jeg er ikke noe god på selve oppladningen til juleaften, så det er egentlig denne ene dagen som er jul for meg med middag og hele familien samleg. Tidligere har jeg jobbet de fleste helligdagene bortsett fra juleaften.

Noko du MÅ få med deg når det er advent og jul

Det eneste jeg må få med meg i adventstida, er én julekonsert. Da er på en måte stemningen satt, og jeg har fått min dose med opplegg. Ellers så er julebordene noe jeg aldri sier nei til. Jeg pleier å slenge meg med på minst tre-fire. Sånn sett er adventstida ganske slitsom dagen derpå.

Kunne du tenkt deg å lage ei bok med handling på denne tida av året med eit spesielt fokus på høgtida? Kvifor/kvifor ikkje?

Hvis jeg skulle skrive noe om denne tiden, måtte de være en kriminalnovelle. Advent har jo sin egen dramaturgi med fire lys som tennes og håp og fmailielykke, mue som kan fingere som gode kulisser i en kriminalnovelle. Jeg kommer ut med kriminalnovelle i påskesamlingen til Juritzen forlag til påsken 2013 og likte godt det å knytte en novelle opp til en årstid som de fleste har gode assosiasjoner til. Det gir en god kontrast til "drapet" som setter livet litt i perspektiv. Men det får bli i 2014. Flrst skal påskenovellen ut og min nye roman som følger opp Lobotomisten.

Takk for at du tok deg tid til å bli intervjua, Eirik Huseby Sæther. Min omtale av Lobotomisten er her. Dessverre har eg ikkje fått tid dei siste dagane til å skrive noko, men i dag fekk eg tid. Her er dagens sang: